Redningstjenesten: samvirke og ledelse

I norsk sammenheng er redningstjeneste en offentlig organisert innsats for å redde mennesker fra død eller skade ved en akutt ulykke eller faresituasjon. Den samler ressurser fra offentlige etater, frivillige og private når oppdraget ikke kan ivaretas av de særskilte beredskapsordningene alene. En husbrann eller trafikkulykke som nødetatene håndterer selv, er derfor ikke automatisk en redningsaksjon ledet av HRS eller LRS. Når oppdraget krever flere samvirkepartnere eller særskilt koordinering, må spørsmålet om redningsaksjon avklares tidlig. Brannvesenet løser fortsatt sine fagoppgaver og skal samtidig bidra til et felles mål: redde liv og begrense skade.

Hovedredningssentralen (HRS) leder og koordinerer redningsaksjoner på land, sjø og i lufta, enten direkte eller gjennom lokal redningssentral (LRS). LRS leder og koordinerer normalt landredningsaksjoner. På land er politiets operasjonssentral vanligvis operasjonelt ledd mellom LRS og mannskapene; på innsatsområdet samordner politiets innsatsleder aktørene når politiet er til stede. Innsatsleder brann leder brannvesenets faginnsats, og innsatsleder helse leder helsetjenestens innsats. Brannvesenet kan lede innsatsområdet fram til politiet overtar. Et felles ledelsespunkt gjør det mulig å samordne mål, farebilde og ressursbruk uten at fagansvaret blir uklart.

En redningsaksjon endrer seg ofte raskt. Situasjonsbildet må derfor være felles nok til at aktørene prioriterer samme mål, men oppdatert med informasjonen hver etat trenger. Meld særlig endringer i antall savnede eller skadde, pågående fare, sikre angreps- og evakueringsveier, ressursbehov og hvilke områder som er søkt. Oppgi tidspunkt og kilde når opplysninger kan være usikre. Ved større hendelser samles lederne i innsatslederens kommandoplass (IL-KO), der innsatsen på stedet koordineres. En kort, gjentatt status mellom skadestedet og sentralene hindrer at en tidlig antakelse blir liggende igjen som «fakta» etter at situasjonen har endret seg.

Organiser innsatsområdet etter den faktiske faren og oppgaven. Avklar hvor lederne møtes, hvor nye styrker skal vente, hvor helse kan motta skadde, og hvordan kjøretøy skal komme inn og ut uten å sperre hverandre. Registrer hvem som føres ut og hvor de overleveres, særlig når det finnes flere uttakspunkter. Ved behov kan området deles i sektorer med egne ledere, men oppdrag og rapporteringsvei må fortsatt henge sammen. Rød, gul og grønn sone beskriver ulik fare og behov for beskyttelse; grensen må bygge på situasjonen, ikke på en fast standardavstand. 110 kan angi en innledende sikkerhetsavstand ut fra meldingene, mens innsatsleder brann vurderer sonene på stedet.