USAR og redning ved kvikkleireskred

USAR er en samlet redningskapasitet

Urban Search and Rescue, USAR, omfatter lokalisering og redning av mennesker i sammenraste bygninger, skredmasser og skadde konstruksjoner. Arbeidet kan kreve søk, sikring, teknisk frigjøring og medisinsk behandling samtidig. Et lag med spesialverktøy er ikke alene en komplett USAR-kapasitet.

Brann- og redningsvesen, helsepersonell, hundeførere og helikopterressurser kan ha forskjellige deler av kompetansen. Avklar hva den aktuelle ressursen faktisk kan gjøre, hvordan den varsles, når den kan være operativ og hva den trenger av støtte. Navnet på en gruppe eller en tidligere oversikt bekrefter ikke dagens bemanning og tilgjengelighet.

Denne typen innsats kan være aktuell ved bygningskollaps, jord- og leirskred, eller skadde broer, tunneler og industrielle konstruksjoner. Farene og metodene må tilpasses hendelsen. Erfaringene nedenfor handler særlig om kvikkleireskredet i Gjerdrum 30. desember 2020, og hva det lærte redningstjenesten om førsteinnsats, risikovurdering, søk og utholdenhet.

Kvikkleireskred kan fortsette bakover

Kvikkleire kan miste mye av fastheten når strukturen brytes ned og bli svært flytende. Et skred kan utvikle seg retrogressivt, altså bakover fra området som først raste ut. Masser som er forsvunnet nederst, kan gi grunnlag for videre brudd høyere eller lenger inne i terrenget. Den synlige kanten kan derfor flytte seg.

Det gir tre forskjellige sikkerhetsspørsmål: Hvor kan grunnen fortsatt svikte, hvor kan nye masser bevege seg, og hvordan kan mannskapene komme seg ut hvis forholdene endres? En stående bygning er ikke alene tegn på stabil grunn. Et kart over en kjent kvikkleiresone er heller ikke en ferdig sikkerhetsgrense for den pågående hendelsen.

Be tidlig om geofaglig støtte gjennom etablerte varslingslinjer. NVE kan gi råd og innhente relevant fagbistand, blant annet fra geotekniske miljøer. Del sted, observert utvikling, berørte konstruksjoner, sprekker, vann og planlagte oppgaver. Rådgiveren trenger å vite hva mannskapene faktisk tenker å gjøre.

Gjerdrum: hva som faktisk ble dokumentert

Skredet traff et boligområde om natten, med mørke, sludd, strømbrudd og svært begrenset oversikt. Evakuering av truede boliger og uttak av personer fra skredgropa pågikk parallelt. Ti personer omkom, og evalueringen oppgir 1 620 registrerte evakuerte.

De tre første helikoptrene samarbeidet om søk og redning. To politihelikoptre lokaliserte personer, mens redningshelikopteret fra Rygge hadde heis. 15 overlevende ble hentet ut fra skredgropa, 13 av redningshelikopteret og to av et politihelikopter. Dette var utfallet i akkurat denne hendelsen, ikke en generell kapasitetsnorm for et helikopter.

Været hindret fem av ni utalarmerte helikoptre i å nå fram på første forsøk. Ressursoversikten måtte derfor skille mellom utalarmert og faktisk tilgjengelig. Innsatsen skjedde i en del av landet med stor tilgang på spesialressurser. Planlegging andre steder må bygge på egne avstander, transportmuligheter og værbegrensninger.

Evalueringen fant ikke grunnlag for å si at flere liv kunne vært reddet ved tidligere bakkeinnsats i skredgropa. Rapporten peker samtidig på utfordringer med beslutningsprosesser og risikoforståelse. Begge opplysningene må beholdes: Et læringspunkt om tidsbruk er ikke dokumentasjon på at et annet valg ville gitt flere overlevende.

Førsteinnsatsen: skill oppgavene

Få HRS og de andre sentralene inn i nødvendig SAR-varsling tidlig. Beskriv behovet for kapasitet: heis, natt-/søkesensor, redningsteknisk kompetanse, hund, geofaglig rådgivning eller medisinsk hjelp. «Vi trenger flere» gir et dårligere grunnlag enn en konkret oppgave og ønsket virkning.

USAR-kompetanse var tilgjengelig tidlig i Gjerdrum og bidro til valg av tiltak. Det var også avgjørende at mannskapene kjente hverandre fra samtrening og tidligere hendelser. En lokal plan bør derfor omfatte hvordan første styrke får kontakt med spesialkompetanse før alle forsterkninger har ankommet.

Geofaglige råd og innsatsens risikovurdering må kobles sammen

NVE og geotekniske rådgivere vurderer blant annet grunnforhold og mulig videre skredutvikling. Innsatsledelsen og de deltakende virksomhetene må bruke rådene til å vurdere den konkrete redningsoperasjonen: metode, plassering, antall personer, varighet, sikring, uttak og mulighet for å avbryte.

I Gjerdrum oppsto ulike vurderinger av om og når en bakkeoperasjon kunne gjennomføres. Et viktig læringspunkt var at geofaglig rådgivning ikke skulle forstås som en fullstendig risikovurdering av alle sider ved mannskapenes innsats. En generell beskjed om at «NVE har vurdert området» er derfor utilstrekkelig som begrunnelse for en bestemt arbeidsmåte.

Be om en felles gjennomgang med dem som kjenner skredet og dem som skal utføre redningen:

1. Oppgaven: Hvilke personer eller mulige overlevelsesrom skal nås, og hva er grunnlaget for prioriteringen? 2. Farene: Videre skred, kollaps, synking i massene, vann, tekniske installasjoner og andre forhold ved arbeidsstedet. 3. Metoden: Hvordan laget skal fram, arbeide og komme tilbake. Angi begrensningene i utstyret og kompetansen. 4. Barrierene: Bemanning, oppholdstid, overvåkning, varsling og uttaksberedskap. Si også hva tiltakene ikke beskytter mot. 5. Avbrytelse: Hvilken utvikling eller melding stopper oppdraget, hvordan varsles laget og hvor trekker det seg?

Sikkerhetsarbeidet fortsetter etter oppstart. Flytt ledelse, venteplasser og støttefunksjoner dersom risikobildet endres. ILKO i Gjerdrum måtte flyttes da skredutviklingen kom nærmere området der ledelsen først hadde etablert seg.

Færre eksponerte og kortere opphold kan redusere konsekvens og eksponering, men gir ingen fast prosentvis risikoreduksjon. Frivillighet fra en medarbeider er heller ikke i seg selv dokumentasjon på at et farlig oppdrag er forsvarlig. Restrisiko og grunnlaget for beslutningen må fortsatt håndteres av ansvarlig ledelse.

Evakuering krever kunnskap om både bygg og mennesker

I Gjerdrum måtte beboere vekkes og mange hjelpes ut. Noen satt i rullestol eller hadde andre omsorgsbehov. Låste dører og bortfall av strøm gjorde arbeidet vanskeligere. En beskjed om at folk «skal evakuere selv» traff derfor ikke alle.

Skaff raskt opplysninger om boenheter, besøkende, omsorgsboliger og institusjoner. Meld hva som er kontrollert, hvem som er tatt ut og hvor de er levert. Skill mellom ingen kontakt, antatt tomt og kontrollert tomt. Beboerlister må sammenholdes med reelle opplysninger om tilstedeværelse.

Bygningenes sårbarhet inngikk i prioriteringen under hendelsen. Trehus nær kanten ble vurdert før et større betongbygg. Dette var en situasjonsbestemt beslutning med fagstøtte, ikke en universell regel om at betongbygg alltid kan vente. Grunnbevegelse, bæresystem, faktisk skade, personbehov og tid må vurderes samlet.

Avklar mottaket mens uttaket pågår. Livsviktige opplysninger og nødvendig medisinsk utstyr må følge personer som trenger pleie, uten at leting etter eiendeler forsinker akutt livredning. Se befolkningsevakuering og kommunal oppfølging.

Gjør etterretningen anvendelig for søkelaget

Et søk blir mer målrettet når opplysninger om de savnede kobles til bygningens utforming og skredets bevegelse. Politiets etterretningsarbeid, kart, tegninger, vitner og geofaglige vurderinger må samles til prioriterte områder som laget kan finne igjen.

I Gjerdrum ble hundesøk kombinert med redningsteknisk arbeid. Etter at bygningsmasser var fjernet, kunne hunden søke på nytt og bidra til en mer presis lokalisering. Helsepersonell med relevant kompetanse var tilgjengelig ved innsatspunktet. Dette var et samarbeid mellom fagressurser, ikke en oppgave som én disiplin løste alene.

Gi sektorene entydige navn og oppgaver. Ved funn må nøyaktig sted og det som er gjort følge rapporteringen. En posisjon fra laget er ikke nødvendigvis selve funnstedet. Skill også mellom områder som er sett fra helikopter, undersøkt med hund, åpnet teknisk og fysisk kontrollert.

Framføring og sikring må planlegges for massene på stedet

Skredmasser og bygningsrester kan gjøre vanlig ferdsel umulig. I Gjerdrum ble det etablert særlige adkomster og bruk av sammenkoblede isolasjonsplater for å føre USAR-personell fram over massene. Løsningen ble utviklet for hendelsen og inngikk i et større sikkerhetsopplegg.

Dette skal ikke brukes som en generell oppskrift på gangvei av XPS, armeringsjern eller andre tilgjengelige materialer. Bæreevne, feste, punktlast, underlag, påvirkning fra skredet og evakuering ved svikt må være vurdert av riktig fagkompetanse. En flytevest gjør ikke flytende leire til et vanlig vannredningsmiljø.

Det må finnes en plan for å få et skadd eget mannskap ut, og for hva som skjer hvis hovedadkomsten blir borte. Antall personer inne, oppdrag og kontaktvei må være kjent. I Gjerdrum inngikk inn-/utregistrering, sporingsutstyr, varsling med horn og overvåkning av kanten i opplegget. De enkelte tiltakene erstattet ikke vurderingen av hvor det var forsvarlig å arbeide.

Overvåkning må ha en tydelig mottaker og en handling knyttet til endring. Se dronebruk ved langvarig søk og skredovervåkning. Et bilde alene hindrer verken et nytt skred eller en kollaps.

Luftressurser må passe inn i hele redningskjeden

Heis, transportkapasitet, løft, nattutstyr og søkesensor er forskjellige egenskaper. Beskriv hva som trengs og la HRS, luftressursene og innsatsledelsen avklare løsningen. Et utalarmert helikopter er ikke nødvendigvis framme, flybart i det aktuelle været eller egnet til uttaket.

I Gjerdrum nådde ikke informasjon om planlagt landingsplass for pasientmottak fram til redningshelikopteret. Besetningen valgte et annet sted. Læringspunktet er å få bekreftet mottak og pasientvei, ikke bare tegne et punkt på kartet. Ved flere uttak må helse vite hvor pasientene faktisk kommer.

Utholdenhet omfatter også drivstoff, besetningsbytte og hvor ressursene står mellom oppdrag. Under hendelsen kostet flyging til fylling og venting tid. En framskutt drivstoffbil ble senere en del av løsningen. I egen plan må tilgang, leverandør, riktig produkt, ansvarlig operatør, sikker plassering og tidspunkt avklares. Ikke bruk et generelt anslag for helikopterets flygetid som en garanti for neste oppdrags tilgjengelighet.

Meld all planlagt luftaktivitet og få oppdrag og samordning avklart. Bruk gjeldende nasjonale retningslinjer; en særordning eller lokal frekvens fra Gjerdrum i 2020 er ikke dagens landsdekkende prosedyre. Se droner og samordning med norsk luftfart.

Flere døgn krever en organisasjon rundt søket

Søkelagets kapasitet avhenger av at noen skaffer lys, varme, mat, hvile, strøm, vedlikehold, reservedeler og transport. I Gjerdrum understøttet Sivilforsvaret, frivillige, Forsvaret, private og flere etater innsatsen. Deltakelse utenfor selve skredgropa var en forutsetning for at arbeidet inne kunne fortsette.

Be om funksjoner og gi dem en plass i organisasjonen. Avklar hvem som tar imot nye lag, hvem som gir siste risikobilde, hvor utstyret klargjøres og hvem som ordner avløsning. Beskytt også ordinær beredskap i kommunene som avgir ressursene.

Forsvarets bidrag kan omfatte langt mer enn ekstra mannskap: kartproduksjon, ingeniørkapasitet, transport, samband eller annen spesialstøtte. Behov, tilgjengelighet, fullmakter og riktig anmodningsvei må avklares gjennom ledelseslinjene. Skill mellom redningsoppgaver og oppgaver som vakthold eller annen politibistand; et felles hendelsesnavn gjør ikke alle oppdrag rettslig og operativt like.

En stor ILKO må gi relevante fagfolk tilgang uten at alle deltar i hver beslutning. Bruk delledere og støttefunksjoner, og gi korte oppdrag og tilbakemeldinger. Hold forbindelsen til sentralene og den operasjonelle ledelsen i gang også når stab og redningsledelse er etablert. Mange kompetente personer på samme sted er ingen garanti for rask informasjonsflyt.

Overgang til SEAO og videre oppfølging

Muligheten for overlevelse må vurderes med relevant medisinsk og redningsteknisk kompetanse. Luftrom i bygningsrester, beskyttelse mot kulde og situasjonen rundt den savnede kan ha betydning. Et område uten synlige livstegn er ikke alene grunnlag for å avslutte det livreddende søket.

Overgang til søk etter antatt omkomne, SEAO, er en egen beslutning gjennom ansvarlig redningsledelse og politi. Formål, risikotoleranse, ressursbruk og videre organisering må avklares. Det er ikke bare et nytt navn på uendret innsats.

Kommunens oppfølging av evakuerte og svikt i tjenester fortsetter. Før ressurser trekkes ut, må gjenværende sikring, overvåkning, vakthold, adkomst og kontaktpunkter være overlevert til dem som faktisk skal ivareta oppgavene. «Kommunen overtar» er for upresist uten en konkret avklaring av ansvar, kapasitet og videre støtte.

Bruk erfaringene i lokal øving

Ta utgangspunkt i et relevant område og faktisk beredskap. La første styrke håndtere mangelfulle opplysninger, natt, stengte adkomster og bortfall av en planlagt helikopterressurs. Gi geofaglig rådgiver og redningsteknisk fagperson forskjellige opplysninger som må sammenstilles før en plan godkjennes.

Øv hvordan personopplysninger blir til prioriterte søksområder, og hvordan et funn flytter neste oppgave. La kommunen delta med mottak, institusjonsbehov og kritisk infrastruktur. Prøv avløsning av både søkelag og ledelse, og avslutt med en reell overlevering av restoppgaver.

Etter øvelsen bør hvert læringspunkt få ansvarlig funksjon og et konkret tiltak i plan, materiell eller trening. Se øvelser i brannvesenet, redningstjenestens organisering og snøskred for tilgrensende oppgaver.