Droner som støtte ved innsats

Gi dronen en konkret oppgave

En drone kan gi innsatsleder utsyn over en side av objektet som ikke er synlig fra kommandoplassen. Den kan også vise om en stråle treffer, hvor personell og kjøretøy står, og hvor et søk bør prioriteres. Nytten avhenger av at noen innhenter, tolker og formidler opplysningene mens innsatsen pågår.

Start med spørsmålet laget trenger svar på: «Vis baksiden og utgangene», «kontroller hvor strålen treffer» eller «søk langs vrakfeltet etter personer». «Gi oss dronebilder» er en lite presis bestilling. Avtal også hvem som mottar bildet og hvem som melder funn når innsatsleder er opptatt med andre oppgaver.

Hva ble undersøkt ved flybrann og havari?

En amerikansk fagrapport fra 2024 beskriver tre forsøksfaser. Først ble forskjellige droner og kameraer prøvd over simulerte havaristeder i dagslys, deretter i dagslys, skumring og mørke. Forskerne sammenlignet både opptaket lagret i dronen og videobildet som faktisk nådde mottakeren.

Til slutt ble droner brukt under 17 øvingsscenarioer med levende ild ved et treningssenter for flybrann. Innsatslederne fikk et nettbrett med direktebilder og kunne be om bestemte utsnitt. Forskerne vurderte opptakene sammen med ledernes tilbakemeldinger. Det ga erfaring om brukbarhet og begrensninger; det var ikke en kontrollert sammenligning som beviste en bestemt reduksjon i skadde, slokketid eller personellbehov.

Forsøkene viste størst nytte ved sammensatte hendelser med stort område og flere samtidige oppgaver. Erfaringene kan brukes når norske brannvesen trener på situasjonsbilde og informasjonsflyt. Flygeregler, amerikanske forsøksavstander og bemanningsoppsett må vurderes særskilt og kan ikke overtas som norsk standard.

Oppgaver som ga nyttig informasjon

Se om middelet treffer

Fra førerplass kan egen vann- eller skumstråle sperre utsikten mot treffpunktet. I flybrannøvelsene ga dronens sidevinkel bedre oversikt over dette. Bildet kunne brukes til å korrigere plassering og retning framfor å fortsette med en stråle som ikke nådde riktig.

Meld hva som faktisk sees: «Strålen treffer bakken foran motoren» eller «skroget skjermer området på motsatt side». Skill dette fra en konklusjon om at brannen er slokket. Et synlig dekket område er ikke dokumentasjon på riktig skumkvalitet eller beskyttelsestid. I ett av forsøksoppsettene var både drivstoffutslippet og skumpåføringen simulert med vann; den øvelsen prøvde oversikt og tilførsel, ikke skummets slokkeegenskaper.

Finn folk uten å erklære området tomt

I en øvelse lå sju dukker rundt et havarert fly, flere på motsatt side av en høyde. Innsatsleder kunne se én fra sin posisjon, mens dronen raskt ga oversikt over alle sju. Dette illustrerer nytten av en annen synsvinkel. Det er ikke et løfte om at en drone finner alle i terreng eller under virkelige røyk-, lys- og værforhold.

Meld funnet med plassering og kjennetegn som bakken kan bruke. «Mulig person bak vingen, ved den lyse kassen» er mer anvendelig enn «ser noe varmt». Et område uten synlige personer kan fortsatt ha folk skjult av vegetasjon, konstruksjoner, vrakdeler eller terreng. Søksoversikten må skille mellom observert fra lufta, mulig funn og kontrollert på bakken.

Følg varme på flater

I en øvelse med fly i en bygning viste termisk kamera en varmesignatur som økte øverst på en metallport. Dronen kunne følge endringen uten at innsatsleder flyttet seg. Kameraet viste ikke hva som befant seg inne i bygningen. Tilsvarende kan varme på et flyskrog gi et sted å undersøke, men ikke alene fastslå forholdene i kabinen.

Se varmesignaturen sammen med vanlig kamerabilde, røyk, objektkunnskap og meldinger innenfra. En endring kan være grunn til ny vurdering eller en målrettet undersøkelse. Den er ikke alene en ordre om å åpne eller ventilere. Slike tiltak må inngå i den samlede innsatsplanen.

Vanlig kamera og varmekamera utfyller hverandre

Vanlig kamera gir form, plassering og detaljer. Termisk kamera kan gjøre varmeforskjeller synlige i mørke og enkelte situasjoner med dårlig sikt. Begge har begrensninger. Røyk, vann, avstand, synsvinkel og store varmeforskjeller kan gjøre små detaljer vanskelige å oppfatte.

Et sammenslått bilde med konturer fra vanlig kamera over varmekameraet så tydeligere ut enn det termiske bildet alene. Fordelen ble svakere i mørke. En skarp kontur i et slikt bilde betyr derfor ikke at varmesensoren selv har registrert tilsvarende detalj. Lær laget å kjenne forskjellen mellom vanlig bilde, termisk bilde og kombinasjonsvisning.

Optisk zoom var nyttig for å undersøke detaljer fra avstand. Men et nært utsnitt skjuler samtidig omgivelsene. Veksle mellom oversikt og detalj, og opplys hvilken del av objektet bildet viser. Samtidig visning av vanlig og termisk bilde var nyttig i forsøkene, så lenge skjermstørrelsen lot observatøren lese begge.

Forskeranbefalinger er utgangspunkt for utprøving

Forskerne anbefalte minst 720p, altså 1280 × 720 piksler, i direktebildet fra vanlig kamera og 640 × 512 i varmekameraet for denne bruken. De anbefalte også jevnt bilde med omtrent 30 bilder per sekund eller tilsvarende oppdatering. Dette er anbefalinger fra det undersøkte oppsettet, ikke norske minstekrav eller en garanti for å finne personer.

For eget utstyr er den viktigste prøven om mottakeren klarer den aktuelle oppgaven ved realistisk avstand, lys og forbindelse. Et høyt pikselantall hjelper lite dersom utsnittet er feil, overføringen bryter eller skjermen ikke kan leses i dagslys.

Test hele veien fra kamera til innsatsleder

I øvelsene oppsto avbrudd i den trådløse overføringen. Innsatsleder måtte da bruke egne observasjoner eller radiomeldinger fra droneflygeren. Dette bør være innarbeidet før hendelsen: Hvem sier fra når bildet stopper, og hvilke opplysninger meldes over sambandet?

Prøv løsningen fra de faktiske oppstillingsstedene. Kontroller overføring, skjerm i sol og mørke, strømforsyning og betjening med aktuelt utstyr. Avklar også hvem som får se bildet. Det er ikke gitt at 110-sentral, kommandoplass og droneflyger automatisk har samme visning.

Et bilde som har fryst, kan se troverdig ut. Kontroller at det fortsatt er direkte, særlig før informasjonen brukes til å flytte biler, sende fram et lag eller vurdere en endring i brannbildet. Opplys tidspunkt dersom et skjermbilde eller opptak brukes i stedet for direktevideo.

Er dronen tilgjengelig på den aktuelle vakten?

En drone som brukes av forebyggende personell i arbeidstiden, er ikke uten videre en døgnkontinuerlig innsatsressurs. Avklar hvem som kan varsles, hvem som har nødvendig kompetanse og tillatelser, og hvordan utstyret blir med til hendelsen. Kontroller tilgang til lokalet, batterier, kontrollenhet og løsningen for bildeoverføring.

Prøv gjerne en tenkt utalarmering om natten med de personene som faktisk er tilgjengelige. Hvor lang tid går det før nyttig informasjon kan leveres, og hvilken oppgave mister eventuelt personen som blir droneflyger? Først da kan dronen plasseres realistisk i beredskapsplanen.

Droneberedskap krever folk, tid og værmargin

En flygeklar drone i bilen og en drone i en koffert med løse deler er to forskjellige ressurser. I utprøvingen likte deltakerne rask klargjøring og få deler. Større løsninger kunne gi bedre bilder og fleksibilitet, men krevde mer montering. Vurder hele tiden fra bestilling til et nyttig bilde er hos riktig mottaker.

Flygeren må kunne konsentrere seg om flygingen. Avklar hvem som tolker bilder, formidler funn og avløser. Dronen må ikke regnes som en gratis ekstraressurs dersom flygeroppgaven samtidig tar en nødvendig person fra slokking eller redning. Et kamera erstatter heller ikke personell som skal hjelpe ved en utgang.

Vurder vind, kast, temperatur, nedbør, røykplume og oppstigende varme mot produsentens begrensninger og operatørens prosedyrer. En IP-betegnelse betyr ikke at alt utstyr er støvtett eller tåler all nedbør. Kamera, drone, kontrollenhet og øvrige komponenter må vurderes hver for seg. Flygetid i databladet er heller ikke lik nyttig observasjonstid med vind, nyttelast og nødvendig returreserve.

Av 20 planlagte scenarioer i den siste forsøksfasen ble tre gjennomført uten drone: to på grunn av lavt skydekke og dårlig sikt, ett på grunn av tekniske problemer. Planen må derfor fungere også når dronen ikke kan fly eller mister forbindelsen. Avtal batteribytte og meld kommende avbrudd i observasjonen i tide.

Samordning med norsk luftfart

Brann- og redningsoppdrag med drone kan omfattes av nasjonale regler om sivil statsluftfart. At oppdragsgiveren er offentlig, gjør ikke enhver innkjøpt flygetjeneste til statsluftfart. Operatøren må ha avklart hvilket regelverk og hvilke tillatelser som gjelder for operasjonen.

Flyging i et innsatsområde må være tillatt og samordnet med ansvarlig innsatsledelse. Ved søk og redning har HRS en sentral rolle i godkjenning og koordinering av luftressurser. Generell deltakelsesavtale gir ikke automatisk tillatelse til hver flyging. Droner har vikeplikt for bemannet luftfart. Samtidig bruk med helikopter krever at vilkårene for den aktuelle operasjonen er oppfylt og at sikker atskillelse er avklart; en uformell beskjed om at «vi flyr lavt», er ikke nok.

På en lufthavn må flygingen i tillegg avklares med den aktuelle lufttrafikktjenesten og lufthavnens rutiner. Avtal kontakt og hvordan dronen tas ned når annen trafikk trenger området. Dette må være planlagt før en luftambulanse eller et redningshelikopter dukker opp.

Automatiske personmarkeringer og drone fra beredskapsboks

Programvare kan markere objekter som ligner mennesker eller andre søkemål. Det kan hjelpe observatøren med å prioritere utsnitt i store bildemengder. Markeringen er en tolkning av det kameraet viser. Den må bekreftes, og fravær av markering kan ikke brukes som bevis på at området er tomt.

Før logg over plassering, tidspunkt, observasjon og videre kontroll. Et koordinatfestet symbol på et delt kart bør ha kjent betydning: mulig funn, bekreftet person eller ressursens egen posisjon. En sammenslått kartvisning garanterer ikke at systemet skiller riktig mellom mannskap og savnet person. Avklar begrepene før flere etater tolker samme symbol ulikt.

En drone i en fast beredskapsboks kan redusere deler av klargjøringen. Det er fortsatt en luftoperasjon med ansvarlig operatør, kompetanse, tillatelser, værgrenser og behov for samordning. Flyging utenfor synsrekkevidde kan ikke etableres bare ved å kjøpe boksen og ta et kort tilleggskurs. Operasjonen må være dekket av gjeldende regelverk og nødvendige tillatelser.

Prøv hele kjeden fra varsling til et brukbart bilde hos mottakeren: strøm og nett, åpning av boksen, flyging, overføring, tolkning og eventuell avbrytelse for bemannet luftfart. Test også når dronen skal bli stående. Automatisk start må ikke innarbeides som standard ved enhver hendelse uten at vilkårene for den aktuelle operasjonen er avklart.

Øv på informasjonen som skal endre en beslutning

Bruk et egnet øvingsområde og flyging innenfor operatørens tillatelser. Bygg øvelsen rundt spørsmål laget faktisk trenger svar på:

1. Skjult side: La innsatsleder ha begrenset utsyn. Kan dronefunnet meldes så presist at riktig lag finner fram? 2. Middeltilførsel: Bruk et kontrollert øvingsoppsett til å undersøke treffpunkt fra ulike vinkler. Hva vises fra førerplassen, og hva vises ovenfra? 3. Personsøk: Legg ut markører i både synlige og skjermede posisjoner. Sammenlign med etterfølgende kontroll på bakken og diskuter hva luftbildet ikke kunne vise. 4. Bortfall: Stans bildeoverføringen som en avtalt øvelseshendelse. Oppdager mottakeren det, og fortsetter informasjonsflyten over sambandet? 5. Avbryt flygingen: Øv meldinger og handlinger ved behov for bemannet luftressurs eller vær som passerer den avtalte grensen.

I evalueringen bør dere notere hvilket funn som faktisk påvirket oppstilling, søk eller annen prioritering. Mange minutter video er ikke i seg selv en vellykket droneinnsats. Målet er at riktige opplysninger når rett person mens de fortsatt er aktuelle.

Se også flybrann og havari, lufthavnberedskap og vindusmelding.