Øvelser i brannvesenet

Start i BrannROS, beredskapsanalysen og erfaringer fra egne hendelser og tidligere øvelser. Velg ferdigheter og hendelsestyper som innsatsstyrken må håndtere i sitt område, også sjeldne oppdrag med store konsekvenser. Skriv et konkret øvingsmål: Hva skal laget kunne gjøre bedre etter øvelsen, og hvordan skal det vises? Skill mellom grunnleggende ferdighetstrening, der et håndgrep eller utstyr prøves, og innsatsøvelse, der ledelse, samband, samvirke og ressursbruk skal fungere sammen. Tilpass vanskelighetsgrad til personellets kompetanse og tilgjengelig utstyr.

Avklar øvingssted, sikkerhet, roller, tidsramme, materiell, samband, observatører og hvordan øvelsen skal stanses ved en reell hendelse. Lag et scenario som gir deltakerne informasjon i samme rekkefølge som på et oppdrag, slik at de må vurdere og prioritere selv. For en praktisk øvelse bør det også være klart hvilke handlinger observatørene skal se etter, for eksempel første situasjonsmelding, innsatsordre, vannforsyning, søkeområde og avbruddskriterier. Når flere etater eller nabobrannvesen inngår i den reelle beredskapen, bør også varslings- og samarbeidsveien øves.

Velg øvingsform etter hva dere vil finne ut. I en diskusjonsøvelse kan ledere og fagpersoner prøve ansvar, prioritering og planverk gjennom et scenario uten å sette tiltak i verk. En funksjonsøvelse lar laget gjennomføre en avgrenset oppgave, for eksempel utalarmering, samband, pumpeoppstart eller overføring til reserveløsning. En spilløvelse legger til et motspill som gir meldinger fra en simulert omverden, slik at beslutninger, informasjonsflyt og samvirke kan prøves over tid. I en fullskalaøvelse utfører mannskapene også praktisk innsats med vanlig utstyr. Øvingsformene kan kombineres, men målet må være klart før formen velges.

Skriv i evalueringen hva øvelsen faktisk testet. En borddiskusjon kan vise at to ledere tolker en innsatsplan ulikt, men ikke at sambandet eller kjøretøyet fungerer ute i terrenget. En funksjonsprøve kan vise om reservepumpe starter og leverer vann, men ikke alene om flere etater får et felles situasjonsbilde. En fullskalaøvelse kan prøve hele kjeden, men også den styres av scenarioets avgrensninger og sikkerhetstiltak. Skill derfor mellom antatte, observerte og uprøvde deler av beredskapen, og velg neste øvelse ut fra hullene som står igjen.

Samle observasjoner umiddelbart etter øvelsen: Hva var målet, hva skjedde, hvorfor, og hva må gjøres annerledes? Skill mellom feil hos en deltaker og svakheter i plan, instruks, samband eller utstyr. Skriv læringspunkter så konkret at noen kan få ansvar og frist for oppfølging. Prøv deretter om endringen virker i neste øvelse eller reell innsats. Oppmøte alene viser ikke at kompetansen er vedlikeholdt; dokumenter både deltakelse, funn og hvordan forbedringer er fulgt opp i virksomheten.

For en leksjon eller ferdighetsøvelse bør instruktøren skrive ned tema, deltakernes utgangspunkt, læringsmål, tid, sted, nødvendig bekledning, materiell og eventuelle referanser. Innled med hva mannskapene skal lære og hvorfor ferdigheten trengs i innsats. Legg hoveddelen opp slik at de får prøve handlingen selv og får tilbakemelding underveis. Avslutt med en kort kontroll av om målet er nådd, og noter hva som bør endres neste gang. Et slikt enkelt opplegg gjør øvelsen lettere å gjenta med samme kvalitet på andre vaktlag.

Øvingslederen må vurdere risikoen i selve øvelsen, ikke bare hendelsen som øves. Avklar roller, antall deltakere, bekledning, verneutstyr, øvingsområde, materiellkontroll og hvem som kan stoppe øvelsen. Merk tydelig forskjellen mellom simulerte meldinger og en virkelig nød- eller sikkerhetsmelding. Ved varme, røyk, høyde, vann eller trafikk må sikkerhetstiltak og reservekapasitet stå i forhold til belastningen. Kontroller utstyret før start og gjør klart hvordan personell og materiell skal tilbakeføres etterpå. En god øvelse skal avdekke svakheter uten å påføre mannskapene unødig risiko.