Skadested og samvirkeNivå: Befal

Øvingsplan og dokumentasjon av kompetanse

Bruk risiko og beredskapsanalyse til å velge oppgaver. Dokumenter hvordan øvelsen ble gjennomført, hva den viste og hvem som følger opp når vaktlaget trenger mer trening.

På denne siden

Befaring som prøve på første innsatsordre

Velg et bygg med flere like rom og et tilstøtende bygg eller en annen brannseksjon. La en instruktør spille 110-operatør først og kjentperson ved oppmøte. Gi laget en melding om synlige flammer og at ingen er meldt savnet. Kjentpersonen kan ha sett brannen utenfra uten å ha oversikt over hvem som er inne. La utrykningsleder skille hva som er observert fra hva som gjenstår å avklare.

Bruk en kort runde rundt objektet til å identifisere angrepsveier, mulig spredning, seksjonsgrense og hvor et basepunkt kan plasseres. Oppgi hvilke sider som er sett, og hva som skjuler resten. Be utrykningsleder gi ankomstmelding, sette i gang tiltak som kan begynne med tilgjengelig mannskap og formulere et mål laget kan kontrollere underveis. Et mål kan være å holde forbindelsen til nabobygget fri for røyk mens brannen avgrenses. Les innsatsordren høyt, og la røykdykkerlaget peke ut hvilken dør og hvilket område den gjelder. Avslutt øvelsen der beslutningene tas, med befaring og gjennomgang ved samme inngang.

Bilbrann i carport mellom boliger

Start med røyk fra bil i carport og fare for spredning til begge boliger. La kjentpersonen fortelle at den ene boligen har hybel, og at det kan stå en propanflaske i en bod. Gi opplysningen om antall personer registrert på adressen etter at første ordre er gitt. Be utrykningsleder avklare hva man vet om hvem som faktisk var i huset, hvilke separate innganger som finnes, og hvor røyk kan spre seg ved kledning, takfot og etasjeskille.

La røykdykkerlaget lese tilbake hvilken bolig og inngang oppdraget gjelder. Be utegruppa vurdere spredning og meldinger fra naboer samtidig. I neste runde endrer instruktøren én opplysning, for eksempel at røyk kommer ut fra etasjeskillet. Vurder om det endrer innsatsmål, retrett, ressursbehov eller hvem som følger naboboligen. Ved overlevering til neste leder skal en enkel skisse vise adkomst, mulig spredningsvei og hvilke boenheter som er undersøkt.

Mål tiden fra bilen til laget har kontroll på døra

Bruk en godkjent øvingsdør som representerer dør, karm og låsing dere kan møte i innsatsområdet. Kjør først med verktøyet klart ved døra. Start neste runde fra bilen med ordinær plassering av utstyret. Registrer tiden til laget står klart ved døra, tiden til den er åpnet, og om laget fortsatt kan styre åpningen etterpå. Noter svingretning, verktøy, verneutstyr og om deltakerne har sikt. En ny gjennomføring med samme rigg gjør det lettere å se om forbedringen skyldes verktøyhåndtering, fordeling av arbeid eller kortere vei fram.

Ved en scenarioøvelse bør instruktøren også se etter om verktøy og mannskaper etterlater plass til slange og retrett. Avklar når en lås skal forseres, når døra åpnes, og hvem som kontrollerer den. Forsering som bryter selve åpningen og en dør som holdes lukket frem til klarsignal kan gi ulike luftveier. Gi strålerørfører og røykdykkerleder beskjed om dørstillingen. Øv med de avtalte sikkerhetsrammene for riggen.

Hva øvelseskravet faktisk sier

Brann- og redningsvesenforskriften § 25 krever en årlig øvelsesplan basert på ROS- og beredskapsanalysen. Øvelsene skal variere i type og omfang slik at hendelsene som har betydning for organisering, bemanning og utstyr, blir øvd over tid. Dette omfatter også ledelsesfunksjoner og samvirke med 110-sentralen, andre nødetater og aktuelle aktører. Forskriften setter ikke ett nasjonalt tall for hvor mange øvelser alle brannvesen må ha. Omfanget må begrunnes i oppgavene og risikoen lokalt, i tillegg til særskilte krav for tjenester som røykdykking.

Øvelsesdokumentasjonen skal svare på hvorfor, hva og hvordan det ble øvd, hvem som deltok, hva evalueringen viste og hvordan læringspunktene skal følges opp. Dersom en øvelse avdekker at ingen får kontakt med 110 i et aktuelt sambandsscenario, er det ikke nok å skrive «samband øves mer». Beskriv hvilken løsning som sviktet, hvem som undersøker årsaken, hva som endres, og når endringen prøves på nytt. Ta 110 med i evalueringen når feilen eller forbedringen gjelder begge ender av kommunikasjonen.

Forskriftens § 26 gjelder læring etter reelle hendelser. Brannvesenet skal ha et system for å evaluere, dele og motta erfaringer og dokumentere hvordan relevante læringspunkter tas i bruk. Det kan føre til endret innsatsplan, nytt utstyr, annen opplæring eller en øvelse som prøver tiltaket. Ta også med det som fungerte godt, og hvorfor det fungerte. Læring er først synlig når praksis endres eller en god praksis er bekreftet og kan gjentas.

Fra å kjenne utstyret til å mestre oppgaven

Bruk presise mål når en ferdighet skal læres eller vedlikeholdes. Det er forskjell på å kunne forklare et strålerør, legge ut og bruke det uten hjelp, og få samme oppgave til å fungere når adkomsten er trang og meldinger kommer samtidig.

  • Kjenne og forklare: Mannskapet finner utstyret og forklarer funksjon, begrensninger og aktuelle farer. Spør også hvorfor en annen metode kan være bedre i situasjonen.
  • Utføre under veiledning: Instruktøren viser, deltakeren prøver og får korrigering før feil blir en innarbeidet vane.
  • Utføre selvstendig: Deltakeren løser oppgaven uten løpende hjelp. Se etter kontrollpunkter, riktig rekkefølge og om vedkommende selv oppdager feil.
  • Mestre under belastning: Legg til tidspress, redusert sikt eller samhandling når grunnferdigheten er på plass og øvingen kan gjennomføres forsvarlig. Da blir det synlig om ferdigheten tåler forstyrrelser.

Ikke øk vanskelighetsgraden bare for å gjøre øvelsen dramatisk. Et lag som ikke finner riktig overgang eller får pumpen i drift, trenger først å rette grunnferdigheten. Bruk korte repetisjoner med tilbakemelding, og prøv deretter ferdigheten i en samlet oppgave. Instruktøren må vite hvilke deler deltakeren skal gjøre selv, og når veiledning er en planlagt del av opplæringen.

Internopplæring: dokumenter ferdigheten, ikke bare oppmøtet

I utdanningsløpet med internopplæring, nettbasert brannvernkurs og grunnkurs skal opplæringen i eget brannvesen være systematisk. Kursplanen for internopplæring fra Brann- og redningsskolen omfatter både kunnskap og praktiske ferdigheter. Nettkurset og dokumentert internopplæring er forutsetninger for grunnkurset. Brannsjefen eller opplæringsansvarlig følger opp gjennomføringen, og oppnådde mål attesteres i kandidatens opplæringsbok.

Et viktig planleggingspunkt er tidsrammen: Brann- og redningsvesenforskriften § 37 krever gjennomført relevant yrkesutdanning innen to år fra tilsetting. Planlegg derfor kursløpet samlet. «Inntil to år internopplæring» må ikke forstås som to års ventetid før man begynner å planlegge grunnkurset. Avklar utdanningsvei, tidligere godkjenninger og aktuelle kurs med arbeidsgiver og skolen.

Gjør målene gjenkjennbare på egen stasjon

Kursplanen krever blant annet bruk og vedlikehold av eget slangeutstyr, strålerør, armatur og kuplinger. Da er det den faktiske bilen og stasjonens materiell som må inngå. Et bilde av en annen koblingstype eller en demonstrasjon av en pumpe man aldri skal betjene, kan støtte forståelsen, men erstatter ikke innøving av eget oppsett.

Sett opp en enkel oversikt for hver deltaker: Hvilket mål gjelder? Hva er gjennomgått i teorien? Hva er prøvd praktisk, og med hvilket materiell? Hva utfører deltakeren selvstendig, og hva krever fortsatt veiledning? Neste økt kan da rette seg mot ferdigheten som mangler. Signaturen i opplæringsboken bør bygge på at målet er vurdert nådd, ikke bare at kandidaten var til stede på en kveld med riktig overskrift.

Kunnskap om organisasjon og forebygging hører også med. La kandidaten forklare hvem som har ansvar for byggets brannsikkerhet, hva som er eierens og brukerens oppgaver, og hvordan operative observasjoner bringes videre i eget brannvesen. Brannskiller som står åpne og gjentatte problemer med adkomst kan være relevante både for innsatsplanlegging og forebyggende arbeid.

Tre oppgaver som gjør utstyrskunnskapen synlig

Disse oppgavene er forslag til lokal gjennomføring av læringsmålene, ikke egne nasjonale prøver eller faste beståttgrenser. Bruk produsentens veiledning, lokale arbeidsmåter og sikkerhetstiltak.

1. Fra bilens skap til fungerende strålerør. La deltakeren hente riktig slange, armatur og overgang, sette sammen avtalt utlegg og forklare vannveien. Kontroller at deltakeren kjenner betjeningen og begrensningene til strålerøret som faktisk er valgt. Avslutt med rengjøring, kontroll og tilbakeføring. En som får vann i øvingsfeltet, men legger defekt utstyr tilbake på bilen, har ikke vist hele arbeidsoppgaven.

2. Fra pumpeskilt til vann ved angrepspunktet. La deltakeren finne pumpens ytelsesopplysninger og forklare aktuelle benevnelser. Sett opp et forgrenet utlegg med kjent lengde og høydeforskjell. Be om en begrunnet vurdering av vannføring, trykktap og nødvendig utgangstrykk før oppsettet kontrolleres i praksis. La deltakeren også forklare hvordan sugeledningen tømmes for luft ved bruk fra åpen vannkilde. Kursplanens mål om seriekjøring kan prøves som en egen oppgave, der plassering og samvirke mellom pumpene må begrunnes. Se brannpumpe for den tekniske gjennomgangen.

3. Fra valgt verktøy til klart materiell etter bruk. Gi en avgrenset oppgave med stasjonens frigjøringsverktøy eller motoriserte redskap. La deltakeren velge utstyr og forklare hvordan arbeidsområdet og lasten skal sikres før bruk. Instruktøren observerer betjening, kommunikasjon og når deltakeren stopper for å avklare noe. Ta med etterkontroll og melding om feil; verktøyet skal kunne brukes av neste lag. Oppgaven bør tilpasses deltakerens opplæringsnivå, ikke starte med et komplisert havariscenario.

Førstehjelp og skadebegrensning skal også utføres

Førstehjelpsdelen omfatter mer enn å kunne gjenfortelle ABCDE. Kursplanen har praktiske mål for primærundersøkelse, HLR, pasientprioritering, sideleie, spjelking og første tiltak ved sår- og brannskader. Egen hjertestarter inngår der den finnes. Velg relevante øvingsoppsett og gjeldende faglige framgangsmåter; kursplanen angir hva som skal læres, ikke en komplett behandlingsprosedyre.

La laget også vise hvordan pasientobservasjoner og utførte tiltak formidles ved overlevering. Behold skillet mellom brannvesenets førstehjelpsoppgaver og behandling som krever annen kompetanse eller avklaring. Et gjennomført teorikurs viser ikke alene hvordan laget fungerer med eget utstyr og en pasient som endrer tilstand.

Olje- og kjemikalievern og restverdiredning må få praktisk plass. Kursplanen legger blant annet opp til bruk av kommunens oljevernutstyr og enkle tiltak ved røyk- og vannskade under ledelse. Det er et annet ferdighetsnivå enn selvstendig håndtering av en ukjent kjemikalieulykke. Prøv identifikasjon, valg av egnet utstyr, lokale sårbare områder og hvem som leder oppgaven. Ikke gjør et overordnet læringsmål om nøytralisering til en generell tillatelse til å blande kjemikalier.

Tre emner må følges opp lokalt

Kursplanen framhever arbeidsgiverens ansvar for Nødnett, overflateredning og PLIVO, og at opplæringen skal dokumenteres i opplæringsboken. Disse emnene skal være gjennomgått før grunnkurset. De er ikke noe man bare kan regne med at skolen ordner etterpå.

Alle Nødnett-brukere skal ha opplæring før utstyret tas i bruk. Prøv derfor betjening og lokalt sambandsreglement med den terminalen og de talegruppene personellet skal bruke. For vannrelaterte hendelser må opplæring og beredskap passe oppgavene som risikoanalysen viser behov for. Et nettkurs alene viser ikke praktisk redningsferdighet i vann. PLIVO krever kjennskap til gjeldende prosedyre og trening med relevante samarbeidspartnere. Et kursbevis må følges av en arbeidsmåte som fungerer lokalt.

Grunnopplæring og senere øvelser bør henge sammen: Dokumenter hva den nye medarbeideren faktisk kan, og bruk denne oversikten videre når vaktlaget skal vedlikeholde ferdighetene eller får nytt utstyr.

Kontroller bredden i øvingsåret

En kursplan kan brukes som huskeliste over fagområder som lett faller ut av den lokale treningen. Velg de oppgavene tjenesten faktisk skal kunne utføre, og prøv dem med eget materiell og lokale forutsetninger. Eksemplene nedenfor er forslag til observerbare mål, ikke en ny nasjonal minsteliste.

Fagområde og et mulig praktisk kontrollpunkt
FagområdeHva kan instruktøren se etter?
Brannfysikk og ventilasjonLaget forklarer hva en åpning, vind eller vifte kan endre, og samordner tiltaket med innsatsen.
Bygg og skjult spredningMannskapet finner brannskiller og sannsynlige spredningsveier og begrunner hva som må undersøkes.
Vann og slokkemidlerLaget setter sammen et forgrenet utlegg, vurderer høydeforskjell og trykktap og kontrollerer ytelsen ved strålerøret.
Tilkomst og redningsverktøyRiktig verktøy velges, arbeidsområdet sikres og utstyrets begrensninger forklares før bruk.
RøykdykkingOppdrag, søk, samband, luftkontroll, retrett og nødprosedyrer gjennomføres som en sammenhengende oppgave.
Trafikkulykke og pasientKjøretøyets energikilder inngår i sikringen, og frigjøring samordnes med vurdering og livreddende tiltak.
Tau, vann og isLaget arbeider innenfor egen kompetanse, velger egnet utstyr og viser hvordan egenredning eller kameratredning skal fungere.
Ras og klemskadeUsikrede objekter og behov for stabilisering oppdages før søk, løft eller frigjøring starter.
Farlige stofferStoffopplysninger, måleutstyr og verneutstyr brukes til å begrunne avsperring, innsats og dekontaminering.
DyreredningLaget innhenter hjelp fra eier eller veterinær og planlegger håndtering og flyttevei ut fra dyrets reaksjoner.
RestverdiredningTiltak mot vann-, røyk- og andre følgeskader inngår, samtidig som mulige spor til etterforskningen ivaretas.
Ledelse og arbeidsmiljøOppgaver og meldinger blir forstått, fare blir meldt, og laget følger rutiner for eksponering, ren/skitten sone og oppfølging.

Det er ofte nyttig å kombinere to mål som henger sammen: vannforsyning og slokking, frigjøring og pasienthåndtering, eller søk og samband. Behold likevel få nok observasjonspunkter til at instruktøren kan gi konkret tilbakemelding til hver deltaker. En øvelse der alle var travle, kan fortsatt ha gitt lite trening til den som trenger det mest.

Fem scenarioer som prøver mer enn selve slokkingen

Disse forslagene bygger på tenkte hendelsesforløp i en norsk beredskapsanalyse. De er øvelsesgrunnlag, ikke beskrivelser av faktiske ulykker eller en nasjonal bemanningsnorm. Tilpass dem til egne oppgaver, utstyr og avtaler. Start gjerne som bordøvelse før aktuelle deler prøves praktisk.

Flere branner i tett trehusbebyggelse

Legg inn flere brannsteder i samme område, med mulig spredning til nabobygninger og usikker oversikt over personer. La ikke alle meldinger komme samtidig eller med fullstendig adresse og situasjonsbilde. Målet er å prøve om ledelsen klarer å skille hendelsene, prioritere livreddende oppgaver og bygge en samlet ressurs- og vannforsyningsplan.

Følg hvem som får ansvar for hvert brannsted, hvordan nye opplysninger når fram, og hvilke ressurser som fortsatt er ledige. La øvelsen fortsette til avløsning og etterslokking må planlegges. Da blir det synlig om samme mannskap er lovet bort flere steder, og om ledelsen har beholdt oversikten etter den første hektiske fasen.

Fartøybrann som ender ved kai

Start med brann i maskinområdet på et passasjerfartøy som har mistet framdrift. Gi etter hvert beskjed om at fartøyet kan føres til en bestemt kai. Nå må landorganisasjonen gjøre kaien klar mens sjøinnsatsen fortsatt pågår.

Prøv mottak av mange mennesker, adkomst om bord, kontakt med besetningen og plass til helse, slokking og videre transport. Legg inn en passasjer som først ble regnet som evakuert, men ikke er registrert i mottaket. Hvordan avstemmes opplysningene uten at noen bare antar at vedkommende er kommet i sikkerhet?

Tunnelulykke og en ny bygningsbrann

La en trafikkulykke i tunnel binde opp frigjøringsutstyr, ledelse og ambulansene som var nærmest. Meld deretter en bygningsbrann et annet sted. Første opplysning er at bygningen er tom; senere blir dette usikkert. Øvelsen skal prøve prioritering, bekreftelse av personopplysninger og oppbygging av ny innsats med den kapasiteten som faktisk gjenstår.

La brannmannskapet beskrive hva de gjør hvis en pasient må ivaretas før ambulansen er ledig. Prøv livreddende førstehjelp innen egen kompetanse, gjentatte observasjoner, kontakt med AMK og presis overlevering. Den oppgitte ventetiden er en øvelsesforutsetning, ikke en tillatelse til å utsette nødvendig hjelp eller bestilling av ressurser.

Flyhavari uten kjørbar vei

Kombiner et havarert passasjerfly, brann i vegetasjon og skadde som må transporteres. Be første lag pakke utstyret de trenger før transport fra veislutt. Legg inn at en planlagt luftressurs blir forsinket eller ikke kan brukes. Kan ledelsen forklare hva som fortsatt kan gjøres, hva som må endres og hvilken bistand som nå trengs?

Prøv forbindelsen mellom vannforsyning, pasienttransport og sikring av innsatsveien. Se den nærmere gjennomgangen av flyhavari i terreng.

Brann ved drivstoffanlegg med personer i sjøen

Kombiner brann og utslipp ved kai med savnede i vannet og røyk som driver mot bebyggelse. Målet er å få redning, brannbekjempelse, befolkningshensyn og forurensningsbegrensning til å bli vurdert samtidig. Det er ikke en øvelse i å sende redningspersonell inn i brennende eller forurenset vann uten tilpasset plan og vern.

Be deltakerne peke ut hva de trenger fra anleggseier, politi, helse og miljøberedskap. Hvilke opplysninger endrer adkomst eller plassering? Hvilke tiltak kan gjennomføres med egne ressurser? Hvordan meldes begrensningene og behovet for spesialressurser?

Til oversikten om øvelser i brannvesenet.

Ser du noe som ikke stemmer?

Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.