Kald røykdykkerøvelse: søk, orientering og uttak
En kald øvelse kan prøve om laget holder sammen, kan finne tilbake og gir neste lag en brukbar status. Bruk øvelsesoppleggene til å se hvor søket, sambandet eller retretten svikter.
For valg av søkemønster og retrett, se søk og orientering i nullsikt. Her brukes de samme ferdighetene i øvingsoppgaver.
Øv hele søkekjeden
En nyttig søk- og redningsøvelse tester hele kjeden: situasjonsmelding, risikovurdering, oppdrag og søkeområde, kontroll av verneutstyr, samband, vann, systematisk søk, pasientfunn, første vurdering, uttak og overlevering til helse. Legg inn minst én endring underveis, for eksempel blokkert retrettvei eller nytt funn, og se om laget melder det og justerer planen. Øv på eget varmekamera og egne bæremidler, men mål også om laget beholder orientering uten å stole blindt på skjermen. Observatører bør notere både hva som ble gjort og hva laget faktisk fikk bekreftet. Offshorekursens krav til kurslengde og repetisjonsintervall er ikke norske kommunale brannvesens generelle krav.
Prøv samme boligoppdrag med ulike ressurser
Tegn en enebolig med ett sannsynlig funnsted, et brannrom og to mulige uttaksveier. Start med én tilgjengelig styrke. Be laget peke ut hvem som sikrer, hvor det eventuelt kan settes vann på brannen, hva som kan søkes, og hva som må vente på forsterkning. Gjenta med ekstra mannskaper, og la ledelsen avklare når arbeid ved en dør eller et vindu kan påvirke de andre lagene.
Gi så to oppdateringer underveis. Først en ubekreftet melding om at det er «vann på», deretter en presis melding om treff og observert virkning. Tren på å be om den opplysningen som mangler før planen endres. Avslutt med at planlagt uttaksvei blir utilgjengelig. Røykdykkerleder og laget må kunne beskrive hvordan personen er skjermet, hva som kreves for et annet uttak, og hvem som følger opp. Kjenn igjen øvingsspørsmålene i oppslaget om søk og uttak.
Kald øvelse i søk ved nullsikt
Mål: Laget skal finne fram sammen, holde kontroll på retrettveien og gi en status neste lag kan bruke. Bruk et oversiktlig øvingsobjekt, redningsdukke, eget pressluftutstyr, samband, slangeutlegg og varmekamera. Gjennomgå sikker jobbanalyse på stedet og gjør stoppord, utganger og instruktørens rolle kjent før start. Vurder eventuell øvingsrøyk og tiltak mot eksponering i planleggingen.
- Vis med sikt. Demonstrer en kort søkerekke med egen metode. Vis hvor laget stanser ved inngang, hvordan det holder kontakt i en sving, hvor slangen kan henge seg opp, og hvordan et rom beskrives for røykdykkerleder. La laget øve inngang og retur begge veier før sikten reduseres.
- La ett par løse oppgaven. Instruktøren observerer kameratsjekken, gir et avgrenset søkeområde og lar laget jobbe med redusert sikt. Legg dukken slik at laget må undersøke mer enn det kameraet ser fra døra. Ved store feil griper instruktøren inn. Prøv samme oppgave på nytt med én presis tilbakemelding.
- Prøv én endring. La laget gjøre en kontrollert retrett uten kamerabilde eller overlevere et delvis søkt område. Øv på én endring om gangen, med avtalte sikkerhetsrammer. La neste par gjenta posisjonsmeldingen og peke ut hvor de vil begynne.
- Gjør klart til neste par. Tilbakestill slangeutlegg, utstyr og øvingssted. Ta en kort gjennomgang etter hvert forsøk. La laget skissere inntrengningsvei, vendepunkt og rommet som gjensto, og sammenlign med instruktørens observasjoner.
| Ferdighet | Hva ser eller hører instruktøren? |
|---|---|
| Lagkontakt | Makkeren er innen fysisk kontakt ved dårlig sikt. Begge bekrefter når retning eller oppgave endres. |
| Orientering | Laget kan navngi siste sikre holdepunkt og vise veien tilbake når kamerabildet blir borte. |
| Søksdekning | Laget kan forklare hva som ble undersøkt fysisk, hva kameraet ga oversikt over og hvilke deler det ikke rakk. |
| Avbrudd og overlevering | Laget melder hva som endret seg, hvor det avsluttet og hva røykdykkerleder skal gi videre. |
Klokka kan vise hvor lang tid laget brukte på en oppgave. Sammenlign tiden med dekningen, lagkontakten og hvor presis meldingen var. Velg ett punkt som skal bli bedre ved neste gjennomføring.
Mål funn, ferdig søk og uttak hver for seg
Bruk ett rom med dør, møbler og en treningsdukke. Tegn møblene og mulige skjulesteder på en enkel skisse til instruktøren. La laget gjøre søket med eget utstyr og avtalt sikt. Noter når første røykdykker passerer terskelen, når laget får fysisk kontakt med dukken, når det overleverer dukken på avtalt sted, og når det melder at rommet er ferdig søkt. Uttak kan komme før ferdig søk. Da skal laget kunne fortelle hva det rakk å undersøke og hva som gjenstår.
Gjenta med samme sikt og innredning, og endre bare én ting, for eksempel plasseringen av dukken eller hvilken vei laget kommer inn i øvingsrommet. Noter hvor laget faktisk gikk og hvilke områder det dekket. Hvis øvelsen også omfatter dørforsering, registreres den tiden separat. Da kan dere se om ventingen oppsto ved inngangen, i søket eller under uttaket.
Bruk tidene til å forbedre egen arbeidsflyt. Startsted, romstørrelse, hindringer, dukkevekt og sikt påvirker resultatet. En rask runde teller først når laget også har holdt kontakt, kjent retrettveien og meldt riktig status.
Sammenlign lagets kart med det som faktisk ble søkt
Bruk to kalde runder. I den første får paret en gang med rom på begge sider. I den andre får det et større, åpent areal med noen trygge, faste hindre. Legg en markør nær veien laget vil følge og en annen i et område som lett blir oversett. Instruktøren har på forhånd tegnet referansene og avgrenset hva paret skal kunne dekke med det valgte oppsettet.
Be røykdykkerne tegne ruten hver for seg før de ser fasiten. Sammenlign inngang, dørrekkefølge, vendepunkt, søkt areal og ubekreftede rom. Bruk egne observasjoner eller opptak, dersom øvelsen er lagt til rette for det. Se etter første sted der kartene skiller lag. Gjenta fra et sikkert punkt og øv på én endring, for eksempel å gi dørreferansen ved passering eller å melde hvor orienteringen sist var sikker.
Prøv uttaket med samme bemanning som skal gjøre jobben
Legg en treningsdukke der uttaket krever en sving, en trang dør eller et nivåskifte som laget kjenner fra eget område. Gjennomfør uttaket i god sikt før dere legger til redusert sikt. Bruk en dukkevekt og en rute som er risikovurdert. Øv på å velge mellom egen forflytning med støtte, slep og båre ut fra personens tilstand, framkommelighet og tilgjengelige mannskaper.
Be røykdykkerleder følge både søket og uttaket i loggen. Legg inn et tidspunkt der paret må vurdere om de fortsatt har luft og styrke til å gjennomføre uttaket, eller trenger avløsning eller bærehjelp. La instruktøren følge hvor det oppstår venting, når sambandsmeldingen sendes, og om mottaket er klart utenfor. Gjennomfør en ny runde med annen arbeidsfordeling og sammenlign hva som blir enklere ved det trangeste punktet.
Etter noen økter kan laget gjennomføre samme typer oppgaver i et annet rom, med en annen makker eller en annen tilgjengelig båre. Kontroller at de beholder arbeidsfordelingen og kan forklare metodevalget når de kjente detaljene endres. Bruk erfaring fra forrige runde til å velge hva som skal prøves på nytt.
Finn stedet der uttaket stopper opp
Prøv samme uttak med to metoder dere er opplært i. Bruk samme dukke, startsted, underlag og mottakspunkt. Tegn ruten med dørbredde, svinger og nivåskifter. Start klokka ved kontakt med dukken, og marker når forflytningen begynner og når den er levert. Da kan dere skille tiden som går til å feste et hjelpemiddel eller omgruppere, fra tiden selve transporten tar.
En metode kan gå greit på rett gulv og kreve et nytt grep i svingen. La observatøren merke av hvor dukken eller utstyret hekter, hvor laget mister grep, og hvor mannskapene må løfte fra en ugunstig arbeidsstilling. Sjekk om et hjelpemiddel kan klargjøres før funn, om mottaket kan komme nærmere, og hvordan pasientens hode og kropp holdes under passering. Legg inn flere mannskaper eller et annet hjelpemiddel når risikovurderingen tilsier det. Bruk målte tider fra egen øvelse til å se hvor dere taper tid og krefter.
Dokumenter mestring hos den enkelte røykdykkeren
Bruk øvingsloggen til å vise hva laget gjorde. Ved vurdering av den enkelte fører øvingsleder i tillegg hvilke oppgaver dykkeren gjennomførte, antall eller varighet der det er relevant, og resultatet. Arbeidstilsynets mal dekker full vernebekledning, arbeid i sterk varme over tid, trange rom, større høyder og arbeid under stress. Lokale risikoforhold kan gi flere oppgaver, som orientering i nullsikt eller arbeid langs en krevende retrettvei.
Beskriv et resultat slik at det kan følges opp. «Mistet orienteringen ved den andre døra og måtte få hjelp av instruktør» gir mer å jobbe med enn «søk gikk dårlig». Angi om oppgaven ble gjennomført på nytt, og hva som skal øves ved neste anledning. Vurder målene som hører til øvelsen. En kald søksøvelse kan gi godt grunnlag for å vurdere orientering og samarbeid. Arbeid i sterk varme, i høyden og andre momenter må vurderes når de faktisk øves.
Når en oppgave i Arbeidstilsynets mestringsvurdering ikke godkjennes, dokumenteres resultat og oppfølging. Arbeidsgiver sørger for at øvingsleder oversender kopi av det ikke-godkjente resultatet til kompetent lege. Avtal videre trening eller andre tiltak og når oppgaven skal vurderes på nytt.