Varme brannøvelser: brensel, fyringsrekkefølge og sikkerhet

Røyk og varme under øvelse

Varme øvelser: bygget starter ikke på nytt mellom fyringene

Et murbygg kan være slokket og ryddet uten å være tilbake ved utgangstemperaturen. Vegger og dekker har tatt opp varme, og neste lag møter et annet utgangspunkt enn det første. Både brenselmengde, luftveier, fyringsrekkefølge og nedkjøling må derfor inngå i planleggingen av en øvingsdag.

Et konkret eksempel er en brannskade under øvelse i Fairfax i USA 13. oktober 2024. Oppgaven var å gå fra etasjen over kjelleren, ned en trapp og gjennom flere brannrom med en trykksatt vannslokker på 2,5 amerikanske gallon, omtrent 9,5 liter. Tre brenselpakker brant langs veien. Etter hendelsen gjennomførte forskere åtte forsøk i anlegget: fire etter en plan med redusert brenselmengde utover dagen, ett med større brenselpakker og viftebruk, og tre forsøk med vannslokkere.

Dette var undersøkelser av mulige eksponeringsforhold, ikke en nøyaktig gjenskaping av skaden. Blant annet var den opprinnelige brenselmassen og tidspunktet for innmarsj i forhold til antennelse ukjent. Måleresultatene kan derfor forklare farene ved oppsettet, men forteller ikke hvilken temperatur den skadde ble utsatt for i hvert øyeblikk.

Registrer varmehistorikken til øvingsrommet

De fem første forsøkene ble gjennomført på én dag. Tiden til rydding, ny oppstilling og klargjøring mellom dem varierte fra 33 til omtrent 59 minutter. Likevel steg temperaturen før flere av de neste fyringene. Brenselmengden ble trappet ned i de fire første fyringene. Nedtrappingen bidro til å begrense økningen i varmeeksponering. Det betyr ikke at forholdene var ufarlige. Det ble fortsatt målt høye temperaturer i arbeidsområdet. Da brenselmengden ble økt i femte forsøk, økte også belastningen. Resultatet gir grunn til å følge rommets varmehistorikk, ikke til å kopiere pallantallet til et annet anlegg.

En fast pause på klokken dokumenterer heller ikke at bygget er tilstrekkelig avkjølt. Anleggets konstruksjon, tidligere fyringer, kjøling og aktuelle luftveier inngår i vurderingen. Instruktørene må ha en avklart måte å kontrollere forholdene på før neste lag går inn. Belastningen på personellet må følges separat. Et avkjølt rom betyr ikke at en instruktør som har vært inne flere ganger, er restituert. Se også varmebelastning og temperaturstigning etter arbeidet.

«Fem paller» er ingen presis brenselbeskrivelse

Pallene i de fem fyringene varierte i masse fra omtrent 9 til 21 kg. Utforming og fuktighet varierte også, og halm inngikk i brenselpakkene. Samme antall paller kan dermed gi forskjellig brenselmengde og brannforløp. Hvordan de plasseres, og hvor luften kommer til, påvirker dessuten hvor raskt og fullstendig de brenner.

Registrer det som er relevant for å kunne gjenta et godkjent oppsett: materiale, masse, tilstand, oppbygging, plassering og antennelsesmåte. Ta med dører, vinduer, vifte og andre brannrom som er i bruk samtidig. Endring fra én pallevariant til en annen eller ekstra halm underveis er endringer i forsøksbetingelsene, selv om overskriften på øvelsen er den samme.

Et brannrom i forsøksserien fikk ujevn antennelse og måtte antennes på nytt. Forskerne utelot dette forløpet fra en av temperatursammenligningene. Det er et nyttig prinsipp også lokalt: Skriv ned avviket. En fyring som ikke utvikler seg som planlagt, skal ikke brukes som bevis for at et større brenseloppsett er uproblematisk.

Overtenning er ikke grensen mellom ufarlig og farlig

Den amerikanske fyringsplanen var delvis utviklet med støtte i en formel for branneffekt og ventilasjonsåpning ved overtenning. Rapporten presiserer to begrensninger: En brann kan skade personellet lenge før overtenning, og en beregning for ett rom kan ikke uten videre brukes på flere rom som deler luftveier.

Hvis to brannrom står i åpen forbindelse, kan ikke døren mellom dem uten videre regnes som om hvert rom får ubegrenset friskluft gjennom den. Samtidig kan varme og røyk fra det ene rommet belaste det andre og innsatsveien. Vurder hele oppsettet, inkludert retretten, ikke bare om flammene holder seg innenfor det planlagte området.

Kontroller virkningen av hver ventilasjonsendring

I det femte forsøket blåste en vifte inn gjennom et kjellervindu. Temperaturen sank ved deler av måleoppsettet i rommet viften blåste inn i, mens varme ble presset videre gjennom neste brannrom og opp trappen. Bedring ved ett målepunkt var derfor ingen bekreftelse på bedring langs hele ruten. Se måleresultatene fra kjeller og trapp.

Før en varm øvelse må det være klart hvilke åpninger som skal endres, av hvem og når, og hvor varme og røyk da kan gå. En åpen dør, en ny vindusåpning og oppstart av vifte er aktive endringer av brannforløpet. De må inngå i sikkerhetsplanen og meldes slik at personellets plassering er kjent før endringen gjennomføres.

Slokkeressursen må passe hele oppgaven

I et eget forsøk klarte ikke tre vannslokkere på omtrent 9,5 liter hver å slokke én stor pallestabel. Forsøket hadde kort adkomst fra en skjermet plassering, og bare denne ene brenselpakken brant. Det var enklere enn ruten gjennom tre brannrom under skadehendelsen. Resultatet gir derfor ingen støtte for å bruke ett håndapparat som eneste slokkeressurs gjennom en slik rute. Se vannslokkerforsøkene.

Skill mellom apparatet som brukes i en avgrenset ferdighetsoppgave, og slokkekapasiteten som sikrer øvelsen og retretten. Tilgjengelig vann, betjening, rekkevidde og mulighet til å nå skjermet brensel må være vurdert før antennelse. Vernebekledning kan ikke kompensere for at oppgaven overskrider slokkeressursen.

Bestem om laget skal øve på varme, sikt eller begge deler

I amerikanske forsøk med øvingsbrensel ble varmebelastning og siktreduksjon målt hver for seg. I noen forsøk ble sikten dårlig før hovedbrenselet ble antent. I målingene i en døråpning kunne røyken dessuten dempe lyset mye mer nær toppen enn lenger ned. Det illustrerer hvorfor «mye røyk» og «stor varmebelastning» er to ulike observasjoner.

Når målet er orientering, sambandsmeldinger eller slangemating, kan den første gjennomføringen være kald og sikten begrenses med en metode som er egnet for øvingen. Da kan instruktøren endre én ting om gangen og se hvor arbeidsflyten svikter. Når målet er å kjenne igjen hvordan varme og branngasser endrer seg ved en åpning, trengs et oppsett som faktisk kan vise den endringen. En avgrenset demonstrasjon kan gjøre det lettere å se forløpet før laget får en sammensatt oppgave med søk eller slokking.

Vurder varme og røykeksponering hver for seg i planleggingen. Bruk anleggets godkjente oppsett og lokal sikkerhetsplan ved varme øvelser. Mer brensel eller en ekstra røykilde kan endre eksponeringen og øvingsmålet. Før deltakerne går inn, avklar hva de skal observere, hva instruktøren overvåker og hvilke avvik som fører til stans.

Bruk funnene i egen planlegging

En praktisk gjennomgang før neste øvingsdag kan ta utgangspunkt i disse spørsmålene:

• Hvilket læringsmål krever faktisk åpen ild, og hvilke deler kan øves først uten varme?
• Hvordan registreres tidligere fyringer, brenselmengde og kontroll før ny fyring?
• Kan andre brannrom, dører eller en vifte føre varme gjennom lagets arbeids- eller retrettvei?
• Hvem følger samlet belastning på instruktører som deltar i flere gjennomføringer?
• Hvilke avvik fører til stans, og hvem bekrefter at forholdene er avklart før oppstart igjen?

Dette er forslag til lokal anvendelse av funnene, ikke en godkjenning av en bestemt fyringsoppskrift. Norske krav om risikovurdering, opplæring og forsvarlig gjennomføring gjelder også når eksponeringen er planlagt som øvelse.

La laget vurdere en bolig der røyken avtar

I amerikanske forsøk i et eksisterende boligbygg kunne synlig røyk fra utettheter avta eller forsvinne mens det fremdeles var tett røyk inne. Det skjedde etter hvert som tilgangen på luft begrenset brannen. Da dør og vindu senere ble åpnet, økte temperaturen igjen. I forsøkene ble åpningene gjort tett i tid, så virkningene av døra og vinduet kunne ikke skilles sikkert. Møbler og trebasert øvingsbrensel ga dessuten ulik hastighet og intensitet i gjenveksten.

Bruk to korte opptak eller situasjonsbilder i en kald øvelse. Vis først røyk fra en sprekk, deretter en roligere fasade, uten å fortelle at det brenner videre inne. Be laget beskrive hva de ser og hvilke opplysninger som mangler. Før noen får åpne inngangen i scenariet, skal de forklare hvor de forventer at luft kan komme inn, hvilken vei røyken kan gå og hvilket lag som har vann på plass. Legg inn en melding om et vindu som går, eller om en beboer som åpner en annen dør, og be laget ta stilling til retrettveien på nytt.

Gjennomgå hvilke deler av brannforløpet øvingsanlegget kan gjenskape. En rolig periode i et oppsett med trebrensel gir deltakerne tid til å observere. Bruk denne tiden til å forklare at en boligbrann kan svare mye raskere når en åpning endres. Vis gjerne forskjellen med målekurver og video, slik at laget får øve beslutningen uten at instruktøren må øke brannbelastningen.

Prøv nye metoder med et avgrenset forsøk

En øvelse skal utvikle eller vedlikeholde ferdigheter. Et sammenlignende forsøk skal i tillegg gi et begrunnet svar på et bestemt spørsmål. Hvis laget samtidig lærer et ukjent verktøy, prøver ny slangeføring og løser et komplisert scenario, kan det bli vanskelig å vite hva som skapte forskjellen.

En svensk studie med portabel vannpåføring i parkeringsgarasje viser en nyttig framgangsmåte: velg behov, avgrens oppgaven, bestem hva som skal registreres, prøv oppstillingen, gjennomfør og analyser. Dette kan brukes lokalt uten å late som en enkel stasjonsprøve er et fullstendig forskningsprosjekt.

Begynn med et spørsmål dere kan observere

«Er dette godt utstyr?» er for vidt. Et mer presist spørsmål kan være: Kan et lag føre fram og plassere utstyret gjennom denne adkomsten, slik at vannet treffer avtalt område uten at laget stadig må gå tilbake for å justere? Beskriv eksisterende arbeidsmåte før alternativet prøves. Da har dere noe konkret å sammenligne med.

Sett kriteriene før prøven starter. Ta med:

• Oppgaven: Treffområde, stabilitet, tid til funksjon og behov for korrigering.
• Personell og arbeidsmiljø: Antall personer, bæring, arbeidsstillinger, plassering og tid i det definerte arbeidsområdet.
• Innføring: Trening, merking, koblinger, plass i bilen og samspill med dagens utlegg.
• Vedlikehold: Rengjøring, kontroll, feilretting og tid fram til utstyret igjen er klart.
• Ressurser: Faktisk vannføring og varighet hvis de skal brukes i sammenligningen, samt utstyr og personell som bindes.

Gjør sammenligningen forståelig

Gi deltakerne nødvendig innføring først. La flere lag prøve når det er mulig, og beskriv erfaringen deres. Hvis ett lag bruker den vante metoden og et annet prøver den nye, kan forskjellen skyldes laget. Hvis en deltaker også har utviklet løsningen, er det relevant for hvordan svarene tolkes.

Bruk sammenlignbar adkomst og tydelig start- og sluttpunkt. Dokumenter det som faktisk ble gjort: plassering, slangeføring, justeringer og avvik. Prøv også selve datainnsamlingen før dere begynner. En klokke, en observatør på riktig sted og et enkelt registreringsark kan gi mer nyttig informasjon enn mange skjemaer som ingen rekker å fylle ut.

Hold tre typer funn fra hverandre:

1. Hva utstyret eller metoden gjorde: Ble målet nådd, og hva måtte til?
2. Hvordan det var å bruke: Hva observerte dere, og hva mente deltakerne om styrkebehov, forståelighet og praktisk bruk?
3. Hva som skjedde med forsøket: Sviktet måleutstyr, manglet opplæring eller ble oppstillingen endret underveis?

Et defekt måleinstrument gjør ikke automatisk metoden dårlig. Det betyr at dere mangler den målingen. Tilsvarende er et positivt spørreskjemasvar om forventet slokkeeffekt ikke en måling av slokkeeffekten.

Skriv en konklusjon som tåler neste øvelse

Dokumenter både nytten og begrensningene: «Laget fikk stabil vannpåføring i denne kalde oppstillingen» er etterprøvbart. «Utstyret håndterer en garasjebrann» kan kreve helt andre forsøk. Beskriv hvilket trykk og hvilken konfigurasjon som ble brukt, og hva dere ikke undersøkte.

Avslutt med et tiltak, ansvarlig person og tidspunkt for ny prøve. Små endringer kan være avgjørende: tydelig høyre/venstre-merking, en bedre bæremåte eller færre løse slanger. Vurder også samlet belastning; utstyr som frigjør personell etter plassering, kan likevel kreve en krevende ekstra innbæring. Se garasjeforsøket og de fem løsningene.

Prøv valg av slokkemiddel før laget legger ut

Gi laget en melding om røyk fra et lagerrom. Ved døra får det vite om brenselet er papp og treverk, væske som har lekket ut, eller gass fra et apparat som fremdeles får tilførsel. Bruk øvingsdata eller markeringer for gass og væske. Øvingsleder kan kjøre samme oppsett flere ganger med bare denne ene endringen.

• Papp og treverk. Laget må få vann dit varmen sitter, og kunne kontrollere om brannen fortsetter bak eller under det som først ble truffet. Vurder om utlegget gir nok rekkevidde og slange til å arbeide videre.
• Væskesøl. Finn ut hva væsken er, hvor den renner, og hvordan lekkasjen kan stanses. Hvis skum velges, la laget forklare hvorfor skummet og påføringen passer for det aktuelle stoffet. Bruk merkingen på apparatet dersom oppgaven løses med en håndslokker.
• Gass med fortsatt tilførsel. La laget finne ut hvem som kan stenge gassen og om stengingen kan gjøres forsvarlig. Når en flamme slokkes mens lekkasjen fortsetter, kan det bygge seg opp en antennelig gassblanding. La øvingsleder gi laget en tydelig kvittering når den simulerte stengingen faktisk er utført.

Mål også hvor lang tid som går med til å få brukbart vann ved strålerøret. Gi slangeføreren et hjørne der slangen hekter og en døråpning der sambandet må fungere. I gjennomgangen bør laget kunne si hva som forsinket arbeidet, hvem som meldte det, og hva som gjorde utlegget klart til innsats.

En propanflamme prøver ikke skumdekket

Et gassfyrt øvingsanlegg kan trene plassering, betjening, samband og samarbeid. Det har derimot ikke en flate med flytende brensel som skummet må dekke og holde tildekket. En god gjennomføring med vann mot propan viser derfor ikke at laget behersker skumdannelse, skånsom påføring eller sikring mot ny antennelse ved væskebrann.

Dette var et tydelig læringspunkt i større forsøk med fluorfrie skum. To opplærte, men lite erfarne deltakere kunne forklare teknikken, men trengte praktisk tilbakemelding for å tilpasse påføringen til det de så. De måtte lære å unngå å slå hull i dekket, korrigere gjenstående flammer og håndtere at nye åpninger oppsto. Det dokumenterer et behov for relevant ferdighetstrening; to deltakere gir ingen generell tidsramme for hvor raskt andre lærer.

Velg prøve etter læringsmålet. Betjening og arbeidsfordeling kan prøves uten brann. Skumkvalitet krever en egnet prøve av eget oppsett. Vurdering av slokkevirkning krever et tilrettelagt felt, kompetente instruktører og plan for eksponering, oppsamling og avfall. Et stort kar med brensel på et dypt vannlag kan også gi en annen respons enn et utslipp på varmt, fast underlag, fordi vannet under kan kjøle når strålen blander væskene.

I evalueringen bør dere beskrive hva som faktisk ble prøvd. «Skuminnsats gjennomført» er for upresist hvis oppgaven bare var å finne forsatsen og stille inn bilen. Behold verdien av den treningen, og planlegg neste prøve ut fra ferdigheten som gjenstår. Se forsøk med løpende drivstoff for hvorfor også vedvarende tilførsel og skjermede brannsteder kan endre oppgaven.

Kabinbrannstudie: kursvurdering er ikke en ferdighetsprøve

En amerikansk undersøkelse fra 2017 innhentet vurderinger av brannopplæringen fra 74 kabinansatte og 100 instruktører. Deltakerne var frivillige på fagverksteder, ikke et tilfeldig utvalg av alle besetninger. Bare 17 oppga noen erfaring med brann under flyging. Studien målte hva deltakerne mente om treningen, ikke hvor raskt eller sikkert de kunne slokke en brann.

Instruktørene vurderte gjennomgående treningen høyere enn kabinpersonellet. Begge gruppene ga svak vurdering av forberedelsen til flere samtidige branner. Synlige branner og likhet mellom øvingsutstyr og ombordutstyr fikk bedre vurdering. Røykforhold, brannforhold og øving på skjult brann kom svakere ut. Uenigheten var særlig tydelig om passasjerhåndtering og hvor relevante scenarioene var.

Dette beskriver det amerikanske utvalget på undersøkelsestidspunktet. Resultatet dokumenterer ikke mangler ved et bestemt norsk flyselskap eller en generell forskjell mellom norske instruktører og mannskaper. Det gir derimot gode spørsmål til egen øvingsplan: Vurderer instruktøren og deltakeren samme ferdighet, og finnes en observasjon som kan avklare forskjellen?

Skill slokkerbetjening fra hele brannoppgaven

Flere deltakere beskrev at de hadde øvd bruk av håndslokker, men lite på lokalisering bak innredning, samtidig bruk av beskyttelsesutstyr, besetningskommunikasjon og håndtering av passasjerer. At utstyret ligner det operative utstyret, betyr derfor ikke at hele arbeidsoppgaven er representert. Et åpent lokale kan gi god plass til å betjene apparatet, men sier lite om framføring gjennom en trang midtgang.

Femten deltakere som selv hadde deltatt i slokkingen, rapporterte til sammen 27 problemer. Lokalisering av brannsted, tilgang til utstyr, kommunikasjon og passasjerhåndtering var blant dem. Dette var rapporterte problemer fra et lite antall personer, ikke 27 undersøkte ulykker eller en nasjonal fordeling av feilårsaker.

For brannlaget på bakken er en praktisk anvendelse å øve møtet mellom besetningens første tiltak og vår innsats. La besetningen eller en innøvd markør gi konkrete opplysninger om hvor røyk først ble oppdaget, hva som er undersøkt, hva som er tilført og hvor det fortsatt mangler kontroll. Laget skal kunne skille et dempet røykutslipp fra bekreftet kontroll med selve brannstedet. Se skjult brann i fly.

En kabinsimulator kan representere flere brannsteder: ovn i flykjøkkenet, avfallsbeholder på toalettet, bagasjehylle, passasjersete og bærbart elektronisk utstyr. Slike løsninger finnes i forsknings- og opplæringsanlegg, med regulerbare brann-/røykmarkeringer og interntelefon for samhandling. Ved valg av øvingsoppsett bør man undersøke hva hver representasjon faktisk gjengir. En markert brann i en elektronisk enhet dokumenterer ikke at anlegget gjenskaper et virkelig batteris termiske forløp. Et oppsett med flere deltakere og en observatørplass kan brukes til å vurdere arbeidsfordeling og kommunikasjon, mens slokkevirkning mot en bestemt brann fortsatt trenger sitt eget dokumenterte grunnlag.

Prøv samordning uten å lage farligere øvelser

Følgende er forslag til lokal bruk av funnene, ikke nye norske kurskrav:

• La informasjonen være fordelt. Besetningen kjenner første observasjon inne, mens brannlaget ser en fare ved en utgang ute. Prøv om opplysningene blir delt og endrer planen.
• Ta med mennesker og adkomst. Bruk markører og avklarte begrensninger slik at slange, utstyr, passasjerstrøm og innvendig arbeid må samordnes.
• Prøv utstyret i kombinasjon. Betjening som mestrer hver for seg, kan bli vanskeligere med eget vern, begrenset plass og meldinger samtidig. Bruk egnet øvingsutstyr og kompetent instruktør.
• La det komme en tilleggsoppgave. Undersøk hvordan laget prioriterer og ber om hjelp når én oppgave ikke lenger er nok. Studien fastsatte ikke hvor sannsynlig flere samtidige branner er.
• Spør både deltaker og instruktør etterpå. Sammenlign vurderingene med observerte handlinger og avklar hva som må prøves igjen.

Mer realistisk øving betyr her at de relevante oppgavene og begrensningene er med. Det er ingen begrunnelse for ukontrollert røyk, varme eller trengsel. Undersøkelsen fastsatte heller ikke et optimalt øvingsintervall eller dokumenterte at ett bestemt antall repetisjoner sikrer varig mestring. Følg gjeldende krav for tjenesten og vurder ferdigheten over tid.

Til oversikten om øvelser i brannvesenet.