Røykvifter, trykksetting og hydraulisk ventilasjon

Bruk brannventilasjon for valg av røykvei og samordning med søk og slokking. Her er det praktiske arbeidet med vifte, trapp og strålerør.

Sjekk viftas virkning i bygget

Sammenlign vifter etter samme prøvingsmetode. Frittblåsende kapasitet beskriver vifta uten byggets motstand. Inne kan en innerdør, en trang forbindelse eller en slange med bend bestemme hvor mye av lufta som når utløpet. En vifte som dekker ytterdøra godt, kan fortsatt sende røyk mot siderom når motstanden videre innover er stor.

Velg innløp og utløp, og få status der laget arbeider. Forsøk i to boliger viste at en ny bakdør endret trykk og røykvei mens vannlaget nærmet seg brannen. Meld endringer i åpninger. Følg særlig med på røyk som kommer tilbake ved tilluften, synkende røyksjikt og forverring der mannskap eller personer befinner seg. Tilførsel av luft under angrep krever kjent brannsted, brukbart utløp, avklart dørhåndtering og samordnet vannpåføring. Etter brannkontroll kan flere åpninger brukes for å få luft gjennom rom som tidligere måtte holdes lukket.

Kjellervifte og retrett via trapp

Ved undersøkelsen etter en øvingsskade i Fairfax ble en vifte startet utenfor et kjellervindu i et murbygg med brann i flere brenselpakker. Vinduet gikk fra å ha både inn- og utstrømning til å bli luftinntak. De varme gassene gikk gjennom neste rom og opp trappa. Nederst i trappa viste målere 30–90 cm over gulvet en økning fra rundt 120 °C til over 315 °C i det oppsettet. Ved vifta kunne forholdene se bedre ut samtidig.

Tegn inn hele retrettveien før viftestart. Når et lag bruker trappa, må den som følger virkningen, få status fra trappa og de rommene den står i forbindelse med. Se varme brannøvelser for forsøket og varmebelastningen mellom fyringene.

Trykksetting av trapperom

Når målet er å holde røyk ute av trappa, kontroller brannplanet og døra der røyken prøver å komme inn. Åpne dører i andre etasjer, lekkasjer og ei takluke kan endre trykkfordelingen. Skal en røykfylt trapp tømmes, trenger røyken en vei ut. Skal den deretter beskyttes, må oppsettet kunne holde ønsket trykk ved den utsatte døra. Følg byggets brannkonsept og betjeningsinstruks dersom det har fast røykventilasjon eller trykksetting.

| Observasjon | Hva laget sjekker | | --- | --- | | Luft går inn ved vifta, røyk kommer fortsatt inn ved brannplanet | Dørstilling, lekkasjer og strømretning der trappa er utsatt. | | Andre lag åpner dører | Om trykket faller eller nye etasjer får røyk. | | Vifta driver luft inn i brannleiligheten | Hvor mye luft som faktisk går mot brannen og om vannlaget har kontroll. | | Trappa får bedre sikt | Atmosfæren ved aktuelle målepunkter og mulig eksos fra forbrenningsmotoren som driver vifta. |

Se dørkontroll i felles trapperom og gassmåling.

Hydraulisk ventilasjon

Et spredd strålebilde ut gjennom et vindu kan trekke røyk med seg. Når brannen er kontrollert, plasser strålerøret slik at strålen fyller mest mulig av åpningen uten å treffe vegg og karm. Sørg for tilluft på et sted som gir gjennomstrømning i rommet dere vil tømme. Hold utløpet klart for vann og røyk. Kontroller hvilke rom som får luft, og hvor røyken passerer før den kommer ut.

I et boligforsøk hadde badet fortsatt tett røyk mens det ble ventilert fra stua. Før badet fikk en lokal åpning, var det målt høye verdier av karbonmonoksid like over badegulvet. Etter åpningen ble sikten bedre og CO-nivået sank. Mål i rommene som har vært utsatt, og behold åndedrettsvernet mens atmosfæren avklares.

Prøv kaldt med eget materiell. Hold dører, vannføring og strålebilde likt. Prøv to plasseringer av strålerøret og se hvilken som gir best innstrømning ved den valgte tilluftsåpningen. Endre deretter én innerdør. Sammenlign rommet som blir gjennomluftet med rommet hovedstrømmen går forbi.