Brannventilasjon

Brannventilasjon flytter røyk, varme og luft gjennom bygget. Riktig brukt kan den bedre sikt og arbeidsforhold, beskytte en rømning eller innsatsvei og gjøre det lettere å nå brannen. Samtidig gir ny tilluft brannen mer oksygen. I et rom der brannen er begrenset av lufttilførselen, kan en åpnet dør eller et vindu derfor gi rask varmeøkning selv om sikten et annet sted blir bedre. Vurder alltid brannens plassering og størrelse, personer i strømveien, muligheten til å slokke, og hvor røyken kommer ut. Observer virkningen etter tiltaket; god effekt ved utløpet sier ikke alene hvordan forholdene ble ved brannen eller i siderommene.

Naturlig ventilasjon følger blant annet temperaturforskjeller og vind. Varm røyk stiger og kan gå ut høyt i bygget, men vind kan presse den gjennom dører, trapperom og sjakter i andre retninger. Mekanisk ventilasjon bruker vifter eller byggets faste anlegg for å påvirke denne strømmen. Ingen av metodene skaper en isolert effekt: hver åpning, lekkasje og dør påvirker helheten. Avklar derfor tilluft, utløp, hvilke rom som skal beskyttes, og hvem som kontrollerer tiltaket. Kontroller om vifter og luker faktisk virker slik anleggets brannkonsept forutsetter.

Ved vertikal ventilasjon legges utløpet høyere enn brannen, for eksempel i tak eller øvre del av bygget. Ved horisontal ventilasjon brukes åpninger på omtrent samme nivå, ofte vinduer eller dører. Betegnelsene beskriver hvor røyken er tenkt å gå, ikke om tiltaket automatisk er trygt. En takåpning kan trekke brann opp i konstruksjonen, og en horisontal åpning kan skape gjennomstrømning forbi mannskap eller personer. Valg av åpning må bygge på faktisk brannsted, konstruksjon, vind, tilgjengelig slokking og en bestemt plan for røykens vei.

En spredt vannstråle rettet ut gjennom en åpning kan trekke luft og røyk med seg ut. Hydraulisk ventilasjon krever en tilluftsvei som erstatter luften som fjernes. Metoden kan være nyttig når brannen er under kontroll og laget trenger å fjerne røyk fra et avgrenset område. Den binder vannforsyning og personell og må samordnes med andre ventilasjonstiltak. Tilpass strålebilde og plassering til åpningen og det utstyret laget bruker; kontroller at røyken faktisk går ønsket vei.

Før ventilasjon settes i gang, pek ut hvor luft skal inn, hvor røyk og varme skal ut, og hvilke rom, hulrom eller personer som ligger mellom punktene. Vind kan hjelpe eller motarbeide den planlagte strømmen; den kan også endre seg rundt hjørner og høyder. Naturlig oppdrift og mekaniske vifter virker sammen med alle åpninger i bygget, også dører som mannskapene bruker. Kontroller virkningen ved utløpet og i tilstøtende områder. Hvis røyk presses inn i et siderom eller en skjult konstruksjon, må åpninger og metode revurderes. Et fast forhold mellom størrelsen på inn- og utluft kan ikke brukes som universell regel.

Ventilasjon må inngå i innsatsplanen og være kjent for lagene som søker og slokker. Lokaliser brannen og vurder om slokking kan gjennomføres samtidig med eller før lufttilførselen økes. Avklar personers plassering, særlig om noen kan være mellom brannen og utløpet. Gi tydelig beskjed om når dør, vindu eller vifte endres, og hvem som kan stanse tiltaket. Følg brannens respons, temperatur, sikt og røykens retning etterpå. Bedre sikt ett sted kan opptre samtidig med sterkere brann eller spredning et annet sted.

Ved overtrykksventilasjon tilfører en vifte luft gjennom en valgt åpning for å drive røyk mot et planlagt utløp. Virkningen avhenger av viftens kapasitet og plassering, byggets rominndeling, utløpet og vindforholdene. Særlig ved underventilert brann kan mer luft øke branneffekten. For høyt trykk eller dårlig utløp kan føre røyk og varme inn i siderom, sjakter og hulrom. Ventilasjon under pågående innvendig angrep krever kjent brannsted, egnet utløp, samband, samordnet vannpåføring og mannskaper som er trent på metoden. Kontroller effekten fortløpende og stans eller endre tiltaket hvis strømveien eller brannresponsen blir uønsket.

Trykksetting av et trapperom eller annet område ved siden av brannen kan bidra til å begrense røykinntrenging. Det kan være aktuelt for å beskytte en innsatsvei eller hindre spredning til rom som foreløpig er røykfrie. Virkningen avhenger av dører, lekkasjer, vind, temperaturforskjeller og øvrige åpninger. Når dører åpnes for søk, evakuering eller slokking, kan trykkforholdene endres raskt. Bestem derfor hvilket område som skal beskyttes, hvordan røyken skal ledes bort, og hvem som følger med på effekten ved dører og tilstøtende rom. Viften kan også endre brannens lufttilførsel; samordne tiltaket med slokkeinnsatsen. Et fast trykksettingsanlegg betjenes etter byggets instruks.

Et fast røykventilasjonsanlegg er prosjektert for å lede røyk ut av bygget. Det kan bruke naturlig oppdrift gjennom luker eller mekanisk avtrekk med vifter. Anlegget trenger også planlagt tilluft. Vanlig komfortventilasjon er ikke automatisk et røykventilasjonsanlegg.

Røykventilasjon må brukes i samsvar med byggets brannkonsept og anleggets betjeningsinstruks. Virkningen avhenger av blant annet åpninger, tilluft og brannens plassering. Kontroll må omfatte både de enkelte delene og samspillet med andre brannsikkerhetstiltak.

Før hulltaking vurderes brannens plassering, konstruksjonen, bæreevnen, fallfaren og hva åpningen vil gjøre med brannforløpet. Arbeidet krever egnet utstyr og opplæring. Åpningens plassering og tidspunkt kan være like avgjørende som størrelsen. En illustrert skjærerekkefølge passer ikke nødvendigvis et annet tak.

Vind kan bli en drivkraft for brannen når det finnes åpninger på både vindsiden og lesiden. En knust rute på vindsiden kan presse luft inn mot brannrommet; dersom et lag åpner en dør på lesiden, kan varm røyk og flammer presses gjennom innsatsveien. Faren gjelder også lavere bygg når åpninger og vindretning ligger uheldig til. Se derfor etter skadde vinduer, merk vind på alle sider av bygget, og vurder hvilken strømvei en planlagt dør, luke eller vifte skaper. Hold mannskaper og mulige personer ute av den forventede utstrømningsveien, og samordne endringen med vannpåføring og søk. Hvis strømmen går feil vei, må åpninger og angrepsplan revurderes straks.

Vind skaper trykkforskjeller rundt bygget. En åpning på vindsiden og et utløp i le kan gi luftgjennomstrømning, men byggets form, topografi og andre åpninger kan endre retningen. Varme branngasser stiger og kan samles høyt før de strømmer videre gjennom trapperom, sjakter eller takåpninger. Observer derfor faktisk røykbevegelse før og etter tiltaket, og vurder eksponeringen ved utløpet, for eksempel takfot eller nærliggende fasade. Ikke stol på en skjematisk plan for lo og le når vinden eller bygget skaper en annen strømvei.

Dører, vegger og andre røykavskillende barrierer kan begrense hvor røyken sprer seg. Hold dører til områder som skal beskyttes lukket, og vurder om gjennomføringer, trapperom og andre åpninger gir røyk en vei forbi skillet. En vifte eller en ny åpning kan endre trykkforskjellen og presse røyk inn i et område som tidligere var skjermet. Følg med på røykbevegelsen på begge sider av skillet når ventilasjonen endres.

Ved mekanisk avtrekk må innsuget plasseres slik at viften faktisk tar røyk fra området som skal ventileres, mens utblåsningen ledes bort fra tilluft, mannskaper og rom som skal beskyttes. Feil plassering kan føre til at den samme røyken trekkes inn igjen. Vurder tilluft, slangelengde og trykktap, og kontroller virkningen i rommet fremfor å anta at en vifte alltid skaper ønsket strømvei.