Brann og slokking

Vinddrevet brann i bygninger

Et vindu mot vinden kan bli en kraftig tilluftsåpning. Oppslaget viser hvordan vind kan flytte varme gasser inn i rømnings- eller innsatsveien, og hva vindforsøk og boligforsøk sier om åpninger og vannpåføring.

På denne siden

Vinddrevet brann

Vind kan bli en drivkraft for brannen når det finnes åpninger på både vindsiden og lesiden. En knust rute på vindsiden kan presse luft inn mot brannrommet; dersom et lag åpner en dør på lesiden, kan varm røyk og flammer presses gjennom innsatsveien. Faren gjelder også lavere bygg når åpninger og vindretning ligger uheldig til. Se derfor etter skadde vinduer, merk vind på alle sider av bygget, og vurder hvilken strømvei en planlagt dør, luke eller vifte skaper. Hold mannskaper og mulige personer ute av den forventede utstrømningsveien, og samordne endringen med vannpåføring og søk. Hvis strømmen går feil vei, må åpninger og angrepsplan revurderes straks.

Et vindu på vindsiden kan bli en kraftig tilluftsåpning. Med ei åpen leilighetsdør på den andre siden kan flammer og varme gasser få vei rett ut i korridoren der laget står. Se fra flere sider. Meld knust vindu, vindretning, åpne forbindelser og hvem som ligger mellom brannen og et mulig utløp. Dørkontroll kan bryte forbindelsen. Planlegg en annen adkomst eller vannpåføring dersom planlagt vei ligger i utstrømningen.

Vind og naturlig oppdrift

Vind skaper trykkforskjeller rundt bygget. En åpning på vindsiden og et utløp i le kan gi luftgjennomstrømning, men byggets form, topografi og andre åpninger kan endre retningen. Varme branngasser stiger og kan samles høyt før de strømmer videre gjennom trapperom, sjakter eller takåpninger. Observer derfor faktisk røykbevegelse før og etter tiltaket, og vurder eksponeringen ved utløpet, for eksempel takfot eller nærliggende fasade. Ikke stol på en skjematisk plan for lo og le når vinden eller bygget skaper en annen strømvei.

Forsøk med vind, dør og vann

Den amerikanske laboratoriestudien NIST TN 1618 omfattet åtte brannforsøk. Kraftig gjennomstrømning ble observert også med omtrent 3–4 m/s ved vinduet i enkelte oppsett. I ett forsøk ble forholdene i korridoren raskt verre da døra fra brannrommet ble åpnet etter vindussvikt. Senere viste forsøk i et sjuetasjes bygg hvordan forbindelsen mellom leilighet, korridor og trapp kunne føre varme gasser til andre etasjer. Vindhastigheten ved veggen, åpningene og romforbindelsene avgjør hvordan dette arter seg på et bestemt objekt.

I laboratoriet traff lite vann inne da en smal tåkestråle ble lagt på tvers foran vinduet. Ved å rette samme stråle inn, kom mer vann inn og varmebelastningen sank ved flere målepunkter i gangen. En kompakt stråle mot himlingen reduserte også belastningen. Vannføring, strålebilde og forsøksforløp var forskjellige. I innsats er det sentralt å få vann inn dit det har effekt, og å følge døra som kontrollerer røykveien også etter at varmen avtar.

En varmebestandig utvendig vindavskjerming reduserte tilførselen av luft i flere forsøk. Da avskjermingen ble fjernet før brannen var kontrollert, økte brannaktiviteten raskt igjen. Praktisk bruk forutsetter egnet utstyr, sikker tilkomst og samordning med vannlaget. En innvendig røykstopper i dør har en annen plassering og oppgave.

Hva 15 boligforsøk lærte om åpninger

I en annen forsøksserie fikk boligbranner utvikle seg bak lukkede dører og vinduer. Brannene ble luftbegrenset, og røyken på utsiden kunne avta. Da forskerne åpnet et vindu, var plasseringen avgjørende for hvilke rom som ble utsatt. Et vindu langt fra brannen kunne gi varme og røyk en vei gjennom flere rom. Prøv på tegning av et lokalt bygg: Hvilken dør vil dere holde stengt, hvor påvirkes brannen med vann, og hva skjer med inn- og utløp hvis ei rute svikter?

Et vindu, en dør eller en takåpning endrer både røykvei og lufttilførsel. Åpnes det for søk eller utlufting før brannen kontrolleres, kan strømmen trekke varme og branngasser mot mannskap eller personer. Varsle derfor planlagt åpning, avklar hvor laget befinner seg, kontroller dør og strømvei, og samordne med tilgjengelig vannpåføring. Følg responsen etterpå: røykretning, varme og synlige flammer. Man kan ikke anta at fravær av røyk ut av et vindu betyr at brannen er liten; ventilasjonsbegrenset brann kan ha lavere synlig aktivitet før ny luft kommer inn.

Se strømvei og plassering av laget og trykksetting av trapperom.