Overtenning og brannforløp

Overtenning er en overgang til en tilstand der overflatene på de brennbare materialene i et rom deltar i brannen.

Et rombrannforløp kan gå fra antennelse via vekst og overtenning til fullt utviklet brann og senere utbrenning. Dette er en modell, ikke en tidsplan: slokking, brenselet og lufttilgangen kan endre eller stoppe utviklingen. I vekstfasen stiger varm røyk mot taket, trekker med seg luft og bygger et røyklag. Etter hvert kan røyklaget varme opp andre flater i rommet med stråling, slik at mer brennbar gass frigjøres og brannen vokser raskere. Ved overtenning deltar brennbare overflater i store deler av rommet i brannen.

Røyksøylen over brannen består av forbrenningsprodukter og luft den trekker med seg på vei opp. Under taket kan den danne et varmt røyklag som sprer seg utover og etter hvert synker. Stråling fra dette laget kan forvarme møbler og andre brennbare flater før flammene når dem. Når en dør eller et vindu åpnes, kan både røyklagets utløp og tilførselen av luft endres. Følg derfor utviklingen av røyk, temperatur og åpninger sammen; et øyeblikksbilde av flammene alene er utilstrekkelig.

En brenselskontrollert brann begrenses av hvor mye brennbart materiale som avgasser og brenner. Når oksygentilførselen blir den begrensende faktoren, er brannen ventilasjonskontrollert. Da kan uforbrente branngasser dannes og bevege seg ut av brannrommet. Noen kan antenne når de møter frisk luft et annet sted. Den synlige flammestørrelsen kan derfor gi et misvisende bilde av hvor mye varme og brennbar gass som fortsatt finnes. Vurder åpninger, røykstrømmer og brannens respons før ventilasjonsforholdene endres.

Når oksygentilgangen begrenser brannen, kan flammene avta selv om det fortsatt finnes mye brennbart materiale og høy temperatur. Nye åpninger kan tilføre luft og gi rask brannvekst. Lite synlig flamme er derfor ikke alene tegn på at brannen er i en trygg avkjølingsfase.

Flammer og varme branngasser varmer opp både materialet som allerede brenner og andre flater i rommet. Når mer brennbar gass frigjøres, kan mer av den antenne og øke varmen ytterligere. Det varme røyklaget og oppvarmede tak- og veggflater sender strålevarme tilbake mot møbler, gulv og vegger. Slik varmegjenvinning er en viktig grunn til at en rombrann kan akselerere raskere enn et tilsvarende brennende objekt ute i friluft. Under innsats: vurder varme i røyklaget, flammenes utbredelse, overflater som forvarmes og hvor luft kommer inn. Slokking og kontroll av lufttilførselen må samordnes slik at en åpning ikke gir ny rask vekst.

Brannbelastning beskriver hvor mye kjemisk energi som kan finnes i materialene. Varmeeffekt beskriver hvor raskt energi frigjøres mens de brenner, vanligvis angitt i kilowatt eller megawatt. To rom kan ha omtrent samme samlede brennbare mengde, men svært ulik brannutvikling dersom varene er spredt utover eller står tett og høyt stablet. Materiale, overflate, geometri, antennelsessted og lufttilgang påvirker hvor raskt brannen vokser. Ved situasjonsbedømmelse er det derfor utilstrekkelig å telle mengden brennbart: vurder også hvordan det er plassert og om brannen kan nå flere overflater raskt. Oppgitte laboratorietall for en sofa eller pallstabel er ikke en fast effekt i et virkelig rom.

Se etter flere endringer samtidig: raskt økende varme, flammer som sprer seg i eller under røyklaget, røyk som strømmer raskere ut av åpninger, sjikt som synker og overflater som begynner å avgi gass. Hvert tegn må tolkes mot brennstoffet, rommet og lufttilførselen. Røykfargen alene sier ikke hvor nær overtenning rommet er; lys eller grå røyk kan også skjule farlige gasser. Meld utviklingen til resten av laget og innsatsledelsen, vurder om vannpåføringen har kontroll på brannen, og behold en kjent retrettvei. Avbryt inntrengning når varme og brannutvikling ikke lenger kan kontrolleres med tilgjengelige ressurser.

Modellen med en brann som går fra ett brennende objekt til overtenning i hele rommet passer best når rommet er så avgrenset at varme branngasser og stråling kan forvarme de fleste brennbare flatene. I store haller, åpne kontorlandskap og lange korridorer kan avstanden mellom brann, tak og annet brensel være større. Da kan røyken spre seg langt mens brannen fortsatt er lokal, eller brannfronten kan flytte seg gradvis gjennom inventar og lagrede varer. En del av hallen kan få et svært kraftig brannforløp uten at hele hallen overtenner samtidig. Vurder derfor hvor brannen kan spre seg videre, hvordan brenselet er fordelt, og hvilke deler av rommet som allerede er varme; bruk ikke et forventet «overtenningsøyeblikk» som eneste beslutningspunkt.