Branngasskjøling og luftstyring ved innvendig angrep

Når laget åpner døra til en brann, endrer det lufttilførselen. Vannet laget bruker, endrer gassvolumet i rommet. Dette oppslaget handler om de første minuttene ved døra og innenfor den, og om hvordan dørkontroll, gasskjøling, overflatekjøling og ventilasjon må styres som én innsats.

Branngasskjøling gjør rommet tryggere å jobbe i og kan slå ned flammene i gasslaget. Brannen er likevel ikke slokket før de brennende flatene er kjølt. Hver åpning du lager, tilfører brannen luft, og effekten kommer raskt.

Døra er en ventilasjonsåpning

Det er gjort forsøk i fullskala hus bygd inne i et laboratorium som viser at å bryte opp inngangsdøra er ventilasjon (Kerber, UL 2010). Brannene var blitt ventilasjonskontrollerte før forskerne åpnet døra, på det tidspunktet brannvesenet ville ha kommet fram. Da vokste brannen igjen.

Tidene i Kerbers rapport (UL, 2010) bør alle røykdykkere kjenne:

• Fra ventilasjon til forhold røykdykkere ikke tåler (260 °C målt 0,9 m over gulvet, omtrent der en krypende røykdykker har hodet) gikk det i snitt 100 sekunder i enetasjes hus. Kerber oppgir 87–113 s som korteste og lengste av disse minimumstidene, mens tabellen i rapporten viser et noe større spenn. I toetasjes hus var medianen 200 sekunder.
• Tidene gjelder når det ikke ble satt inn vann på brannen.
• Ni av 15 forsøk endte i overtenning. I åtte av dem gikk det under ett minutt fra forholdene ble uholdbare til overtenning, og i tre under 10 sekunder.
• Forfatteren kaller tidene «svært konservative». Står et vindu eller en dør allerede åpen, reagerer brannen raskere på nye åpninger.

Det er gjort forsøk i de samme husene som viser at brannen ikke ble brenselkontrollert, selv med flere åpninger (Kerber, UL 2010). Brannen tok all luften den fikk. Å «lufte ut» en ventilasjonskontrollert brann før vannet er på plass, gir mer brann.

Svenske lærebøker fra MCF (tidligere MSB) sier det samme: Branner i bygninger er normalt ventilasjonskontrollerte når brannvesenet kommer fram. Lufta strømmer inn gjennom en åpnet dør med omtrent 1–2 m/s, og fortere jo varmere branngassene er. En røykdykker som åpner, kryper inn og lukker etter seg, har som regel sluppet inn nok luft til at gassene i rommet kan bli brennbare.

Les brannen før døra åpnes

Mangel på synlig røyk betyr ikke at brannen er liten. En lukket bolig kan skjule en brann som har brukt opp mye av oksygenet og avtatt, men som blusser opp igjen når den får luft. Tegn på ventilasjonskontrollert brann (MCF):

• Røyk presses ut gjennom sprekker og pulserer.
• Flammer ut av vinduer.

Oljete belegg på vinduene, varme dører og vinduer og plystrelyd i sprekker og åpninger er i tillegg varseltegn for backdraft (MCF).

Tegn ved selve døra:

• Når døra åpnes: luft som suges inn i nedre del av åpningen, og røyk som trekker seg tilbake eller «tunnelerer» inn mot brannen.

Det siste er et varsel om at brannen får luft gjennom døra dere står i. Lukk døra eller få vann inn før dere går videre. Tegn på backdraft og branngasseksplosjon er beskrevet i Branngassantennelse.

Dørkontroll

DSBs veiledning om røyk- og kjemikaliedykking (sist revidert 2005) viser som eksempel denne fordelingen ved døra: Røykdykker 2 åpner kontrollert og stopper døra med foten. Røykdykker 1 har strålerøret og hindrer at branngass strømmer ut av rommet. Branngassene kjøles med støtvis spredt stråle for å redusere faren for antennelse og hindre at gassene vandrer ut av brannrommet. Av sikkerhetshensyn bør hvert rom kjøles, slokkes og luftes ut kontrollert før laget går videre. Den danske røykdykkerboka (Beredskabsstyrelsen, 2003) legger til at den som åpner skal stå i dekning bak dør eller vegg, og at begge skal raskt inn og bort fra døråpningen etter åpning.

Kildene beskriver tre måter å håndtere døra på:

• Åpne, kjøl, lukk og gjenta. Både britisk militært brannvesen (DFRMO 2014) og MCF beskriver dette. DFRMO lukker døra i 2–5 sekunder etter hver vannpåføring for å la vannet virke, sjekker igjen og gjentar. MCF minner om at selv noen få sekunder med åpen dør kan slippe inn nok luft til backdraft. Ikke gå rett inn etter vannpåføring, damp kan skålde.
• Inn og lukk etter seg. MCF beskriver dette som det andre alternativet når en rask innvendig innsats er nødvendig, for eksempel ved livredning. Læreboka Inomhusbrand advarer om at metoden har stor risiko for mannskapet. Laget må ikke bli stående fast i døråpningen.
• Hold døra lukket til angrepet er klart. Kerber (UL, 2010) foreslår å dra døra igjen etter at den er brutt opp, til laget er klart til å gå inn som del av et samordnet angrep. Han understreker at rådene ikke er ment som faste regler.

Hvor lang tid døra står åpen, er altså en del av vurderingen. Et råd: Legg slangen slik at den ikke hindrer at døra kan lukkes. Prosedyren for selve inntrengningen finnes i Røyk- og kjemikaliedykking.

Ved søk med åpning gjennom vindu (VES) gjelder det samme på innsiden: Lukk døra fra soverommet mot resten av boligen så snart du er inne. Da stopper du strømningsveien gjennom vinduet. Se Lukkede innerdører.

Hva skjer med gassvolumet når vannet treffer

Vann som fordamper, gir mer gass. Gass som kjøles, krymper. Hvilken effekt som vinner avgjør om røyk og damp presses mot laget eller trekker seg bort.

MCFs regneeksempel (Vatten och andra släckmedel, MSB 2022):

• Vannet fordamper på varme flater. Branngassene kjøles bare litt, men dampen kommer i tillegg. Kjøles gassene fra 600 °C til 300 °C ved overflatekjøling, øker volumet i rommet til omtrent 1,5 ganger. Røyk og damp presses ned og ut mot laget.
• Vannet fordamper i branngassene. Kjølingen av gassene veier tyngre enn dampen. Volumet minker med omtrent en femtedel. Gassene krymper, og laget kjenner at frisk luft strømmer inn utenfra.
• Balansepunktet. Fordamper rundt 70 % av vannet mot varme flater og 30 % i branngasser på 600 °C, går effektene opp i opp. Det skal altså ganske lite til i gassene før volumet minker.

For laget betyr det at vann mot varme vegger og tak gir mye damp, og gassene presses mot laget. Fordamper vannet inne i gasslaget, krymper volumet i stedet. Energien vann tar opp er forklart i Vann som slokkemiddel.

Slik kjøler du branngassene

MCF gir disse rådene for gasskjøling:

• Dråpestørrelse. Dråpene skal være store nok til å nå den varmeste gassen, men fordampet før de treffer motsatt vegg. Høytrykk gir mindre dråper og kjøler branngasser bedre enn lavtrykk ved samme vannmengde.
• Strålevinkel. Still vinkelen etter rommet. Bred vinkel i et kort, bredt rom, smal vinkel i et langt, smalt rom. Vannet skal så vidt nå bakre vegg.
• Rørets plassering. Hold strålerøret i underkant av gasslaget, og rett det så mye opp at underkanten av sprayen følger underkanten av gasslaget. Da blir dråpenes vei gjennom gassen lengst. Unngå å sprute bratt opp fra gulvet.
• Dekning. Best virkning får du med et sveip som dekker hele gassvolumet. Jo større rom, desto lengre sveip og større vannmengde.

Godt fordelt vann kjøler mye gass per liter, men vannmengden må stå i forhold til gassvolumet. MCF regner med at en skjærslokker på 50 l/min kan kjøle 560 m³ branngass fra 600 til 100 °C per minutt, hvis alt vannet fordamper. Vannmengden i sprayen er for liten til å inertere gassene (krever om lag 280 g/m³) eller slokke en diffusjonsflamme (140–190 g/m³). Likevel kan skjærslokkeren slå ned en overtent brann, men den kjøler flatene lite. MCF viser også at et tåkestrålerør på rundt 75 l/min kan håndtere en kraftig brann. Lite vann er altså ikke det samme som at brannen ikke kan slås ned. Brannen er slokket først når det som brenner er kjølt. Mer om utstyret står i Skjærslokker.

Puls eller sveip

Her spriker kildene. DSB sier «støtvis spredt stråle». En guide fra brannvesenet i New Zealand (NZFS 2016, utlevert av FENZ) beskriver pulser på under ett sekund. MCF anbefaler sveip.

En masteroppgave fra Lunds universitet (Bonnier, 2017) testet metodene i et halvskala forsøksrom med en brann på 165 kW, der en robot holdt strålerøret:

• Det var ingen stor forskjell mellom sveip og pulser.
• Pulser kjølte bedre når gassen skulle kjøles på lang avstand.
• Sveip var mindre følsomt for dårlig trykk og store dråper.
• Én lengre åpning kjølte bedre enn mange korte pulser med samme totale vannmengde. Gasslaget varmes opp igjen i pausene.

Det er også gjort forsøk i Nederland (NIPV, 2025) med en stor stuebrann på 6–8 MW og en 20 m lang gang. Der ga en sammenhengende bue med lavtrykk og 250 l/min mest kjøling, men forskjellene mellom metodene, også lange pulser på 3 sekunder, var små. Ved pulser og avbrutt bue steg temperaturen ofte litt igjen etter en stund, men den sank likevel gjennom innsatsen sett under ett. Høytrykksforsøkene brukte 125 l/min, så vannmengden betyr minst like mye som trykket når resultatet sammenlignes med MCFs råd om høytrykk. Se også Strålerør.

For laget betyr det: Ta pausene korte, og gi nok vann til at gasslaget blir kjølt. Bruk temperatur, sikt og røykbevegelse til å avgjøre om du gir nok, ikke antall pulser. Masteroppgaven fra Lund bygger på et lite forsøksrom med en liten brann. Den nederlandske rapporten bygger på en stor stuebrann i en lang gang. Ingen av dem kan overføres direkte til alle typer romsbrann.

Overflatekjøling slokker brannen

Gasskjøling fjerner ikke kilden. Varme flater fortsetter å avgi brennbare gasser, og gasslaget bygger seg opp igjen. Så snart du ser brannen eller vet hvor den er, flytter du vannet over på flatene som brenner. Rett strålen mot de brennende flatene og dekk dem med sveip. Damp og volumøkning følger, så vurder hvor laget står og hvor gassene kan ta veien.

Guiden fra New Zealand har en klar regel: Hvis en uventilert brann lufter seg selv mens dere gasskjøler, skal dere slutte å pulse og gå over til direkte angrep. For røykdykkernes eget strålerør sier DSB-veiledningen at vannføringen som et minimum raskt må kunne økes til 200–300 l/min. I tillegg sier den at et eget sikringsstrålerør på 1000 l/min eller mer, med egen vannforsyning, øker sikkerheten, særlig ved lange innsatsveier og der kraftig overtenning er mulig. Den samme guiden fra New Zealand setter 440 l/min som minimum for første angrep når ett rom er fullt involvert, og skriver at lavere vannmengde, som slangetrommel, ofte gir rask oppbygging av damp.

Ventilasjon: når og hvordan

Ventilasjon uten vann på brannen gir mer brann. Det er gjort forsøk i leilighetsbygg som viser at det ikke ble noen merkbar temperaturøkning utenfor brannrommet når ventilasjonen kom kort før eller kort etter at slokkingen startet (UL FSRI 2020). Når slokkingen ble forsinket, ble forholdene dårligere i hele brannleiligheten. En åpen leilighetsdør mot trapperommet ga høyere temperatur og mer CO i trapperommet. FSRI-rapporten fra 2020 er beskrevet i Brannventilasjon.

MCF legger dette til:

• Ventiler så tidlig som mulig, men sammen med slokking.
• Å stenge brannen inne fungerer bare i spesielle tilfeller, men kan begrense den en stund. Lukk døra bak dere der det lar seg gjøre.
• Vurder å ventilere tilstøtende rom i stedet for rommet som er fullt involvert.
• Når backdraft er mulig, ventiler så høyt som mulig og la det være fri vei ut. Kjøl helst uten å åpne, for eksempel med tåkespyd eller skjærslokker.

Når brannen er slokket, kan strålerøret brukes til å ventilere ut varme branngasser. DSB beskriver at røret holdes omtrent 1–1,5 m innenfor vindusåpningen til røykvifter kan settes inn.

Overtrykksvifte

Overtrykksvifte brukt før brannen er under kontroll kalles overtrykksangrep (PPA). Det kan bedre forholdene raskt når brannrommet er kjent, det er stort nok avtrekk i brannrommet, og boligen er delt opp i rom. Det er gjort forsøk som viser at den ikke virker ved åpen planløsning eller høyt tak (UL FSRI 2016). Da kan viften gi brannen mer luft og kraftig brannvekst. MCF sier viften bør brukes med stor forsiktighet ved ventilasjonskontrollert brann og mulig backdraft, fordi turbulensen blander gassene. Hvordan avtrekk, åpen planløsning og vind virker inn, står i Vifter og trykksetting ved brann.

Der kildene spriker

Rådene er ikke helt uforenlige. Kildene er enige om at vannet skal være klart når det lages nye åpninger, og at vann på brannen så tidlig som mulig er det viktigste. Uenigheten gjelder særlig hvordan vannet skal fordeles, og når det skal ventileres. Følg egen instruks, og øv metodene i varme øvelser der dere kan se virkningen.

Hva skal meldes

Det er nyttig at laget ved døra melder fra til røykdykkerleder og innsatsleder om:

• Hvordan røyk og luft beveger seg i døråpningen, særlig om luft suges inn.
• Om brannrommet er funnet, og om vannet treffer brannen eller bare gassene.
• Om gasslaget løfter seg eller synker etter vannpåføring.
• Hvilke dører som står åpne og hvilke som er lukket bak laget.
• Om varme eller røyk sprer seg til trapperom eller andre rom.

Avtal på forhånd hvem som gir klarsignal til utvendig ventilasjon og vifte. Vanligvis bør vannet være på brannen eller klart til bruk først. Det er lurt at den som skal åpne, melder fra først. Se også Røykdykkerledelse.

Les videre

• Overtenning
• Branngassantennelse
• Strålerør
• Brannventilasjon
• Vifter og trykksetting ved brann
• Varme brannøvelser