Skjærslokker

Slik virker skjærslokkeren, hva RISEs romforsøk viste og hvordan effekten må følges opp.

Slik fungerer skjærslokkeren

En skjærslokker bruker vann under høyt trykk sammen med et slipemiddel til å lage en liten åpning i en konstruksjon. Etter gjennomskjæring stoppes tilførselen av slipemiddel. Vanntåken kan da kjøle branngasser og bidra til å dempe eller slokke brannen innenfor.

Forskjellen fra et slokkespyd er at skjærslokkeren kan lage åpningen og levere vannet med samme verktøy. Den brukes fra utsiden av rommet eller konstruksjonen. Operatøren må likevel vite hvilket rom eller sjikt vannet treffer; et kaldt felt på utsiden bekrefter ikke at alle deler av brannen er nådd.

Det norske romforsøket med skjærslokker

I forsøk F2 ble en Coldcut Cobra brukt med vann fra utsiden, gjennom et hull som var laget på forhånd. Verktøyet ble startet 2 minutter og 8 sekunder etter tenning og stanset 10 sekunder senere. Vannet ble rettet horisontalt på tvers av rommet. Det første vannforbruket var omtrent 9–10 liter, estimert fra nominell vannføring på 57 liter per minutt; skjærslokkerens forbruk ble ikke målt direkte. Flammene ble slått ned, men brannen tente igjen ved tennkilden, og strålerør ble brukt til etterslokking. Tiden til å skjære gjennom en virkelig vegg inngikk ikke i sammenligningen.

Forsøket inngikk i RISEs studie fra 2021 av små brannrom. Rommet var 13,5 m², og brannbelastningen var en standardisert sofa med madrasser og OSB på veggene. Forskerne begrenset stråleretning og påføringstid for å kunne sammenligne metodene. Ti sekunder og 9–10 liter er forsøksdata, ikke en oppskrift for en leilighetsbrann. Tiden fra alarm til ferdig rigget skjærslokker, valg av innstikksted og faktisk gjennomskjæring kan være avgjørende i en reell innsats.

Hvorfor kom ikke full effekt med én gang?

I forsøket tok det noen sekunder før pumpene leverte full vannføring. Kjølingen økte deretter betydelig. Det viser hvorfor laget må øve hele kjeden: pumpe, slange, verktøy og kommunikasjon, og ikke bare hvordan lansen holdes. Ved svært korte påføringer får oppstart og nedløp stor innvirkning på hvor mye vann som faktisk når rommet.

Hva metoden kan bidra med før inntrengning

Utvendig kjøling kan redusere varmebelastningen før et lag går inn. Mannskapet er da utenfor rommet mens vannet bryter ned og blander det varme røyksjiktet. Studien fant et potensial for mindre varme- og partikkelbelastning, men kunne ikke vise en klar fordel for PAH- eller VOC-eksponering på bekledningen. Bruk av skjærslokker er derfor fortsatt en del av en innsats med fullt vern, videre kontroll og planlagt etterslokking.

Når brannen ligger i et hulrom

I RISEs norske forsøk fra 2017 var skjærslokkeren særlig effektiv i en innforet vegg med mulig spredning til tak og loft fordi den både laget åpning og leverte vann inn i det aktuelle hulrommet. Slokkespyd, CAFS og strålerør kunne også brukes, men var i dette oppsettet mer avhengige av at det først ble laget riktig tilgang. I enklere rom og hulrom var forskjellene mellom metodene mindre.

Ved skjult brann er selve tilgangen ofte avgjørende. Vannet må inn i riktig hulrom og nå området som brenner. Legg også en plan for kontroll av tilstøtende vegg, nedforet tak og loft. Et verktøy som kjøler ved innstikkstedet, kan ha liten virkning på brann som har spredt seg videre i en annen del av konstruksjonen.

Kontroll etter påføring

Valg av innstikksted og bruk krever opplæring og vurdering av konstruksjonen og forholdene på innsiden. At temperatur eller synlige flammer avtar, viser ikke alene at hele brannen er slokket. Metoden må ses sammen med videre kontroll, søk og eventuell åpning av konstruksjoner.

Bekreft hvor vannet ble levert og hvilke områder som fortsatt er ukontrollerte.
Følg utviklingen i røyk, temperatur og brannspredning, og meld endringer til innsatsleder.
Avklar søk, innvendig slokking, nødvendig åpning og kontroll av restbrann.
Bruk trykk, slange og arbeidsmåte fra dokumentasjonen for eget system; 57 liter per minutt gjaldt verktøyet i forsøket.