Skuminnsats ved væskebrann og løpende drivstoff

Skum mot løpende drivstoff og store utslipp

Valideringsprogrammet til den amerikanske marinen (NAWC) og SERDP fra 2023 omfattet omtrent 150 forsøk og demonstrasjoner med slangeutlegg og monitor. Fem fluorfrie konsentrater var med i de første fasene; tre mer lettflytende produkter ble brukt i den avsluttende opplæringsfasen. AFFF var sammenligningsmiddel. Forsøkene gir særlig læring om påføring og lagarbeid, men er ikke norske taktiske prosedyrer eller en produktgodkjenning.

Forsøk på åpent, fast underlag

Brannene ble laget med F-24, et militært parafinbasert flydrivstoff beslektet med Jet A. Utslippene lå direkte på et flatt betongdekke. Slangeutlegg leverte omtrent 470 liter skumløsning per minutt mot flater på rundt 220–260 m². Monitorforsøkene brukte omtrent 950 liter per minutt og større flater på rundt 510–560 m². Det var også oppsett med vraklignende hindringer og en kontinuerlig lekkasje fra høyden.

Dette var kontrollerte forhold med god tilgang rundt brannen. Vind, nedbør, helling, mykt underlag og et virkelig fly kan gi andre forhold. Tallene over beskriver forsøket og skal ikke brukes som en norsk dimensjoneringsrate. Resultatene er heller ikke dokumentasjon for bensin eller andre mer flyktige brensler.

De fluorfrie produktene brukte gjennomgående omtrent halvannen til to ganger så lang tid til full slokking som AFFF i de fleste av disse oppsettene. Forskerne knyttet forskjellen til blant annet åpninger i dekket, skjermede flammer, brensel som ble tatt opp i skummet og behov for gjentatt påføring. Det er en observasjon fra forsøksprogrammet, ikke en regel om at dagens bil alltid trenger dobbelt så mye middel. Eget behov må vurderes ut fra dokumentert produkt, levering og faktisk oppgave, inkludert sikringen etter nedslag.

Ferdigblandet løsning prøvde ikke bilens innblander

I dette valideringsprogrammet ble skumløsningen blandet på forhånd for å sikre riktig konsentrasjon. Forsøksbilen fikk ferdigblandet løsning i tanken og ble kjørt med doseringssystemet stilt for bare vann. Dermed kunne forskerne undersøke brannslokking og påføring uten at bilens innblander endret blandingsforholdet underveis.

En vellykket brannprøve i et slikt oppsett dokumenterer derfor ikke at en annen bil vil dosere det samme konsentratet riktig fra sin egen konsentrattank. Ved innføring av produktet trengs både dokumentasjon på slokkeegenskaper og kontroll av bilens faktiske leveranse. Se kontroll av skuminnblanding.

De tre lettflytende produktene ble valgt til siste fase fordi de to tyktflytende ikke var ventet å oppfylle viskositetskravet i det kommende amerikanske militære spesifikasjonskravet. Produktutvalget var dermed også styrt av krav som har betydning for dosering. Det er enda en grunn til å kontrollere konsentrat og doseringssystem som en kombinasjon når et forskningsresultat skal brukes på egen stasjon.

Se etter små flammer og åpninger bak det aktive treffpunktet

Kraftig påføring kunne slå hull i dekket og blande brensel inn i skummet. Da kunne lave flammer fortsette over en tilsynelatende dekket flate. Slike flammer var vanskelige å se gjennom enkelte mørke visir. Vindkast kunne dessuten åpne små områder som tente på nytt etter at strålen var flyttet videre.

Laget trenger derfor oversikt over mer enn stedet strålerøret peker akkurat nå. Fordel observasjon av kantene, skjermede partier, tidligere dekket område og egen vei tilbake. Meld konkrete endringer, som «åpning og flammer bak venstre side», slik at stråleføreren kan korrigere. Et hvitt dekke er ikke alene bekreftelse på at området er sikkert å gå i.

I forsøkene kunne et tynt, melkeaktig lag vise at boblestrukturen var brutt ned. Dette ble knyttet til flere mulige forhold: svak skumdannelse, hard påføring i brenselet og oppvarmet brensel eller underlag. Tegnet gir grunn til å undersøke leveranse og virkning. Det identifiserer ikke alene hvilken del av systemet som har feil.

Velg strålebilde etter virkning, rekkevidde og dekke

Med de prøvde kombinasjonsstrålerørene ga et smalt spredt strålebilde et nyttig kompromiss mellom rekkevidde og luftinnblanding. Svært bred spredning ga liten slokkevirkning mot brannflaten i dette oppsettet. En samlet stråle kunne på sin side flytte brensel og flammer til et nytt område uten at brenselet egentlig var slokket.

Ved øvelse bør laget se hvor mye middel som når flaten. En stråle som går for høyt, kan føres bort i røyk og oppstigende luft. Påføringshøyde og vinkel må passe oppstillingen. En takmonitor har et annet utgangspunkt enn et håndholdt strålerør. Juster ut fra faktisk treffpunkt og produktets dokumentasjon. Ikke gjør en bestemt prøvevinkel til fast innstilling for alle strålerør.

Skumrørforsats gir andre muligheter og begrensninger

Forsatsene ga mer luftinnblanding og kunne legge et fyldigere dekke. Dette var nyttig til å dekke et uantent utslipp eller forsterke dekket etter slokking. Samtidig ble rekkevidden kortere, og enkelte oppsett hadde begrenset mulighet til å endre strålebildet. En forsats som ga godt dekke på bakken, var ikke nødvendigvis egnet til den skjermede brannen ved en lekkasje fra høyden.

Et kombinasjonsstrålerør med bevegelig skumhylse kunne endre luftinnblanding uten at en separat forsats måtte monteres. I forsøkene fungerte det godt når operatøren kjente betjeningen; usikker betjening tok oppmerksomhet fra brannen. Kontroller derfor akkurat modell, låsing, innstillinger og godkjent kombinasjon før bruk. Ulike forsatser har forskjellige begrensninger, selv innen samme produktserie.

Brannflate og lekkasjekilde må vurderes sammen

I lekkasjeforsøket rant omtrent 170 liter drivstoff per minutt fra en spalte et par meter over bakken. Drivstoffet traff en opphøyd plate og dannet et voksende utslipp. Tilførselen fortsatte gjennom slokkingen. Dette var en prøve av en vedvarende kilde, ikke bare en flate som hadde fått én oppmålt mengde drivstoff.

Et fyldigere dekke ved bunnen av lekkasjen ga bedre mulighet til å rette innsatsen mot den fallende og skjermede delen uten at flaten straks tente igjen. Forskerne brukte blant annet indirekte påføring via bakken til å bygge dette dekket. En lett, rask påføring over flaten kunne virke først, men svikte når strålen ble løftet mot kilden og ny væske fortsatte å treffe bakken.

Ved en virkelig hendelse må sikker stans av drivstofftilførselen avklares med besetning eller anleggspersonell. Dersom kilden ikke kan stanses, må fortsatt lekkasje inngå i plan og ressursbehov. Følg hvor nytt drivstoff og slokkevann går, og om dekket fortsatt holder rundt varme eller skjermende deler.

I et begrenset antall forsøk ble et supplerende middel rettet mot den tredimensjonale brannen mens skummet tok hånd om flaten. Dette viser et mulig behov for forskjellige midler til forskjellige deler av samme hendelse. Det opphever ikke krav til dokumentert kompatibilitet: Pulver fordelt over ferdig dekke og pulver rettet mot en lekkasjekilde gir forskjellige påvirkninger.

La lagarbeidet følge endringene i brannen

Stråleføring, observasjon og slangehåndtering må fungere samtidig. Stråleføreren kan være opptatt med et lite område mens en annen ser ny antennelse på siden eller bak laget. Den som fører fram slangen, må kunne følge forflytningen uten knekk eller unødig belastning og samtidig melde endringer i områdene som allerede er passert.

Avtal hvordan laget gir beskjed om flytting, ny antennelse, tap av levering og retrett. Prøv dette med maske, støy og realistisk slangebelastning. Den amerikanske rapportens konkrete forslag til tre personer på en bestemt håndslange er ikke en norsk bemanningsregel. Det overførbare poenget er at nødvendige funksjoner må være bemannet og at noen følger helheten mens andre utfører detaljarbeidet.

Se også øving som faktisk prøver skumdekket.

Til oversikten om slokkeskum.