Kontroll av skuminnblanding på brannbil

Kontroll av skuminnblanding: prøv det anlegget faktisk skal levere

En skumvelger som står på 3 %, forteller hva operatøren har valgt. Den viser ikke alene hvilken konsentrasjon som kommer ut av monitoren eller strålerøret. Dosering, skumdannelse og slokkevirkning er tre forskjellige ting som må kontrolleres med hver sin egnede metode.

Ved overgang til fluorfritt skum er dette særlig relevant. Et annet konsentrats flyteegenskaper kan påvirke hvor mye et mekanisk doseringssystem trekker inn. En kontroll med vann som erstatning for konsentratet må derfor være dokumentert egnet for akkurat anlegget og produktet. At vann passerer rørene, beviser ikke at et mer tyktflytende konsentrat doseres riktig.

Hva undersøkte forskerne?

En amerikansk studie fra 2026 undersøkte en prøvevæske som skulle etterligne flyteegenskapene til to bestemte fluorfrie skumkonsentrater: SOLBERG 3% MIL-SPEC SFFF og BIOEX ECOPOL A3+ MIL-SPEC SFFF. Prøvevæsken fra NoFoam Systems ble blandet og justert mot hvert konsentrat. Hensikten var å kontrollere innblandingsanlegget uten å bruke det virkelige skumkonsentratet ved hver utkjøring av løsningen.

Først ble væskene sammenlignet i en laboratorierig som sugde dem gjennom måleåpninger. Deretter ble de prøvd på én eldre flyplassbrannbil med et mekanisk Feecon-system med ejektor og doseringsplate. Bilen hadde fem prøveoppsett: støtfangermonitor og bommonitor ved lav og høy vannføring, samt håndslange. Hvert oppsett ble normalt prøvd tre ganger per væske. Én serie manglet den siste gjentakelsen fordi prøvevæsken tok slutt.

Dette var en kontroll av dosering og målemetode, ikke en brannprøve. Studien dokumenterer heller ikke at alle fluorfrie konsentrater, prøvevæsker eller elektronisk regulerte doseringsanlegg oppfører seg likt. Amerikanske krav til gjennomføring og aksept er ikke automatisk krav for norske kjøretøy.

Viskositet og temperatur må følge prøven

I laboratoriet ga den best tilpassede prøvevæsken nær samme gjennomstrømning som konsentratet. Dårligere tilpasning ga større avvik. Det praktiske poenget er at en oppmålt mengde pulver og vann ikke alene er tilstrekkelig: Den ferdige væsken må kontrolleres mot produktet den skal representere, etter prøvevæskeleverandørens metode.

Temperaturforskjellen ble undersøkt nærmere ved omtrent 8, 21 og 32 °C. Både konsentrat og prøvevæske endret flyteegenskaper, men ikke helt likt. En væske som er godt tilpasset i en varm hall, kan derfor ikke uten videre regnes som like godt tilpasset ute en annen dag. Forsøket gir ikke en generell temperaturkorreksjon eller en norsk vintergrense.

Ved bilforsøkene var forskjellen mellom konsentrat og prøvevæske, målt med ledningsevnemetoden, i gjennomsnitt omtrent 0,38 prosentpoeng, med enkeltforskjeller fra omtrent 0,01 til 0,93 prosentpoeng. Dette er en forskjell mellom konsentrasjoner. Som regneeksempel er forskjellen mellom 3,00 % og 3,38 % lik 0,38 prosentpoeng. Den er ikke en relativ feil på bare 0,38 %. Tallene fra forsøket er heller ikke akseptgrenser for egen bil. Væsketemperaturene ble ikke registrert under disse prøvene, og sammenligningene ble gjort over flere uker. Det begrenser hvor presist årsaken til hvert avvik kan fastslås.

Måling av løsningen som faktisk kommer ut

Forskerne målte elektrisk ledningsevne i prøver fra utløpet. Hver prøvedag laget de kjente blandinger på 2, 3 og 4 % med bilens eget tankvann og den aktuelle væsken. Disse ga en sammenheng mellom målt ledningsevne og kjent konsentrasjon. En prøve fra monitoren eller håndslangen kunne deretter sammenlignes med denne kurven.

Dette er forskjellig fra å lese av en ukjent prøve og slå opp i en tilfeldig kurve. Vannkvalitet, riktig konsentrat eller prøvevæske, temperaturhåndtering, rene prøvekar og kalibrert måler inngår i metoden. Luft måtte få slippe ut av prøven før måling. Refraktometer ble ikke brukt, fordi leverandøren oppga at den undersøkte prøvevæsken ikke kunne måles med denne metoden. Det betyr ikke at refraktometer er uegnet for alle skumprodukter.

For kontroll målte forskerne også vann- og konsentratforbruk ved å fylle tankene tilbake til faste merker og registrere tilført volum. Metodene kunne gi ulike resultater, særlig ved små forbruksmengder. En liten feil ved etterfylling betyr mer når bare noen få liter konsentrat er brukt. «Tanken sank omtrent så mye» er derfor et svakt grunnlag for å godkjenne innblandingen.

Slik brukes kunnskapen ved kontroll av egen bil

1. Identifiser hele kombinasjonen. Skriv opp bil og doseringssystem, produkt og innstilling, valgt uttak, vannføring og relevante ventilvalg. Finn produsentens prøveprosedyre og akseptgrenser før prøven.
2. Avklar om prøvevæske er egnet og akseptert. Dokumentasjonen må dekke konsentratet, anlegget og målemetoden. Et forskningsresultat for én prøvevæske gir ingen generell godkjenning av en hjemmelaget erstatning.
3. Kontroller væsken ved prøvetemperaturen. Følg dokumentert blanding, lagring og kontroll av viskositet. Registrer temperatur og eventuelle justeringer, slik at senere prøver kan sammenlignes.
4. Dekk de relevante vannveiene. Ett godt resultat fra takmonitoren beskriver ikke nødvendigvis håndslangen eller støtfangermonitoren. I studien brukte uttak og vannføringer forskjellige kombinasjoner av ventiler, rør og doseringsåpninger.
5. Ta en representativ prøve. Følg riktig metode for stabilisering, prøvetaking og analyse. Bruk riktige referanseblandinger, og skill instrumentkontroll fra kontroll av bilens levering.
6. Vurder og håndter avvik. Registrer resultat mot riktig akseptgrense. Ved avvik må årsak avklares og anlegget prøves på nytt etter tiltak. Operativ leder må kjenne en begrensning som påvirker beredskapen.
7. Sett anlegget tilbake i korrekt beredskapstilstand. Følg instruks for tømming, rengjøring, skylling og fylling. Bekreft at testoppsett og prøvevæske er fjernet eller håndtert slik produsenten krever. Dokumenter hva som faktisk er klart til bruk.

Prøvevæsken i forsøket var et testmedium. Den skal ikke behandles som operativt slokkemiddel. Planlegg oppsamling og avfallshåndtering også ved slike prøver; reststoffer i bilen og den aktuelle væskens egenskaper må tas med i vurderingen.

Øving for pumpekjører og materiellansvarlig: Finn fram siste innblandingsprøve. Kan dere se hvilket produkt og uttak som ble prøvd, temperatur og vannføring, hvordan konsentrasjonen ble målt, og hvilken grense resultatet ble vurdert mot? Hvis svaret mangler, er oppgaven å forbedre prøvegrunnlaget før neste kontroll.

Kontroll uten konsentrat: hvor prøven kan bomme

En kontroll av innblandingen kan bygge på måling ved utløpet eller på måling av tilførselen til doseringssystemet. Ved utløpskontroll undersøkes en representativ prøve av løsningen bilen faktisk leverer. Ved innløpskontroll måles eller beregnes tilførselen, ofte med en erstatningsvæske. Metodene kan være nyttige til ulike formål, men dekker ikke nødvendigvis de samme feilene.

En studie fra 2019 sammenlignet flere slike kontrollsystemer på flyplassbrannbiler. Hovedforsøkene brukte én bil med mekanisk doseringsplate og én med elektronisk regulering. Ytterligere prøver omfattet et integrert kontrollsystem på to andre biler. Det ble brukt AFFF og bestemte prøvesystemer slik de var på undersøkelsestidspunktet. Funnene gir hjelp til å forstå målingen, ikke en generell godkjenning av kontroll med vann for alle dagens fluorfrie produkter.

Et jevnt resultat kan fortsatt være feilvisende

Innløpssystemene ga ofte svært like tall fra prøve til prøve, men tallene stemte ikke alltid med utløpsprøvene. Samsvaret var bedre ved nominell 3 % enn ved 6 % i dette materialet. Elektronisk regulering hadde også bedre samsvar enn doseringsplaten i de undersøkte oppsettene. Dette er ikke bevis for at alle elektroniske anlegg alltid er riktige eller at en 3-prosentinnstilling gjør kontrollen pålitelig.

Skill mellom gjentakbarhet og riktighet. Tre nesten like avlesninger viser at prøven lar seg gjenta under de aktuelle forholdene. De viser ikke alene at metoden beskriver den virkelige doseringen. Ved levering, ombygging eller innføring av en prøvemetode er en dokumentert sammenligning med egnet referanse viktig. Senere avvik fra et kjent referanseresultat kan være et signal om endring, men et gammelt referansetall må også ha vært riktig etablert.

En feil etter målepunktet kan passere kontrollen

For materiellansvarlig er oppgaven å tegne vannveien og prøveveien på samme skisse. Hvor går vannet, hvor kommer konsentrat eller prøvevæske inn, og hvor ligger målepunktene? Marker ventiler og rør som ikke er med i prøven. Avklar med produsent eller serviceleverandør hvordan disse funksjonene kontrolleres. En utskrift med riktig prosent skal ikke bli en godkjenning av komponenter som aldri inngikk i testen.

Prøveutstyret kan endre det som måles

Ekstra slanger, koblinger, rør og målere kan gi en annen motstand enn bilens vanlige tilførsel fra konsentrattanken. Forskerne vurderte dette som en mulig forklaring på for lave tilførselsmålinger ved enkelte høye leveringer. Årsaken var ikke sikkert fastslått i alle tilfellene.

Nivået i den eksterne prøvetanken påvirket også resultatet. En væskeoverflate høyere eller lavere i forhold til innløpet endrer trykkforholdene. Når en liten prøvetank tømmes raskt, endres forholdene under selve prøven. Et mekanisk system med fast åpning kan ikke regulere dette på samme måte som et system med aktiv tilbakemelding.

Ved sammenligning må derfor slangetrase, tilkobling, tanknivå og prøvetemperatur være kjent. At to kontroller bruker samme måler og samme bil, er ikke nok dersom den ene prøven trekker fra en full tank på hengeren og den andre fra en nesten tom beholder på bakken. Følg den dokumenterte oppstillingen framfor å plassere prøvebeholderen der den tilfeldigvis får plass.

Prøve fra biltanken kan dekke mer av den virkelige vannveien

Når prøvevæsken tas fra bilens egen konsentrattank etter en dokumentert prosedyre, inngår også tankventilen og betjeningen av denne i prøven. En treg eller fast ventil kan dermed bli avdekket. Trekker prøveoppsettet væsken fra en ekstern beholder etter tankventilen, kan denne feilen bli stående uprøvd selv om doseringen i resten av systemet ser riktig ut.

Dette gjør ikke all fylling med prøvevæske tillatt eller en ekstern prøve verdiløs. Avklar med produsent eller serviceleverandør hvilke tilkoblinger, væsker og rengjøringsmetoder som er egnet for bilen. En ekstern prøve må fortsatt vurderes med den endrede rørmotstanden og væskehøyden som faktisk brukes. Kontroller funksjonene den omgår på en annen egnet måte.

Etter en tilfredsstillende utløpsprøve kan en etterfølgende innløpsprøve etablere en referanse for det samme oppsettet, når dette inngår i den godkjente prøvemetoden. Produktbytte eller inngrep i doseringen må vurderes før en gammel referanse brukes videre. Dokumenter både hva prøven omfattet og hvordan anlegget ble rengjort og satt tilbake i beredskap.

Måleområdet må passe til mengden

I ett oppsett lå den aktuelle væskestrømmen nær grensen mellom to målerområder. Bytte av måler og tilhørende vannvei ga en tydelig endring i beregnet innblanding. Forskerne kunne ikke fastslå at selve måleren alene var årsaken; endret rørmotstand kunne også ha bidratt.

Velg derfor måleområde etter metoden og den forventede tilførselen, og kontroller kalibrering og oppstilling. Ikke velg måler bare ut fra bilens største mulige vannføring. Konsentratstrømmen er en liten del av løsningen, og en måler som passer en stor monitorprøve, er ikke nødvendigvis egnet ved liten håndslangelevering.

Oppstart og stabil levering kan gi ulike prosenttall

På ett av anleggene åpnet doseringsventilen først mye og regulerte seg deretter inn. Bilens samlede beregning for hele leveringsperioden kunne da avvike fra en utløpsprøve tatt etter at anlegget var stabilt. Begge tall beskrev en måling, men fra forskjellige tidsrom.

Registrer derfor når en prøve tas og hvilken periode et instrument eller en utskrift beregner over. En momentan avlesning skal ikke uten videre sammenlignes med et gjennomsnitt fra oppstart til stans. Prøveprosedyren må bestemme stabilisering og prøvetaking. Hvis leveringen svinger, må årsaken undersøkes. Det hjelper ikke å velge det øyeblikket som gir penest tall.

Små instrumenttrinn kan bety mer enn de ser ut til

Et refraktometer måler en optisk egenskap, og en ledningsevnemåler måler elektrisk ledningsevne. Ingen av dem kjenner automatisk konsentrasjonen til et vilkårlig skumprodukt. Verdien må tolkes med en egnet sammenheng for produktet og vannet som brukes, slik det er beskrevet i den aktuelle prøvemetoden.

I studien kunne et lite avlesningstrinn på refraktometeret tilsvare flere tideler av et prosentpoeng i beregnet innblanding. Ledningsevnemåleren hadde finere oppløsning i dette oppsettet, men kunne påvirkes av temperatur og rester på proben. Mange desimaler er derfor ikke det samme som liten samlet usikkerhet. Riktig kalibrering, rene prøver, passende temperaturhåndtering og egnet metode er avgjørende.

Spørsmål ved neste kontroll

• Hvilke deler og uttak er faktisk prøvd, og hvilke ligger utenfor prøven?
• Er prøvevæsken dokumentert egnet for produkt, anlegg, temperatur og metode?
• Er vannføring, trykk, tanknivå og oppstilling registrert?
• Beskriver prøven stabil levering, oppstartsforløpet eller et gjennomsnitt av begge?
• Er måleområde, kalibrering og usikkerhet tilstrekkelig til å vurdere riktig akseptgrense?
• Hva gjøres ved sprik mellom bilens beregning, innløpsmåling og prøve fra utløpet?

Avklar slike forhold med serviceleverandøren før resultatet brukes til å bekrefte beredskapen. Gamle amerikanske prøveintervaller og toleransetabeller er ikke norske krav. Bruk gjeldende rammer, produsentens dokumentasjon og lufthavnens eller brannvesenets fastsatte kontrollordning. En kontroll med lite utslipp må fortsatt planlegges med håndtering av rester, og bilen må settes tilbake i riktig operativ tilstand etter prøven.

Etterfylling av skumkonsentrat: kontroller produktet før tanken åpnes

Sjekk at produkt og variant stemmer med det som allerede er på tanken og med anleggets dokumentasjon. Lik innblandingsprosent eller betegnelsen «fluorfritt» viser ikke at to konsentrater er kompatible. Ved planlagt produktbytte må rester og rengjøring i hele det berørte systemet avklares, og innblandingen kontrolleres med en egnet metode.

Et amerikansk forsøk viste at en nylaget blanding kunne fungere og likevel miste slokkeevnen etter varmebelastet lagring. Detaljene og begrensningene er samlet under blanding av skumkonsentrater og separat påføring. Bruk dette som grunnlag for rutinen ved mottak, merking, fylling og avvik. En synlig klar væske er ikke bevis for at feilfyllingen kan godtas.

Produktbytte: tre ulike prøver og en tilbakeføring

Et skumproduktbytte bør planlegges med ansvar, prøver og kriterier for når utstyret kan settes tilbake i beredskap. Den nye kannens merking svarer ikke på om gammelt middel er fjernet, om anlegget doserer riktig eller om lagret konsentrat fortsatt holder kvaliteten. Disse spørsmålene trenger forskjellige undersøkelser.

Ferdigblanding for en prøve er ikke dokumentert langtidslagring

Skillet mellom konsentrat og ferdig skumløsning er særlig viktig på utstyr som lagrer vann og konsentrat sammen. At et fluorfritt produkt kan blandes like før en brannprøve, viser ikke at blandingen kan stå på tank gjennom en beredskapsperiode. Konsentratets lagringsanvisning gjelder heller ikke automatisk den fortynnede løsningen.

Ved produktbytte på et premiksanlegg må leverandørene avklare om akkurat produktet er egnet for slik lagring, med aktuelle materialer, vannkvalitet, temperatur og kontrollordning. Dersom dokumentasjonen bare dekker dosering ved bruk, må en annen teknisk løsning vurderes. Ikke overfør en amerikansk begrensning for bestemte militærkvalifiserte produkter til alle fluorfrie skum, men ikke anta at ethvert nytt konsentrat kan erstatte gammel ferdigblanding.

Ta prøven som laboratoriet faktisk trenger

Avtal prøvetaking med produsent eller kvalifisert laboratorium før flasken fylles. Riktig beholder, prøvested, håndtering og mengde hører til prøvemetoden. Merk tydelig om prøven er rent konsentrat, lagret ferdigblandet løsning eller løsning fra en innblandingsprøve. Noter produkt og variant, tank eller beholder, uttakssted og relevant lagringshistorikk. En uidentifisert flaske med væske gir et dårlig grunnlag for å bekrefte beredskapen.

Konsentratkontroll kan omfatte utseende, pH, tetthet og viskositet. Verdiene må vurderes mot det aktuelle produktets grunnlag; ett generelt tall passer ikke alle skum. Dersom undersøkelsen gir grunn til tvil, må produsent eller laboratorium avklare videre undersøkelser og om produktet kan brukes. En enkel visuell kontroll på stasjonen erstatter ikke dette.

Lagringstid og kontrollintervall følger produktet og den fastsatte ordningen. Ikke overfør levetiden til et gammelt AFFF direkte til et nytt fluorfritt produkt. Omvendt skal det heller ikke innføres én kort holdbarhet for alle fluorfrie konsentrater. Registrer frost, sterk oppvarming, vanninntrenging og andre avvik slik at prøvesvaret kan tolkes sammen med det tanken faktisk har vært utsatt for.

Ubrutt emballasje og fylt biltank trenger ulik oppfølging

Registrer produksjonsparti, lagringssted, mottak og hver etterfylling. Ta også vare på hvor mye som var igjen før nytt konsentrat ble fylt på. Da kan en senere prøve knyttes til innholdet som faktisk står på tanken, og et berørt parti spores mellom bil og lager.

En holdbarhets- eller garantiopplysning for ubrutt originalemballasje kan ha andre vilkår enn bruk i åpnet beholder eller kjøretøytank. Følg det aktuelle produktets instruks og kontrollprogram. Produsenten kan kreve prøving også mens produktet er innenfor oppgitt lagringstid. En framtidig utløpsdato erstatter ikke slike kontroller. Se samtidig etter skade og lekkasje på emballasjen og om lagerplassen gir uønsket sol- eller varmepåvirkning.

Merk og hold øvingsskum og andre testvæsker atskilt fra operativt konsentrat. Et øvingsprodukt kan være laget for å etterligne dosering eller skumdannelse uten å ha samme slokkeegenskaper. Dokumentasjonen må vise hvilke deler av kontrollen væsken kan brukes til. En akseptert prøve av doseringen gir ikke automatisk grunnlag for å vurdere brannytelsen med samme væske.

Rengjør hele den berørte veien

Tanken er bare én del av skumanlegget. Kartlegg rør, ventiler, dosering, slanger og andre komponenter som har vært i kontakt med gammelt konsentrat eller løsning. Avklar hvilke deler som kan rengjøres med dokumentert metode, og hvilke som eventuelt må skiftes. En skylling som gir klart vann, viser ikke alene at kjemiske rester er fjernet.

Dette betyr at kontrollplanen må avklare hva som skal prøvetas, når prøven tas og hvilket kriterium den vurderes mot. Det finnes ikke ett antall skyllinger som i seg selv dokumenterer et rent anlegg. Bruk egnet fagkompetanse, gjeldende krav og en metode tilpasset materialene. En måling av skumprosent med refraktometer er ikke en analyse av PFAS-rester.

Gammelt konsentrat, skyllevæske og annet forurenset materiale må håndteres etter avtalt avfallsløsning. Planlegg beholdere, kapasitet, merking og mottak før arbeidet starter. Bruk av mye rent vann fjerner ikke behovet for å håndtere forurensningen. Avklar klassifisering og levering med godkjent mottaker. Ikke anta at alle rester kan gå i verkstedsluket eller at alle typer avfall har samme behandlingsvei.

Sett tilbake et dokumentert oppsett

Før tilbakeføring må riktig produkt være registrert, tank og påfyllingspunkter merket, og prøver og nødvendige funksjonskontroller være godkjent etter den fastsatte ordningen. Tilbakestill alle ventiler og prøvetilkoblinger. Kontroller at håndslange og monitorer som inngår i beredskapen, dekkes av dokumentasjonen. Oppdater servicegrunnlaget og orienter vaktene om endret betjening eller påføring.

Praktisk gjennomgang på stasjonen: La pumpekjører og materiellansvarlig følge skumveien fra tank til utløp. Finn siste konsentratprøve, innblandingsprøve og dokumentasjon fra eventuelt produktbytte. Kan laget forklare hva hver prøve bekrefter, hvilke deler den ikke dekker og hvem som avgjør et avvik? Det gjør fagoversiktens hovedpoeng om til konkrete kontrolloppgaver.

Til oversikten om vedlikehold av brannkjøretøy og pumper.