Fluorfritt slokkeskum: prøving og sambruk

Les godkjenningen sammen med brannen som skal håndteres

Et skum kan være godt egnet til ett bruksområde og dårlig dokumentert til et annet. En grunn væskebrann under et fly, en dyp lagertank, et utslipp fra en tankbil og brann i vannløselig væske stiller ulike krav til påføring og dekke. Begynn derfor med brenselet og hendelsen som skal håndteres, før godkjenningsmerker og produktnavn sammenlignes.

En internasjonal fagoversikt fra 2025 understreker at prøvingsordningene ikke dekker de samme spørsmålene. Noen gjelder konsentratet, mens andre listefører bestemte kombinasjoner av konsentrat, dosering og utløpsutstyr. Et konsentrat prøvd etter EN 1568 er ikke dermed en godkjenning av hele bilen eller det faste anlegget.

Be om vilkårene bak resultatet

Finn hvilken væske som ble brukt i prøven, innblandingen, vannkvaliteten, temperaturgrensene og påføringsutstyret. Se også etter om resultatet bygger på skånsom eller kraftig påføring. Et resultat fra et bestemt munnstykke ved et bestemt trykk skal ikke uten videre overføres til et annet strålerør. Ved sjøvannsforsyning må egnetheten for sjøvann være dokumentert. En ferskvannsprøve svarer ikke på dette.

Bruk dokumentasjonen til å vurdere hele oppgaven: Hvor raskt kan brannen kontrolleres, kan fullstendig slokking oppnås, og hvor godt hindrer dekket ny flammeutbredelse? En prøve av dampbegrensning svarer dessuten på noe annet enn en kort slokketid. Slokketid alene er derfor et svakt grunnlag for å velge produkt til en hendelse med varme ståldeler eller fortsatt lekkasje.

En amerikansk kvalifikasjon kan være avgrenset til ferskvann

MIL-PRF-32725 er en amerikansk ytelsesspesifikasjon for fluorfritt skum til landbasert bruk med ferskvann. Den er omtalt i flyplassdokumentasjon og på enkelte produkter som «MIL-SPEC». Betegnelsen dokumenterer ikke alene egnethet for sjøvann, andre brensler eller ethvert norsk leveringssystem.

Finn nøyaktig produkt og utgave, aktuell listeføring og vilkårene for prøvingen. Et produkt kan ha flere separate godkjenninger; da må riktig dokumentasjon brukes for oppgaven. En amerikansk ordning som tillater å erstatte en bestemt AFFF-beholdning med samme mengde kvalifisert fluorfritt skum, er heller ikke en generell norsk regel om at produktbytte kan gjøres uten ny kontroll av ytelse og utstyr.

Faste anlegg krever en egen gjennomgang ved produktbytte

For et skum-/vannanlegg må ansvarlig fagperson kontrollere blant annet dyser, trykk, påføringsmengde, beskyttet areal og kapasiteten i konsentrattank og pumpe. Et nytt konsentrat kan kreve andre betingelser enn det gamle, også når begge er merket med samme prosent. Vanlige sprinklerdyser og luftinnblandende skumutløp danner ikke nødvendigvis samme skum av produktet.

For et brannlag som kommer til virksomheten, er den praktiske oppgaven å kjenne hva anlegget skal beskytte, hva det faktisk leverer og hvem som kan bekrefte status etter en ombygging. Ikke anta at et skifte til fluorfritt skum er ferdig fordi tanken er fylt. Se prøver, rengjøring og tilbakeføring til beredskap.

Samvirke må også avklare tilsetningen i naboslangen

Ved stor væskebrann bør tilkallende og støttende styrker utveksle produktnavn, variant og planlagt bruk. Vætemidler og andre vanntilsetninger er ikke automatisk egnet sammen med skummet som allerede er lagt. At et produkt har en egen klasse B-prøve, dokumenterer ikke virkningen når det treffer et annet skumdekke. Bruk kjent kompatibilitetsgrunnlag og samordne påføringen. Skill dette fra spørsmålet om å blande konsentrater i samme tank, som er behandlet under sambruk av to skumprodukter.

Fluorfritt skum: samme konsentrat kan gi forskjellig resultat

Amerikanske brannforsøk fra 2023 undersøkte tre fluorfrie skumprodukter med fire påføringsoppsett. En AFFF var sammenligningsprodukt. Studien er særlig nyttig for å forstå at konsentrat, luftinnblanding, strålerør og andre slokkemidler må vurderes sammen. Resultatene er ikke en norsk produktgodkjenning eller en fasit for alle fluorfrie skum.

Hva ble prøvd?

Forsøkene brukte et rundt brannkar med omtrent 9 m diameter, cirka 66 m² flate og rundt 380 liter Jet A oppå et vannlag. Brannen fikk brenne i 45 sekunder etter full involvering før angrep. Målet for skumløsningen var omtrent 150 liter/minutt, med noe variasjon i faktisk levering. Det ble prøvd vanlig kombinasjonsstrålerør, skumrørforsats, CAFS og tilsetting av Purple-K-pulver direkte i skumstrålen.

Det ble normalt lagt to brannforsøk til grunn per kombinasjon. Testene ble gjort ute i svak vind og uten nedbør. De tre fluorfrie produktene var National Foam Avio F3 Green KHC, BioEx Ecopol A3+ og Solberg AviGard. Chemguard C306 var AFFF-referansen. Navnene identifiserer det som ble prøvd; dagens formulering og dokumentasjon må kontrolleres særskilt.

Alle slokket – men dekket var forskjellig

Alle produktene slokket brannen i de undersøkte oppsettene. Skumrørforsatsen og CAFS ga gjennomgående et mer sammenhengende og fyldigere dekke enn standardoppsettet. Det var likevel forskjell på hvor mye slokketiden endret seg, og ikke én påføringsmåte som forbedret alle målinger for alle produkter.

*BioEx-verdien med pulver bygger på to forsøk på 15 og 16 sekunder. Et ekstra forsøk brukte 27 sekunder og er omtalt i rapporten. Den raske gjennomsnittsverdien må derfor ikke leses som en sikker eller stabil produktfordel. Få gjentakelser, manuell påføring og variasjon i vannføring begrenser hvor skarpt produktene kan rangeres.

Slokketiden gjaldt brannen inne i karet. Påføringen ble avsluttet straks denne var slokket. Senere gjentenning eller flammer utenfor karet inngikk ikke i samme slokketid. Ekstra påføring til en ferdig beskyttende skummatte var heller ikke en del av testen. Tallene er derfor ikke et svar på hvor mye middel en virkelig hendelse trenger fram til området er sikret.

Skumtall og drenering måler forskjellige egenskaper

For National Foam-produktet økte 25 % dreneringstid fra omtrent 2 minutter og 20 sekunder med standardoppsettet til omtrent 24 og et halvt minutt med CAFS. Skumtallet økte langt mindre, fra omtrent 7 til omtrent 9. For Solberg var dreneringstiden nær tolv minutter med både skumrørforsats og CAFS. Høyere skumtall og langsommere drenering fulgte altså ikke én enkel felles regel.

Dette er et nyttig poeng ved materiellkontroll: To skumprøver som ser like fyldige ut, kan avgi væske i svært forskjellig tempo. Dreneringstid i en prøvebeholder er ikke tiden et dekke sikkert beskytter mot gjentenning i en brann. Varme, brensel, påføringsskade og fortsatt lekkasje virker inn på det virkelige dekket.

Pulver i samme stråle påvirket skummet

For to av de tre fluorfrie produktene ble den målte slokketiden lengre med pulvertilsetting. Samtidig kunne flammene forsvinne selv om et dekkende skumlag manglet. Resultatet viser hvorfor laget må følge både flammebildet og væskeoverflaten. Det dokumenterer den prøvde pulvertypen tilsatt i den samme strålen, ikke alle pulverprodukter eller separat påføring fra to redskaper. Valg av kombinasjon må bygge på dokumentert kompatibilitet og aktuelt innsatsmål.

Kort skumforsats betyr ikke nødvendigvis lengst rekkevidde

En opplæringspresentasjon fra 2023 viser et konkret eksempel med TFT Metro 1 med og uten skumforsats. Oppgitt effektiv rekkevidde var:

Dette er et eksempel fra de viste oppsettene, ikke garantert kastelengde for alle Metro-varianter eller norske strålerør. Presentasjonen gir ikke et fullstendig prøvegrunnlag for å gjenskape hvert tall. Poenget er at størrelsen på forsatsen alene ikke forteller hvor langt den ferdige skumstrålen når. Den korte forsatsen ga kortere rekkevidde enn den lange i dette eksemplet.

Produsenten beskriver at luftinnblandende forsatser kan øke skumtallet, men samtidig redusere rekkevidden. Skumprodukt, vannkvalitet og temperatur kan påvirke resultatet. En ejektor og et strålerør må dessuten ha leveringer som passer sammen. Det er ikke nok at koblingene passer.

Ved valg av utstyr bør laget derfor undersøke både skumdannelse og nyttig levering framme ved målet. En stråle kan se fyldig ut nær strålerøret og likevel mangle rekkevidden til et skjermet utslipp. Bruk riktig dokumentasjon for egen modell, og prøv kombinasjonen med egnet oppsamling. Resultatet skal ikke brukes til å velge større trykk eller en tilfeldig spredningsvinkel utenfor utstyrets anvisning.

Hva laget bør ta med til daglig kontroll og øving

1. Prøv eget samlede oppsett. Registrer produkt, batch når det er relevant, innblanding, strålerør/forsats, trykk og faktisk levering. Et bytte av forsats eller en annen ventilinnstilling kan endre skumdannelsen.
2. Se hvor middelet lander. Kastelengden varierte med produkt og oppsett. En fyldigere skumstråle er lite nyttig hvis den ikke når fram til flaten som skal dekkes. Bekreft rekkevidden med egnet, planlagt funksjonsprøve.
3. Skill flammenedslag fra sikring. Etter nedslag må laget fortsatt kontrollere åpent brensel, brudd i dekket, varme deler, ny tilførsel og behov for mer middel. Ha kapasitet og gjenforsyning til oppgaven som gjenstår.
4. Avklar sambruk med pulver. Finn ut hvilken kombinasjon leverandøren faktisk har dokumentert. Øv hvem som styrer de ulike midlene, og hvordan laget oppdager at skumdekket ikke bygges som forventet.
5. Dokumenter endringer i ytelse. Bilder og sammenlignbare prøver av skumkvalitet kan støtte feilsøking. Lokale funksjonsprøver erstatter ikke en standardisert brannprøving eller produsentens krav.

Ved overgang til et nytt fluorfritt produkt må opplæring og prøving inngå sammen med kontroll av utstyr, rengjøring og miljømessig håndtering. Planlegg oppsamling og bruk egnet øvingssted. En vellykket test med Jet A i et åpent kar dokumenterer ikke samme virkning på alkohol, skjermet brann, strømmende drivstoff eller stor brann under et fly.

Hvorfor samme skum kan få ulike forsøksresultater

En omfattende forsøksserie fra 2022 sammenlignet sju fluorfrie produkter med to AFFF-produkter. Forskerne brukte både en amerikansk militær prøvemetode og en ICAO-basert prøve, og endret deretter brensel, strålerør, trykk, påføring og branntid før slokking. De målte også lagringsstabilitet, viskositet, korrosjon og miljøegenskaper.

De undersøkte fluorfrie produktene slokket gjennomgående langsommere enn AFFF-referansen i disse oppsettene. Ett hadde til gjengjeld bedre motstand mot ny oppbrenning i flere av prøvene. Resultatet viser at rask slokking og varig beskyttelse er forskjellige egenskaper. Det er ikke en dom over alle fluorfrie skum i dag: Serien gjaldt bestemte formuleringer og metoder i 2022, flere produkter ble prøvd mot andre eller strengere kriterier enn dem de var utviklet for, og kvalifikasjonsordningene har senere utviklet seg.

For norsk bruk må dagens dokumentasjon, lufthavnens eller virksomhetens krav, det aktuelle brenselet og eget utstyr være grunnlaget for produktvalg. Den varige læringen fra forsøkene er hvilke feil og forskjeller en bør lete etter når oppsettet skal fungere i praksis.

Påføring må følges helt ut til kanten

Ved fastmontert strålerør ble middelet rettet mot midten av brannkaret og måtte spre seg videre selv. Når en brannkonstabel fikk styre samme type strålerør og rette tilførselen mot flammer som gjensto, gikk slokkingen raskere. Enkelte fluorfrie produkter som ikke slokket i det faste oppsettet, slokket da påføringen ble styrt manuelt.

Forskjellen var særlig synlig nær karkanten på siden mot strålerøret. Skummet kunne strømme bort fra dette området, og små flammer ble stående. Ved endret stråleretning kunne et allerede dekket område også bli trukket åpent igjen. For noen produkter krevde det flere forsøk å finne en fungerende påføringsteknikk.

Bruk dette i øvelse: La laget vurdere dekningen fra mer enn én vinkel. Hvor lander strålen, hvor bygger dekket seg, og hvor er det fortsatt åpent eller flammer? Øv korreksjon uten å rive opp den delen som allerede virker. Gi tilbakemelding på selve treffpunktet og dekket, ikke bare tiden til de største flammene forsvinner. Et åpent kar er enklere enn et utslipp under et fly, rør eller annet utstyr; også skjermede flater må tas med i den virkelige vurderingen.

Samme vannføring kan skjule feil arbeidstrykk

Forskerne prøvde også et annet teststrålerør, men reduserte trykket for å få samme vannføring som i sammenligningsoppsettet. Da sank skumtallet, og flere fluorfrie produkter klarte ikke å slokke prøvebrannen. Også AFFF fikk dårligere resultat og tegn til at brensel ble tatt opp i skummet. Denne endringen prøvde altså et strålerør utenfor det opprinnelige arbeidspunktet. Den rangerte ikke strålerørtypene ved normal bruk.

Et målt antall liter per minutt forteller derfor ikke alene om skummet er riktig produsert. Kontroller trykket og arbeidsområdet ved strålerøret, innblandingen og lufttilførselen sammen med leveringen. Bruk utstyrets dokumenterte innstillinger. Lavere pumpetrykk for å «spare middel» kan gi andre egenskaper enn forventet hvis det samtidig endrer skumdannelsen.

Ved funksjonsprøve bør dere notere produkt, konsentrasjon, temperatur, strålerør og forsats, trykk og levering. Sammenlign med et kjent, riktig oppsett. Endres flere ting samtidig, blir det vanskelig å finne årsaken til et dårlig resultat. En prøve med bare vann kan kontrollere deler av vannveien, men viser ikke hvordan det aktuelle skummet dannes.

Brenselet og oppvarmingen før angrep betyr mye

I det mindre karet gikk slokkingen raskere når bensin ble erstattet med Jet A, med ellers tilsvarende kort branntid før angrep. Da Jet A fikk brenne lenger før påføringen startet, økte slokketiden igjen. Den lengre branntiden ga en mer utviklet og stabil brann ved angrepstidspunktet.

For det undersøkte Solberg Re-Healing RF3-produktet var gjennomsnittlig slokketid omtrent 50 sekunder med bensin, 28 sekunder med Jet A etter kort forbrenning og 45 sekunder med Jet A etter lengre forbrenning. Tallene gjelder den lille, åpne prøveflaten, det aktuelle utstyret og den prøvde formuleringen. De angir verken en garantert slokketid eller en innsatsfrist.

Ved lesing av et datablad eller en demonstrasjon bør en derfor spørre: Hvilket brensel ble brukt? Hvor lenge brant det før angrep? Var det vann under brenselet? Hvor stor var flaten, og var tilførselen fast eller manuelt styrt? En rask demonstrasjon rett etter antennelse beskriver ikke nødvendigvis et oppvarmet utslipp som allerede har brent en stund.

Avvik i innblanding må ikke kompenseres på skjønn

Forsøkene omfattet nominell konsentrasjon, halv konsentrasjon og en svært rik blanding med fem ganger nominell konsentrasjon. Dette var belastningsprøver av produktene, ikke en anbefaling til innstilling av en brannbil. Resultatene var produktavhengige: Høyere konsentrasjon kunne forbedre én egenskap og samtidig gi lengre slokketid eller en annen ulempe. Etter varmebelastet lagring kunne resultatet også endres.

Dersom skummet leveres dårlig, bør feilen meldes og systemet kontrolleres. Ikke gjør en vilkårlig prosentøkning til fast løsning. Feilen kan ligge i dosering, temperatur, forsyning, trykk, luftinnblanding eller påføring. Målet er dokumentert riktig leveranse med det aktuelle produktet, ikke mest mulig konsentrat.

Pulver på et ferdig dekke må vurderes særskilt

I ett eksempel falt målt tid til 25 % oppbrenning for Solberg Re-Healing RF3 fra omtrent ti minutter uten pulver til omtrent fem og et halvt minutt med pulver. Dette beskriver en kontrollert prøve av dekket etter slokking. Det må ikke omgjøres til en regel om at alle kombinasjoner halverer beskyttelsen, eller til en sikker oppholdstid på skadestedet.

Denne prøven og forsøkene med pulver tilsatt direkte i skumstrålen undersøker forskjellige situasjoner. Ved planlagt kombinasjonsinnsats må dokumentasjonen dekke både skumprodukt, pulver og måten midlene skal brukes sammen på. Øv også hvordan påføringen samordnes og hvordan svekkelse av dekket oppdages.

Film, skumtall og lang drenering gir ikke hver for seg en fasit

AFFF er laget for å danne en vandig film som kan begrense avdamping på egnede brensler. De fluorfrie kandidatene viste ikke tilsvarende filmdannelse i den særskilte filmprøven. Det gjør selve skumdekket og riktig påføring vesentlig når brenselet skal holdes tildekket. Fravær av en slik film er likevel ikke alene et mål på slokkeevnen til et produkt som bygger på en annen virkemåte.

Noen produkter drenerte svært langsomt i prøvebeholderen uten å slokke raskt eller konsekvent i brannprøvene. Et hvitt, fyldig skum eller en imponerende dreneringstid kan derfor ikke erstatte dokumentert egnethet. Hold vurderingene samlet: slokking, dekke under varmepåvirkning, brensel, påføringsmåte og egnethet for anlegget.

Vedlikehold og miljø må være med i vurderingen

De fluorfrie produktene hadde svært ulike flyteegenskaper. Noen var tyktflytende og endret egenskaper med temperatur. Det er relevant for innblanderen: Konsentratet skal kunne hentes og doseres ved de vannføringene og temperaturene tjenesten faktisk trenger. En løsning som virker med varmt konsentrat og lav levering i en prøve, dokumenterer ikke automatisk maksimal levering etter kald lagring.

Undersøkelsen omfattet også metallprøver etter langvarig eksponering, der enkelte formuleringer ga korrosjon. Dette er grunn til å kontrollere materialkompatibilitet med leverandørene av både produkt og anlegg, ikke grunnlag for å hevde at et bestemt norsk kjøretøy vil få samme skade. Tankmateriale, pakninger, rør og rengjøring må inngå ved produktbytte.

Miljøprøvene viste at fluorfritt ikke betyr fravær av akutt belastning på vannmiljøet. Fisketoksisitet, nedbrytning og oksygenforbruk beskriver forskjellige forhold. En kortvarig toksisitetsprøve fanger heller ikke opp hele den langvarige miljøproblematikken ved PFAS. Bruk gjeldende sikkerhetsdatablad og produktdokumentasjon til å planlegge oppsamling og håndtering. Se også akutt forurensning.

To skumprodukter: blanding i tank og sambruk på brannen

Dette skillet er praktisk ved bistand fra et annet brannvesen, ved etterfylling og når et kjøretøy skal gå over til et nytt produkt. Spør alltid hvor produktene vil møtes: i konsentrattanken, som skumløsning i utstyret eller som ferdig skum på brannflaten. En undersøkelse av én av disse situasjonene gir ikke automatisk svar på de andre.

Fire måter å undersøke samvirket på

En amerikansk forsøksserie fra 2023 undersøkte én AFFF og tre fluorfrie konsentrater, blandet parvis. Produktene var Chemguard C306, National Foam Avio F3 Green KHC, BioEx Ecopol A3+ og Solberg AviGard. Produktnavnene avgrenser forsøket; resultatene gjelder formuleringene som ble prøvd, ikke alle produkter med samme skumtype eller senere utgaver.

I forsøkene med blandet konsentrat besto blandingen av like volum av to konsentrater, deretter fortynnet til totalt 3 % konsentrat i vann. Dette var et bevisst forsøksoppsett, ikke en anbefalt oppskrift. Konsentratblandingene ble sammenlignet som nylagde, etter varmebelastet lagring og etter lagring ved romtemperatur. I en egen serie ble produktene holdt atskilt fram til de ble påført samme brann fra to redskaper.

De tre første seriene brukte bensin i et kar på omtrent 2,6 m², med cirka 7,6 liter skumløsning per minutt. Separat påføring ble prøvd på Jet A i et større kar på omtrent 4,6 m², med samlet cirka 11 liter per minutt fra de to redskapene. Derfor skal slokketider mellom disse seriene ikke leses som en direkte konkurranse mellom blanding og separat påføring. Det var også forskjellig brensel, areal og prøveforløp.

Det ble gjennomført 56 brannforsøk i denne delen av arbeidet, inkludert sammenligningsforsøk. De fleste kombinasjonene ble prøvd to ganger per oppsett. Få gjentakelser, manuell påføring og små brannflater begrenser hvor bredt resultatene kan overføres.

En blanding kunne virke straks og svikte etter lagring

Det tydeligste avviket gjaldt blandingen av National Foam-produktet og Solberg-produktet. Nylaget blanding slokket prøvebrannen på omtrent 35 sekunder i gjennomsnitt. Etter omtrent én måned ved romtemperatur var resultatet omtrent det samme. Etter ti døgn ved omtrent 65 °C slokket blandingen derimot ikke i noen av de to forsøkene under det fastsatte prøveforløpet.

Skumdannelsen var samtidig kraftig svekket: skumtallet var rundt 1,7, og væsken drenerte nesten straks. Forskerne laget en ny blanding og gjentok varmebelastningen og prøvingen, med samme svikt. De kunne ikke fastslå årsaken sikkert. Den forhøyede lagringstemperaturen ble vurdert som en mulig medvirkende faktor.

Det var heller ikke en entydig synlig advarsel i konsentratet før påføring. En fargeendring kunne også sees i ett av de rene produktene. En titt i tanken er derfor ikke en kompatibilitetstest. Det motsatte gjelder også: Forsøket dokumenterer ikke at de to produktene hver for seg var uegnede, eller at alle blandinger av fluorfrie skum vil svikte.

Andre konsentratblandinger ga slokketider nær eller mellom komponentenes egne resultater; flere ga bedre resultater på enkelte målinger. Det gjør ikke tilfeldig blanding til et forbedringstiltak. Egenskapene var avhengige av produktkombinasjon og lagring, og undersøkelsen var ikke en generell godkjenning av blandingene.

Separate stråler ga et annet resultat

Når produktene ble påført fra hvert sitt redskap, var slokkeresultatene nær eller mellom resultatene for produktene hver for seg. Serien viste ikke den samme kraftige svikten som den varmebelastede konsentratblandingen. Motstanden mot ny oppbrenning var heller ikke dårligere enn det svakeste av de aktuelle produktene i disse prøvene.

Forskerne observerte ikke en tydelig svak skjøt mellom to adskilte skumdekker. Men karene var små, og skummet ble trolig blandet så godt på flaten at en slik skjøt knapt fikk dannes. Dette er derfor ikke dokumentasjon på at store, separate dekker alltid vil møtes uten problemer ute på en virkelig brannflate.

Den praktiske læringen er å unngå to feilslutninger: Man skal ikke avskrive en egnet bistandsressurs bare fordi den har et annet skumprodukt, og man skal ikke bruke dette forsøket som tillatelse til å blande konsentratene i tanken. Avklar egnethet for brenselet, produktdokumentasjon, påføring og innsatsmål. Følg det som faktisk skjer med brannen og dekket under sambruk.

Slokketid, drenering og oppbrenning er ulike målinger

Forskerne målte både hvor raskt flammene forsvant og hvor godt dekket motsto et nytt antennelsesforsøk. Etter den fastsatte påføringen ble en brennende beholder satt i karet. Tid til 25 % oppbrenning ble bestemt ut fra målt varmeavgivelse, med en definert referanse for brannveksten. Dette er en laboratoriemåling, ikke en sikker oppholdstid eller et løfte om at et virkelig skumdekke beskytter i like mange minutter.

Dreneringen ble målt separat i en skumprøve. Et skum kan drenere langsomt i prøvebeholderen og likevel oppføre seg annerledes under varmepåvirkning, brenselforurensning eller påføringsskade. Noen små forskjeller i skumdannelse oppsto også mellom teststrålerør som var laget etter samme tegning. Det understreker verdien av å kontrollere det ferdige oppsettet framfor å anta at likt navn og lik vannføring alltid gir likt skum.

Bruk læringen ved etterfylling og produktbytte

• Finn nøyaktig produkt før fylling. Sammenlign navn, variant, innblanding og aktuell dokumentasjon. «Begge er fluorfrie 3-prosentskum» er ikke nok til å fastslå at de kan blandes.
• Avklar rester i hele systemet. Ved et planlagt bytte må tank, rør, pumpe, innblander og øvrige berørte deler vurderes etter leverandørens framgangsmåte. Et nesten tomt tanknivå viser ikke at systemet er rent.
• Ikke godkjenn en blanding etter utseende. Fravær av synlige klumper eller sjikt dokumenterer verken dosering, lagringsstabilitet eller slokkeevne. Ved feilfylling: meld avviket og få en avklart håndtering og vurdering av beredskapen.
• Skill fysisk kompatibilitet fra miljøkrav. At en blanding slokket i et historisk AFFF-forsøk, gjør ikke PFAS-holdig skum lovlig å bruke. Gjeldende begrensninger, rengjøring og håndtering av rester må vurderes særskilt.
• Øv samvirke uten å eksperimentere med tankinnholdet. Kartlegg hvilke produkter støttebilene har, hvem som leder påføringen og hvordan vann og konsentrat etterforsynes. Prøv meldingen når en bil melder at den leverer dårlig skum eller må stoppe.

Ved planlagte prøver må oppsamling og avfallshåndtering være avklart. Forsøksmetodene over er beskrevet for å forstå resultatene, ikke som en oppskrift på å gjennomføre bensin- eller Jet A-branner på stasjonen.

Til oversikten om slokkeskum.