Slokkeskum

Slokkeskum består av vann, skumkonsentrat og luft.

På en brennbar væske kan et sammenhengende skumdekke legge seg mellom væsken og luften. Det reduserer avdampingen av brennbare gasser og kan hindre at flammer får ny næring. Vannet i skummet bidrar også til kjøling av væske og varme flater. Effekten forutsetter at skummet passer til væsken, blir påført slik utstyret er laget for, og får danne og beholde et dekke. Et skumdekke kan brytes opp eller renne bort, slik at antennelse igjen blir mulig.

Tungskum, mellomskum og lettskum beskriver hvor mye luft som er blandet inn i skummet. De oppfører seg forskjellig: skum med mer luft kan fylle volum, men har ofte kortere rekkevidde og kan lettere påvirkes av vind og varme. Skum med mindre luft kan påføres lenger unna med egnet utstyr. Betegnelsen alene forteller likevel ikke om skummet virker på den aktuelle væsken. Kontroller konsentrat, innblanding, strålerør og produsentens bruksområde som ett system.

Vannblandbare væsker, som alkoholer, kan bryte ned et skum som ikke er laget for dem. Alkoholbestandig skum betegnes ofte AR. Valg av konsentrat, blandingsforhold og påføringsutstyr må følge dokumentert egnethet for brenselet. At to produkter begge kalles skum, betyr ikke at de kan brukes likt eller blandes sammen.

Eldre lærestoff fremhever ofte fluorholdige AFFF-produkter. PFAS-holdig brannskum er under utfasing og regulert med ulike begrensninger og overgangsfrister. Overgang til fluorfritt skum krever vurdering av egnet produkt, utstyr, rengjøring, opplæring og dokumentasjon. En gammel anbefaling om AFFF er derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for dagens produktvalg.

Skumtallet forteller hvor mye volum det ferdige skummet får sammenlignet med væsken som ble blandet med luft. Høyere skumtall betyr mer luft og et lettere, mer voluminøst skum. Det kan være nyttig når et rom skal fylles, men sier ikke alene hvor godt skummet tåler varme, hvor langt det kan kastes, eller om det virker på den aktuelle væsken. Tungskum, mellomskum og lettskum er praktiske grupper; produktets dokumentasjon og utstyret må avgjøre hvordan skummet brukes.

Ved væskebrann er målet å bygge et sammenhengende skumdekke uten å slå skummet ned i brenselet. En kraftig stråle rett i væsken kan sprute brensel, blande skum og væske og rive opp et dekke som allerede virker. Bruk påføringsmåten som passer skumkonsentrat, strålerør, brensel og geometri: la skummet renne fra en kant eller en egnet flate når det er mulig, eller la det falle skånsomt over flaten. Vind, avstand og varme kan gjøre enkelte metoder uegnet. Hold øye med hvor skummet faktisk lander og om dekket bygger seg opp; endre metode hvis det brytes ned.

En skuminnsats må planlegges som en sammenhengende leveranse, ikke bare første påføring. Beregn om vann, skumkonsentrat, innblander, pumpe og strålerør kan levere nødvendig løsning samtidig, og hvor lenge lageret varer ved den planlagte vannføringen. DSB peker på at skumvæske ofte blir en begrensende ressurs ved større tankbranner, slik at gjenforsyning må være avklart. Etter nedslag kan varm væske, ødelagt dekke eller videre lekkasje gi ny avdamping og antennelse. Behold derfor kapasitet til å kontrollere dekket, måle der det trengs og legge på mer skum mens sikring og opprydding pågår. Produktets dokumenterte bruksområde og innsatsplanen avgjør mengde og metode. Ved tankanlegg må vannbehovet regnes samlet for slokking og samtidig kjøling av utsatte tanker, rør eller andre objekter. Et skumopplegg som får nok vann alene, kan derfor bli utilstrekkelig når flere kjølestråler åpnes. Avklar med anleggets fagpersonell hvilke faste systemer som er i drift, hva nettet leverer ved samtidig uttak, og hvor væske og slokkevann samles eller renner videre. Ved fylleplasser og oppsamlingsområder kan kapasiteten for avrenning bli en del av innsatsens begrensning. Hold skumvalg, kjøling og miljømessig oppsamling i samme plan; unngå å bruke generelle vannmengdetall uten anleggets beregning.

Visste du? Et fluorfritt skum er ikke automatisk ufarlig for vannmiljøet. ITRC beskriver at også slike skum kan gi akutt belastning på vannlevende organismer og økt oksygenforbruk når skum og slokkevann renner ut. PFAS-holdig skum gir i tillegg en særlig langvarig forurensningsfare. Ved planlagte skuminnsatser bør en derfor vite hvor vannet renner, hvilke sluk og vassdrag som kan nås, og om virksomheten har oppsamling. Når liv og sikkerhet er ivaretatt og mannskap er tilgjengelig, kan avrenning begrenses og skumholdig vann samles opp etter plan sammen med virksomhet og miljømyndighet. Noter hvilket produkt som ble brukt, omtrent hvor mye, hvor det ble påført og hvor avrenningen gikk. Det gjør videre håndtering og eventuell miljøundersøkelse mulig.