Brann i tett trehusbebyggelse

I tett trehusbebyggelse kan flammer og varme nå nabobygg gjennom korte avstander, vindusåpninger og tak. Spredning kan også gå via loft, utette skiller og bakgårder som ikke synes fra hovedgaten. Sterk vind og stigende terreng kan endre hvilket bygg som trues først. Skaff tidlig oversikt over bygget som brenner, åpninger og tak mot naboene, røyk i tilstøtende loft og gårdsrom, og hvilke beboere som må ut. Oppdater denne oversikten mens innsatsen pågår; et tilsynelatende avgrenset rombrannbilde kan skjule spredning bak konstruksjoner.

Trange gater, smau, bakgårder, parkerte kjøretøy, snø og is kan begrense hvor slokke- og høyderedskaper kan stå. Bruk lokal innsatsplan og kart over adkomst, hydrant eller kum, alternative vannkilder og mulige slangeveier. Legg opp vannforsyning for mer enn ett angrepspunkt dersom flere bygg kan bli truet, og unngå at kjøretøy eller slanger stenger nødvendig framkjøring og evakuering. Meld tidlig til 110 og innsatsledelsen hvis adkomsten eller vannmengden ikke dekker det som trengs; da kan forsterkning og alternativ forsyning settes i gang før spredning krever flere samtidige stråler.

Visste du? I en nasjonal kartlegging av 167 verneverdige tette trehusområder, gjennomført i 2005, ble vannforsyningen vurdert som god nok i 142 områder. Bare 26 av disse hadde analysert vannforsyningen med tanke på en storbrann. Tallene beskriver situasjonen i kartleggingen, ikke dagens norske trehusmiljøer. Læringspunktet er fortsatt konkret: En vurdering av «god nok vannforsyning» må prøves mot hvor mange stråler og faste slokkeanlegg som kan kreve vann samtidig, reell kapasitet og trykk i nettet, hydrantplassering og alternativ vannkilde. Riksantikvarens nyere veileder påpeker at flere vannbaserte anlegg som løser ut samtidig kan belaste nettet og begrense brannvesenets slokkevann. Ta derfor med vannverk eller netteier i planlegging og øvelse; avklar hva som faktisk kan leveres ved et områdebrannscenario.

Redning av mennesker og kontroll på startbrannen er første vurdering. Samtidig må innsatsledelsen vurdere hvem som følger med på brannsmitte til nabobygg, særlig på vindutsatt side, tak og loft. Be om nok mannskap og materiell til å holde oversikt og beskytte utsatte bygg uten å svekke en pågående livreddende innsats. Oppgavene må fordeles tydelig: hvem arbeider i startbygget, hvem kontrollerer nabobygg, og hvem sikrer vann og adkomst. Valg av angrepspunkt og omfang må bygge på faktisk brannutvikling og sikkerheten for mannskapene, ikke på en generell tidsgrense fra et eldre kurs.