Storbrannene i Trondheim og Lærdal

Trondheim 2002: fra frityr til loftsbrann og kvartalsbrann

7. desember 2002 startet en brann i en frityr på restaurant News i Nordre gate 11. Den utviklet seg til en omfattende brann i kvartalet, med totalskade på Nordre gate 11 og Dronningens gate 14 og store skader i Handelsstandens Hus. Brannen gir et annet læringsbilde enn den vinddrevne spredningen i Lærdal: I Trondheim var det nær vindstille, og bygningsforbindelser, skjulte hulrom og svake skiller fikk stor betydning.

Antatt start var omkring klokken 10.35. Første sikkert loggførte melding til 110 kom klokken 10.45.39, og første brannbiler ankom rundt 10.49. Starttidspunktet var rekonstruert, mens varsling og ankomst hadde bedre dokumentasjon. En rask kjøretur fra stasjonen var ikke det samme som tidlig inngrep i hele brannforløpet.

Kjøkkenet viste ikke lenger hvor brannen var

Da de første røykdykkerne undersøkte kjøkkenet, så de ikke flammer i frityren. Det var mye vann og glør ved eller bak avtrekkshetten. Granskingen kunne ikke sikkert avgjøre hvor mye sprinkleranlegget hadde slokket og hvor mye olje som allerede var utbrent. Brannen hadde imidlertid kommet videre til et ventilasjonsrom over kjøkkenet.

Den videre undersøkelsen måtte derfor omfatte avtrekket, rommet over og loftet. En melding om «slokket på kjøkkenet» beskriver bare dette området. Den må ikke forstås som kontroll på hele bygget når røyk fortsatt kommer fra tak, bakgård eller andre lokaler. Koble lagets innvendige observasjoner til utvendig rekognosering og kjentpersonens opplysninger om kanalene.

Et gradvis innbygd aggregat ble en brannbro

Ventilasjonsaggregatene hadde opprinnelig stått ute på kjøkkentaket. De ble etter hvert omgitt av gulv, vegger og tak av tre, både som værbeskyttelse og del av bakgårdens utforming. Denne innbyggingen ble ikke fulgt opp som en helhetlig brannteknisk løsning. Rommet lå mot den gamle ytterveggen og tett oppunder takfoten.

Brannen kan ha kommet inn ved oppvarming fra avtrekkskanalen, utettheter eller fettpåvirkede materialer, eventuelt langs veggen bak hetten. Nøyaktig kanaltrasé og første spredningsvei kunne ikke fastslås. Det er derfor mer presist å beskrive flere sannsynlige forbindelser enn å peke ut én bevist sprekk.

I veggen mellom ventilasjonsrommet og andre lokaler fantes gamle vindusåpninger som var kledd igjen fra innsiden. En slik innkledning var ikke en bekreftet branncellevegg. Videre spredte brannen seg mot andre etasje og loft. Et loftsskille kunne dessuten omgås fordi ventilasjonsrommet hadde forbindelse til begge sider av skillet.

Befaringsoppgaven er å finne hva som er bygget rundt og forbi det opprinnelige skillet. Se etter eldre yttervegger som nå står innvendig, gjenkledde åpninger, nye tak og kanaler gjennom flere nivåer. En strek på plantegningen må følges gjennom vegg, etasjeskiller, loft og takfot.

Udekkede loft kunne føre brannen forbi sprinklerbeskyttede lokaler

Byggene var bare delvis sprinklet. Publikumsarealer i News var beskyttet, men ventilasjonsrommet og loftet var det ikke. Brannen kunne dermed fortsette over og ved siden av beskyttede lokaler. Tilsvarende var loftet over sprinklerbeskyttede deler av nabogården ubeskyttet.

Sprinkleranlegget i News ble stengt under innsatsen. SINTEF vurderte at dette etter all sannsynlighet ikke avgjorde den videre storbrannen, fordi den allerede hadde nådd udekkede områder. Dette er en vurdering av akkurat dette forløpet, ikke støtte for å stenge sprinkler straks flammene i startrommet er borte.

Opplysningene om en annen sprinklerventil i Dronningens gate 14 var motstridende. Granskingen kunne ikke sikkert fastslå utgangsstillingen. Det ble senere funnet utløste sprinklerhoder i deler av bygget som ble stående. Ikke gjør den uavklarte ventilstillingen til en sikker forklaring på hele skadeomfanget.

Nabobyggets bakside hadde andre svakheter enn gatefasaden

Handelsstandens Hus hadde en murfasade uten vinduer mot gaten, men vinduer mot bakgården. Brannen i den motstående trebebyggelsen utsatte disse åpningene for sterk varme. Ruter sprakk, og inventar inne i bygget antente. Gatebildet kunne derfor gi et misvisende inntrykk av hvor robust nabobygget var.

Taket fikk også brann. Granskingen vurderte flyvebrann som sannsynlig spredningsmåte dit. Den oppforede takkonstruksjonen inneholdt brennbar isolasjon over betongdekket. Murvegger og betongdekke gjorde altså ikke alle deler av bygget ubrennbare.

La en områdeplan vise de eksponerte bakfasadene, ikke bare adressene langs kjørbar gate. En mulig begrensningslinje må omfatte vinduer, innvendige hjørner og tak over den tilsynelatende solide veggen. Brannvesenet stanset videre spredning blant annet ved innsats i nabobygg og mot takene.

Brannindusert luftstrøm kunne gi et roligere bilde nederst

Granskingen brukte betegnelsen båleffekt om oppdriften som trakk frisk luft inn mot brannen langs bakken. Det kunne forsinke synlig brannspredning i portrom og enkelte lave deler, samtidig som brannen fortsatte høyere oppe og i hulrom. Et område med mindre røyk eller færre synlige flammer var derfor ikke nødvendigvis en virksom branngrense.

Dette er en forklaring på deler av det observerte forløpet, ikke en regel om sikker inngang fra bakken. Vurder brann over laget, skjulte forbindelser og konstruksjonstilstand i tillegg til sikten i rommet. Under innsatsen beskrev mannskaper også brann over nedforet himling og relativt god sikt enkelte steder der det likevel brant videre.

Innsatsplanen må vise hvordan utstyret kommer til brannen

Brannbilene kunne stå i gatene, men ikke kjøre inn i bakgårdene. Låst port, bæring, slangevei og adkomst til loft fikk dermed praktisk betydning. Granskingen fant at en særskilt innsatsplan for trehusbebyggelsen manglet. Den vurderte også at flere mannskaper alene ikke ville ha oppveid de øvrige manglene i denne hendelsen. Det betyr ikke at bemanning er uten betydning; oppgaver, tilkomst, kunnskap og kapasitet må passe sammen.

Rapporten drøftet manuelt vannforsynte loftsanlegg, slokkespyd, lettere materiell og mulighet for å åpne konstruksjoner. Dette var alternative tiltak, ikke dokumentasjon på at ett bestemt verktøy ville reddet kvartalet. Sikker adkomst og innøvd bruk var forutsetninger. Brannvesenet hadde med prototyper av slokkespyd, men de ble ikke brukt; rapporten kunne ikke fastslå om de ville vært tilstrekkelige.

Dagens beredskapsanalyse etter brann- og redningsvesenforskriften § 9 skal knytte kartlagt risiko til nødvendig personell, kompetanse og materiell. Bruk denne hendelsen til å prøve konkrete oppgaver i eget kvartal: Hva når første lag fram til, hvem undersøker naboloftet, og hva krever neste begrensningslinje?

Varsling, bruk og parallelle hendelser endrer innsatsbehovet

Direkteoverføringen fra brannalarmanlegget var koblet ut mens personalet var til stede, etter problemer med feilalarmer. Alarmen varslet lokalt, og brannen ble meldt til 110 på telefon. Granskingen vurderte at de ekstra minuttene i akkurat dette forløpet ikke endret muligheten for å stanse brannen. Det skal ikke overføres til en generell aksept for frakoblet alarmoverføring.

Brannen startet før publikum fylte restaurantene. Ved full drift eller nattlig brann ville personbildet og rømningsoppgavene vært annerledes. Hyblenes egne sammenkoblede røykvarslere dekket ikke automatisk en brann som utviklet seg et annet sted i gården. Tidlig manuell varsling av beboerne fikk derfor betydning.

Under storbrannen oppstod det også en annen brann på Selsbakk. Nabokommunenes ressurser måtte fordeles mellom hendelsene før flere kunne bidra i sentrum. Sivilforsvaret etablerte alternativ vannforsyning fra Kanalen. Øv derfor både videre opptrapping ved kvartalsbrannen og hvordan resten av området dekkes når neste alarm kommer. Tilgjengelig nabostyrke er en kapasitet som må avklares, ikke bare et navn i ressurslisten.

En tegning kan vise et krav som aldri ble utført

Granskingen skilte mellom prosjekterte løsninger og det som kunne dokumenteres bygget. Byggesaken hadde i stor grad dreid seg om gjesteantall og rømning. Brannskiller, ventilasjonsrom og forbindelser til resten av kvartalet var ikke tilstrekkelig fulgt opp. Hybler i bakre deler av gården var heller ikke vist i det aktuelle tegningsgrunnlaget. Personalets tidlige varsling av beboere var viktig.

Ved oppdatering av innsatsplanen bør usikkerhet derfor stå synlig: Er opplysningen kontrollert på stedet, hentet fra en gammel tegning eller et tiltak som fortsatt var planlagt? Funn fra forebyggende arbeid må nå beredskapen, og nye operative observasjoner må tilbake til dem som følger opp eier og byggesak. Rapportens gamle forskriftsbetegnelser og lokale bemanningstall er historikk, ikke dagens nasjonale krav.

Detaljene om frityren, fettavtrekket og rengjøringen står under restaurantkjøkken. Planlegg områdets innsatsveier og begrensningslinjer ut fra den faktiske bebyggelsen.

Lærdal 2014: hva brannen viste

Natten 18.–19. januar 2014 spredte brannen seg gjennom Lærdal under sterk vind etter en tørr periode. 40 bygninger gikk tapt. Brannen spredte seg hovedsakelig med flyvebrann, men også stråling og direkte flammepåvirkning bidro. Det ble observert nye branner et godt stykke fra hovedbrannen; ett tak over 200 meter unna antente. Bilder og vitneopplysninger peker særlig mot antennelser høyt på bygninger, ved tak, gavler og takutstikk. Dette er en hendelsesbeskrivelse, ikke en fast rekkevidde eller modell for enhver trehusbrann.

Vannslokking, kjøling, vern av nabobygg, skum på utvalgte bygg, slokkespyd i ett bygg og innsats mot glør og småbranner bidro sannsynligvis til å begrense spredningen. Tiltakene virket sammen. Det er derfor ikke grunnlag for å si at ett bestemt middel alene reddet et gitt område, eller at skum alltid virker på samme måte i sterk vind.

Til oversikten om brann i tett trehusbebyggelse.