Innsatsplan for bygg og anlegg

En objekttilpasset innsatsplan skal gi første styrke et raskt grunnlag for situasjonsbedømmelse og innsatsordre. Start med entydig navn, adresse, eventuelle innganger med egne adresser og hva bygget brukes til. Planen bør kunne brukes av mannskaper som ikke kjenner objektet fra før. Plasser de mest tidskritiske opplysningene først, og hold detaljnivået så lavt at informasjonen kan finnes under utrykning eller ved ankomst. Eiers egne rutiner og brannvesenets innsats må ses i sammenheng.

Vis hovedvei og alternativ kjørevei dersom en bro, tunnel eller innkjøring stenges. Sjekk høyde, bredde, svingradius, akseltrykk, bommer og om lift eller annet stort kjøretøy faktisk kommer fram. Marker trygge oppstillingsplasser og steder der bil ikke bør stå på grunn av vind, strålevarme, kabler, svakt underlag eller behov for retrett. Kontroller nøkkelboksens plassering og at riktig nøkkel gir tilgang. Finn vannkummer, hydranter og åpne vannkilder; noter målt eller bekreftet kapasitet og trykk der dette finnes, samt begrensninger ved stort uttak. Et symbol på kartet beviser ikke at vann eller adkomst er brukbar ved innsats.

Registrer det som kan endre taktikken: virksomhet og bruk, etasjer, trapperom, konstruksjonstype, store hulrom, seksjonering, dører i brannskiller og mulige spredningsveier. Se hvor personer skal ut samtidig som utstyr skal inn. Vis stigeledning, sprinkler, andre slokkeanlegg, alarm- og røykventilasjonspanel, og noter hva systemene faktisk styrer når alarmen går. En ventilasjonsvifte kan stanse eller fortsette etter byggets prosjekterte løsning; dette må undersøkes på objektet. Farlige stoffer, gass under trykk, elektriske anlegg og særskilte prosesser beskrives med plassering, relevant fare og avstengningspunkt der det er kjent. Ikke gjør eldre sjekklisters generelle bygningspåstander til gjeldende krav for alle bygg.

Gå planen gjennom med eier og ved objektsyn. Prøv i en bordøvelse om et lag som ikke har laget planen finner adkomst, vann, tekniske anlegg, evakueringsforhold og farer raskt nok til å gi en innsatsordre. Registrer hvem som har kontrollert opplysningene, når det skjedde og hvem som skal få den oppdaterte versjonen, blant annet 110-sentralen og aktuelle vaktlag etter lokal rutine. Byggearbeider, endret bruk, nytt anlegg eller endret adkomst krever ny kontroll. Objektsynet gir beredskapskunnskap; det er ikke i seg selv et tilsyn eller et pålegg. Funn som berører regelverksoppfølging må formidles til riktig fagfunksjon. Ukontrollerte opplysninger merkes som usikre, og forholdene på stedet vurderes alltid på nytt.

Et situasjonskart bør vise nordretning, byggets omriss, kjøre- og angrepsveier, bommer, møteplass, vannkilder og aktuelle oppstillingsplasser. Marker hvor man finner nøkkelboks, brannalarmsentral, sprinkler- og røykventilasjonsbetjening, stigeledning og viktige brannskiller. Plasser farlige stoffer, gass under trykk og transformatorer slik at symbolet viser riktig del av bygget eller etasje. Bruk en tydelig tegnforklaring og få symboler nok til at kartet er lesbart i dårlig lys og under tidspress. Test kartet med et lag som ikke har laget det; et symbol uten entydig forklaring eller en utdatert plassering er en operativ svakhet.

Noter normal og høy personbelastning, og om bruksmønsteret endres mellom dag, natt og høytider. Undersøk hvem som kan gi første status ved ankomst: antall personer, savnede, hvor alarmen løste ut og hvilke tiltak byggets eget personell har startet. Kjenn eiers rutine for varsling, evakuering og opptelling, og hvor møteplass ligger. På institusjoner, overnattingssteder og andre bygg med personer som trenger hjelp, må planen vise praktiske forutsetninger for assistert evakuering, ikke bare et teoretisk rømningssymbol. Kontroller opplysningene på stedet og oppdater dem når bruk eller organisering endres.

Ved en storulykkevirksomhet må objektplanen bygge på det virksomheten faktisk håndterer og de scenarioene virksomheten har identifisert. DSBs skjema ber blant annet om døgnbemannet kontaktpunkt, egenberedskap og industrivern, kjemikalier med UN- eller CAS-nummer og egenskaper som betyr noe for nødetatene, mulige branner, eksplosjoner eller utslipp, samt områder utenfor gjerdet som kan bli berørt. På kartet bør nødetatene kunne finne hoved- og alternativ adkomst, møtepunkt, lagrings- og prosessområder, brannvann, særskilt beredskapsutstyr og høyspentanlegg. Kontroller opplysningene sammen med kjentmann; en eldre liste over stoffer eller en teoretisk kjørerute er ikke nok som beslutningsgrunnlag ved en virkelig hendelse.

Storulykkevirksomheten skal gi relevante nød- og beredskapsetater og kommunen tilstrekkelige opplysninger til egne beredskapsplaner. Brannvesenet bør undersøke om informasjonen er konkret nok til å planlegge oppmarsj, verneutstyr, risikoområder, samvirke og befolkningsvarsling. Mangler viktige opplysninger, be virksomheten utfylle dem før planen regnes som operativ. Spør også om nabovirksomheter kan påvirke hverandre ved brann, eksplosjon eller utslipp; DSB omtaler dette som dominoeffekt og krever særskilt informasjonsdeling fra identifiserte dominovirksomheter. Avklar hvordan endringer i stoffer, mengder, prosesser, adkomst og egenberedskap meldes videre til brannvesen og 110, og bruk felles øvelser til å prøve om plan og kontaktveier virker.