Jernbane- og banetunneler: brann og redning

Tog, tunnel og beredskap må virke sammen

Brannsikkerheten i en jernbanetunnel består av flere ledd: forebygging om bord og i infrastrukturen, tiltak som begrenser hendelsen, rømning og assistert evakuering og til slutt redning og bekjempelse. Det er en fordel å få et tog med brann ut av tunnelen eller til et planlagt evakuerings- og redningspunkt dersom situasjonen og jernbanens prosedyrer tillater det. Brannvesenet skal ikke bygge sin plan på at toget alltid kan kjøre videre.

Hvis toget blir stående, kan mange mennesker måtte forlate det samtidig, med lang vei til hjelp. Gangbane, lys, merking, dører, kommunikasjon og ombordpersonalets handlinger får stor betydning. Selvredning betyr derfor ikke at brannvesenet kan se bort fra dem som trenger hjelp. Noen kan komme ut selv, andre kan bli igjen i toget, på rømningsveien eller i et sikkert område.

Jernbane på det nasjonale nettet og andre banesystemer har ulike regler og tekniske løsninger. Bane NORs ordninger kan ikke uten videre brukes som arbeidsinstruks for T-bane, bybane eller en annen infrastruktureier. Avklar den aktuelle banens kontaktvei, sikring og innsatsplan.

Kjenn hvem som leverer hvilken opplysning

En kjentmann kan bidra med objektkunnskap, men erstatter ikke de funksjonene som har ansvar for trafikk eller elektrisk sikring. Innhent bekreftelse fra riktig funksjon, og gjør det tydelig for alle lag hva som er avklart og hva som fortsatt begrenser arbeidet.

Trafikksikring og elektrisk sikring er to forskjellige avklaringer

At et tog står stille, betyr ikke at andre tog er stanset. At togtrafikken er stanset, betyr ikke at kontaktledningen er spenningsløs. Avklar spor og arbeidsområde med trafikkstyringen og nødvendige elsikkerhetstiltak med ansvarlig jernbanefunksjon før personell sendes inn i det aktuelle fareområdet.

På Bane NORs elektriske jernbane inngår kontakt med togledersentral, vurdering av frakobling og etablering av nødvendige sikkerhetstiltak. Dette utføres av personell med riktig opplæring, utpeking og myndighet etter gjeldende instruks. En beskjed om «strømmen er tatt» er ikke alene en bekreftelse på at alle nødvendige tiltak for den planlagte oppgaven er etablert.

Arbeid i høyden og bruk av vann krever særskilt avklaring mot det elektriske anlegget. Bane NORs sjekkliste krever frakobling for slike oppgaver. Det er ikke en erstatning for resten av sikringen. Ikke improviser spenningsprøving eller jording etter en nettartikkel; dette inngår i opplæringen og den godkjente arbeidsmåten.

Sikring må også overleveres når personell skiftes eller Bane NOR overtar. Noter hvem som har ansvar, hvilket område som er sikret og hvilke oppgaver avklaringen gjelder. Avsluttet branninnsats er ikke i seg selv klarsignal til å gjenoppta trafikk eller spenningssette anlegget.

Gjør tunnelmeldingen til en brukbar posisjon

Samme tunnel kan ha flere portaler, innganger, spor og beredskapsadkomster. Et tunnelnavn alene er derfor utilstrekkelig. Få avklart tognummer eller annen identifikasjon der det finnes, posisjon, spor, kjøreretning og hvilken del av toget som er berørt. Avstem posisjonen med kart, skilt og trafikkstyring.

Skill mellom stedet toget står, mulig brannsted, stedet passasjerer går ut og møtestedet for styrkene. Disse trenger ikke ligge på samme sted. En enhet ved feil portal kan være langt fra oppgaven selv om den er «framme ved tunnelen».

Be om oppdateringer fra ombordpersonalet: Har evakuering startet, hvor går folk, er det personer som trenger hjelp, og hvilke deler av toget er kontrollert? Et kjent passasjertall er nyttig, men erstatter ikke kontroll med hvem som er kommet ut og hvem det fortsatt er usikkerhet om.

Innsatsen må støtte rømningen

Undersøk hvor sikre områder, nødutganger, tverrforbindelser og videre vei ut ligger. Et sikkert område kan være et mellomsted før menneskene føres til endelig sikkert sted. Planlegg mottak, videre transport og hjelp til personer som ikke kan gå hele strekningen selv.

En vei som fungerer for gående, er ikke nødvendigvis egnet for båre, tungt utstyr eller to lag som møtes. Under befaring bør mannskapet undersøke underlag, nivåforskjeller, dører, passasjer og hvor utstyr kan bæres eller transporteres. Behold plass til evakuerende når slanger og materiell legges ut.

Oppstilling utenfor må gi plass til flere etater og til dem som kommer ut. Skill mottak av evakuerende, slokkevann, materielltransport og tilkommende ressurser slik at den samme adkomsten ikke blokkeres av første bil. Avtal pasientoverlevering med helse og varsle om eksponering og transportbehov.

Røyk og trekk må vurderes i den aktuelle tunnelen

Ikke legg en veitunnels ventilasjonsløsning til grunn for en jernbanetunnel. Mekaniske vifter og gjennomgående vannledning kan mangle. Finn faktisk trekk, tilgjengelige installasjoner og hvor folk rømmer. Der mekanisk ventilasjon finnes, må endringer samordnes etter planen og situasjonen; en endring kan føre røyk mot evakuerende.

Lang innsatsvei, røyk, varme og begrensede ressurser kan gjøre framrykning til selve toget urealistisk. En teknisk prosjekteringsforutsetning er ikke en ordre om å sende personell gjennom uforsvarlige forhold. Innsatsledelsen må vurdere hva som kan oppnås med tilgjengelig kompetanse, luft, vann, samband og retrett. Mottak av evakuerende og hjelp på rømningsveien kan være store oppgaver selv uten direkte kontakt med brannstedet.

Vann ved et stoppunkt er ikke vann langs hele tunnelen

Et evakuerings- og redningspunkt er et planlagt sted der toget skal stanse og evakuering og redningsinnsats kan støttes. Der TSI SRT-kravet gjelder, angis minst 800 liter per minutt i to timer ved slike punkter for tunneler over 1 000 meter. Det betyr ikke at samme vannføring finnes ved ethvert sted inne i alle norske bane- og jernbanetunneler.

Som regneeksempel tilsvarer 800 liter per minutt i 120 minutter 96 000 liter, eller 96 kubikkmeter. Dette er samlet levert mengde ved den angitte vannføringen, ikke automatisk et krav om én lagertank med det volumet. Vannkilde, tilførsel og tilgjengelighet må avklares for punktet og den aktuelle tunnelen.

Prøv uttak, koblinger og transportbehov med eget materiell. Undersøk hvordan vannet kommer fram til den planlagte bruken, og hvilke tap og begrensninger utlegget gir. En markert vannkilde uten kjent adkomst, vintertilgjengelighet eller leveranseevne er en uavklart forutsetning.

Planlegg samband og vedlikehold som deler av innsatsen

Brannvesenets forbindelse med egne lag og innsatsledelse er en annen funksjon enn togpersonalets forbindelse med trafikkstyring. Avklar hvilke systemer og grupper som brukes, dekning på innsatsveien og hvordan nødvendig informasjon går mellom funksjonene. En fungerende radio ved portalen dokumenterer ikke dekning ved toget eller i en tverrforbindelse.

Eierens drift og vedlikehold må holde sikkerhetsfunksjonene tilgjengelige. Endringer i nødlys, kommunikasjon, dører, vann eller adkomst kan endre innsatsplanens forutsetninger. Avklar hvordan feil og kompenserende tiltak meldes til dem som trenger opplysningene, og hvordan planen oppdateres etter arbeid eller ombygging.

Øv hele kjeden med jernbaneaktørene

Velg et avtalt og sikret øvingsopplegg med riktig infrastrukturforvalter og jernbaneforetak. Prøv varsling, posisjonsforståelse, sikringsavklaringer, kontakt med ombordpersonale, mottak av evakuerende og transport av personer og utstyr. Ta med 110 og de øvrige etatene som inngår i planen.

La øvelsen vise hva hvert lag faktisk fikk vite, og når det kunne utføre oppgaven. Finn svake ledd i dørtilgang, gangvei, samband eller overlevering før det blir behov for dem i en reell hendelse. Før endringene tilbake til beredskapsanalyse, innsatsplan og opplæring, og prøv de korrigerte løsningene.

Se også innsatsplaner for bygg og anlegg og BrannROS og beredskapsanalyse.