Skadested og samvirkeNivå: Befal

Evakuering og redning i jernbanetunnel

Portal, km-posisjon og riktig tog er starten på en tunnelinnsats. Oppslaget går videre til retning, røyk og trekk, vann, uttak fra vogner og veien fram til et trygt område.

På denne siden

Gjør tunnelmeldingen til en brukbar posisjon

Samme tunnel kan ha flere portaler, innganger, spor og beredskapsadkomster. Et tunnelnavn alene er derfor utilstrekkelig. Få avklart tognummer eller annen identifikasjon der det finnes, posisjon, spor, kjøreretning og hvilken del av toget som er berørt. Avstem posisjonen med kart, skilt og trafikkstyring.

Skill mellom stedet toget står, mulig brannsted, stedet passasjerer går ut og møtestedet for styrkene. Disse trenger ikke ligge på samme sted. En enhet ved feil portal kan være langt fra oppgaven selv om den er «framme ved tunnelen».

Be om oppdateringer fra ombordpersonalet: Har evakuering startet, hvor går folk, er det personer som trenger hjelp, og hvilke deler av toget er kontrollert? Et kjent passasjertall er nyttig, men erstatter ikke kontroll med hvem som er kommet ut og hvem det fortsatt er usikkerhet om.

Fra portal til et lag som kan arbeide

Tilrettelegging må vurderes som en sammenhengende kjede: fram til beredskapsplassen, tilgang til utstyr, avklaringer om trafikk og strøm, transport til innsatsområdet og mulighet for retrett. At første bil har nådd portalen, betyr ikke at laget er framme ved pasientene eller kan begynne arbeidet.

Den norske tilretteleggingsveilederen fra 2022 beskriver som mål at første lag skal kunne klargjøre og komme i gang uten unødig venting på andre ressurser. Den angir at klargjøringen ved oppmøteplassen bør kunne gjennomføres innen 15 minutter. Dette er et planleggingsmål for tilretteleggingen, ikke en tillatelse til å vente i 15 minutter eller til å hoppe over nødvendige sikringstiltak.

Transporten trenger både kapasitet og tilgjengelig fører

Når ordinær brannbil ikke kan nå innsatsstedet, må planen beskrive hvilket transportmiddel som skal brukes, hvor det står og hvordan det gjøres klart. Det kan være et beredskapstog, skinnegående redningskjøretøy eller annen egnet løsning. Dersom det kreves en særskilt kvalifisert fører, må også førerens mobilisering være avklart. Et kjøretøy uten tilgjengelig fører er ingen ferdig transportløsning.

Kapasiteten må omfatte mannskaper med nødvendig utstyr og oppgaven videre. Veilederen differensierer mellom transport for fire og for to lag à fire personer ut fra tunneltype, lengde, beliggenhet og passasjertall. Dette er dimensjonering av transport, ikke en generell bemanningsnorm for alle tunnelinnsatser. Planlegg også transport av personer som trenger hjelp ut, og hvordan dette påvirker videre inntransport og retrett.

Atkomst utenfor må fungere hele året. Prøv møte- og snumuligheter med tunge kjøretøy og avklar vinterdrift. Hvis skinnegående materiell tas med utenfra, må påsettingsstedet være tilgjengelig og passe kjøretøyet. Ved delt beredskapsmateriell må man vite om det faktisk er tilgjengelig for denne tunnelen når det trengs.

Innsatsen må støtte rømningen

Undersøk hvor sikre områder, nødutganger, tverrforbindelser og videre vei ut ligger. Et sikkert område kan være et mellomsted før menneskene føres til endelig sikkert sted. Planlegg mottak, videre transport og hjelp til personer som ikke kan gå hele strekningen selv.

En vei som fungerer for gående, er ikke nødvendigvis egnet for båre, tungt utstyr eller to lag som møtes. Under befaring bør mannskapet undersøke underlag, nivåforskjeller, dører, passasjer og hvor utstyr kan bæres eller transporteres. Behold plass til evakuerende når slanger og materiell legges ut.

Oppstilling utenfor må gi plass til flere etater og til dem som kommer ut. Skill mottak av evakuerende, slokkevann, materielltransport og tilkommende ressurser slik at den samme adkomsten ikke blokkeres av første bil. Avtal pasientoverlevering med helse og varsle om eksponering og transportbehov.

Evakuering består av mer enn gangavstanden

Passasjerene må først oppfatte at noe har skjedd, tolke situasjonen og beslutte hva de skal gjøre. Deretter skal de komme ut av toget og videre til et trygt område. En beregning som bare deler avstand på gangfart, overser venting, informasjon, forberedelser, nivåforskjeller og kø.

Folk kan vente på beskjed og hjelpe hverandre

Forskningsgjennomgangen beskriver hvordan passasjerrollen kan gjøre at folk forventer at ombordpersonalet håndterer situasjonen og forteller hva som skal skje. Røyklukt eller en uspesifikk alarm behøver ikke bli oppfattet som en beskjed om å forlate toget. Når flere rundt sitter rolig, kan det forsterke ventingen.

Det er samtidig vanlig at personer søker sammen, hjelper hverandre og forsøker å holde reisefølget samlet. Handlinger som virker uforståelige utenfra, må vurderes mot informasjonen personen faktisk hadde. «Panikken gjorde at alle handlet irrasjonelt» er derfor en dårlig generell forklaring. Se heller etter uklare beskjeder, savnede familiemedlemmer, ukjent vei og fysiske hindringer.

For brannvesenet betyr dette at kontakt med ombordpersonalet er en del av redningsoppgaven. Avklar hvilke beskjeder som allerede er gitt, om de er endret, hvor folk går og hvem som fortsatt trenger hjelp. En gruppe som følges ad, kan være en ressurs, men det må fortsatt være oversikt over dem som faller bak eller ikke kommer ut av vognen.

Beskjeden må forklare hva folk skal gjøre

Et evakueringsbudskap bør få oppmerksomhet, forklare hendelsen og gi en konkret handling. Retning må kunne forstås der mottakeren står. Ikke alle husker togets tidligere kjøreretning, og betegnelsene første, siste, høyre og venstre kan bli uklare uten et felles holdepunkt.

Sørg for at muntlige beskjeder, personale og tilgjengelige informasjonssystemer støtter samme plan. En melding om å forlate toget blir vanskeligere å følge hvis en skjerm samtidig varsler normal ankomst til neste stasjon. Endringer må nå både dem som fortsatt er om bord og dem som allerede er ute. Informasjon skal være korrekt og avklart med jernbanens ansvarlige funksjoner.

Ut av døren er bare første flaskehals

Nivåforskjellen fra tog til gangbane eller spornivå kan gjøre uttaket langsomt. I et svensk forsøk med 135 personer i alderen 19–69 år ble det målt omtrent 10–13 personer per minutt gjennom hver av de undersøkte dørene. Forsøket hadde en nivåforskjell på rundt 1,4 meter og smal passasje utenfor. Dette er et eksempel på en bestemt forsøksgeometri, ikke kapasiteten til en vilkårlig norsk togdør.

Flere åpne dører øker ikke nødvendigvis den samlede flyten tilsvarende. Alle kan tømme ut i den samme smale passasjen. En stige eller annen hjelp kan være nødvendig for enkelte, samtidig som utstyret opptar plass og endrer flyten. Ved avsporing eller velt må både dørgeometri, ganglinje og uttaksvei vurderes på nytt.

Følg passasjeren gjennom hele uttaket
OvergangHva kan begrense framdriften?
Fra sete til aktuell utgangUklar beskjed, trengsel, bagasje, skadde eller behov for hjelp.
Fra tog til gangbaneNivåforskjell, smal åpning, nødvendig støtte og personer som ikke kan klatre eller gå selv.
Langs togetSmal passasje, flere dører som mater samme kø, hjelpere og utstyr i samme areal.
Videre i tunnelenUnderlag, røyk, orientering, dører og den som har lavest framdrift i gruppen.
Til mottakKapasitet for videre transport, registrering, varme og overlevering til helse.

Planlegg hjelp ut fra faktiske behov. Behovet kan gjelde bevegelse, syn, hørsel, forståelse eller barn som må følges. Et gjennomsnittstall for friske forsøksdeltakere dokumenterer ikke at alle passasjerer kan følge samme tidsplan. Den konkrete rømningsløsningen og jernbanens beredskapsplan må inngå.

En synlig dør blir ikke alltid brukt

Forsøkene viser at det ikke er nok at en rømningsvei finnes. Den må kunne oppdages og forstås som en vei videre. Blinklys kan fange oppmerksomheten uten alene å forklare hva døren er til. Tydelig merking, orienteringspunkter og forståelig lydinformasjon kan støtte hverandre.

Under befaring og samvirkeøvelse bør en deltaker som ikke kjenner stedet, få følge beskjeden til den aktuelle utgangen. Prøv også sammenhengen mellom skilt, dørbetjening og videre vei. Gjennomfør dette i et avtalt, sikret opplegg med eier. Det er funksjonen for brukeren som skal prøves, ikke bare om skiltet står på tegningen.

Røyk og trekk må vurderes i den aktuelle tunnelen

Ikke legg en veitunnels ventilasjonsløsning til grunn for en jernbanetunnel. Mekaniske vifter og gjennomgående vannledning kan mangle. Finn faktisk trekk, tilgjengelige installasjoner og hvor folk rømmer. Der mekanisk ventilasjon finnes, må endringer samordnes etter planen og situasjonen. En endring kan føre røyk mot evakuerende.

Lang innsatsvei, røyk, varme og begrensede ressurser kan gjøre framrykning til selve toget urealistisk. En teknisk prosjekteringsforutsetning er ikke en ordre om å sende personell gjennom uforsvarlige forhold. Innsatsledelsen må vurdere hva som kan oppnås med tilgjengelig kompetanse, luft, vann, samband og retrett. Mottak av evakuerende og hjelp på rømningsveien kan være store oppgaver selv uten direkte kontakt med brannstedet.

Røykkontroll må bygge på hvor menneskene er

Før ventilasjonen endres, trengs opplysninger om brannsted, andre tog, evakuerende, savnede og hvilke områder som brukes til innsats og mottak. Kamera og annen rekognosering kan støtte vurderingen, men det må være kjent hva systemet faktisk viser og hvilke områder som ikke er observert.

2022-veilederen skiller mellom løsninger som raskt kan skifte ventilasjonsretning, og mobile løsninger der retningen i større grad bestemmes av hvor viftene kan plasseres. For et lokalt oppsett må laget kjenne betjening, tilgjengelig kapasitet, nødvendig personell og alternativet ved svikt. Snuing av luftstrømmen kan forandre forholdene for andre inne i tunnelen.

Skill også mellom tiltak som skal støtte selvredning, og løsninger for brannvesenets innsats. At en mobil løsning kan dekke et avklart innsatsbehov, dokumenterer ikke alene at selvredningen er ivaretatt. Et parallelt løp må vurderes mot mulig røykinntrenging og den sikkerhetsfunksjonen det faktisk er prosjektert for.

Backlayering: røyk kan komme mot hovedstrømmen

Backlayering betyr at varm røyk sprer seg tilbake mot ventilasjonsretningen, ofte under taket oppstrøms brannen. At hovedluftstrømmen går mot brannen, betyr dermed ikke at hele innsatsveien forblir røykfri. Se også varme, røyk og tilkomst i tunnel.

Røyk som kjøles mot tunneloverflatene og blandes med luft, kan etter hvert fylle mer av tverrsnittet. Rapporten beskriver røyksjikting som et lokalt og situasjonsavhengig fenomen. Det finnes ingen generell avstand eller tid som garanterer et røykfritt lag langs gulvet. Et stort tunneltverrsnitt er heller ikke i seg selv dokumentasjon på kontrollert røykretning.

Modellert viftevirkning må prøves mot den virkelige tunnelen

2020-studien brukte en forenklet, endimensjonal modell med blant annet tunnelareal på 60 og 90 m², lave stigninger og ulike brannposisjoner. Modellen antok stasjonære forhold og ga ikke en full tredimensjonal beskrivelse av røyksjikt og temperatur. Usikkerheten økte særlig ved lave lufthastigheter og lange beregnede tilbakeføringslengder. Utvendig vind var heller ikke med i disse beregningene.

Modellen viste at mobile vifter kunne redusere backlayering, og at plassering hadde betydning. I beregningene var det likevel fortsatt tilbakeføring av røyk selv med skyvekraft tilsvarende to store mobile vifter. Dette dokumenterer et potensial under de valgte forutsetningene, ikke at to tilfeldige vifter er tilstrekkelige eller at en portalplassering kan kopieres mellom tunneler.

Avklar aktuell viftetype, dokumentert kapasitet, plassering, oppbyggingstid og virkelig virkning sammen med eier. Prøv også sambandet mens ventilasjonen går. Under forsøk omtalt i rapporten gjorde viftestøy kommunikasjonen vanskelig. En god dekningsprøve uten viftestøy prøver ikke hele arbeidsforholdet.

Vann ved et stoppunkt er ikke vann langs hele tunnelen

Et evakuerings- og redningspunkt er et planlagt sted der toget skal stanse og evakuering og redningsinnsats kan støttes. Der TSI SRT-kravet gjelder, angis minst 800 liter per minutt i to timer ved slike punkter for tunneler over 1 000 meter. Det betyr ikke at samme vannføring finnes ved ethvert sted inne i alle norske bane- og jernbanetunneler.

Som regneeksempel tilsvarer 800 liter per minutt i 120 minutter 96 000 liter, eller 96 kubikkmeter. Dette er samlet levert mengde ved den angitte vannføringen, ikke automatisk et krav om én lagertank med det volumet. Vannkilde, tilførsel og tilgjengelighet må avklares for punktet og den aktuelle tunnelen.

Prøv uttak, koblinger og transportbehov med eget materiell. Undersøk hvordan vannet kommer fram til den planlagte bruken, og hvilke tap og begrensninger utlegget gir. En markert vannkilde uten kjent adkomst, vintertilgjengelighet eller leveranseevne er en uavklart forutsetning.

Vannføring, trykk og lager er forskjellige størrelser

Tilretteleggingsveilederen fra 2022 beskriver mer detaljerte kapasitetsbehov for brannvesenets innsats. Bane NORs prosjekteringsveileder beskriver på sin side krav ved de definerte evakuerings- og redningspunktene, og forklarer at brannvannsuttak gjennom tunnelen ikke er et generelt krav. Vannet kan måtte medbringes. Les beredskapsplanen for den konkrete tunnelen sammen med eier, og prøv hele kjeden fra kilde til strålerør.

Dimensjoneringsverdier i tilretteleggingsveilederen fra 2022
ForholdBeskrevet behovHva mannskapet må avklare lokalt
Vann til innsatsenMinst 1 000 l/min, med 7 bar ved strålefører.Leveranseevne ved bruken, ikke bare trykk uten vannuttak eller trykk ved pumpen.
Søk og redning via tverrslag nedstrøms brann i toløpstunnelMinst 1 600 l/min.Om den planlagte innsatsen har den nødvendige vannforsyningen.
Primærløsning med vannledningSkjermet ledning og uttak for hver 250 meter.Uttakenes faktiske plassering, tilstand, koblinger og hvilke uttak som kan brukes samtidig.
Alternative vannlagre i enkelte tunnelkategorier15 000 eller 30 000 liter, etter kategoriseringen.Hvordan vannet transporteres, trykksettes og leveres uavbrutt fram til bruken.

En lagermengde sier ikke alene hvor lenge en bestemt innsats kan gjennomføres. 15 000 liter ved 1 000 l/min tilsvarer 15 minutter, dersom hele mengden kan leveres med denne vannføringen og ingen etterforsyning tilføres. Det er et regneeksempel, ikke en sikker innsatstid. Tilgjengelig volum, flere samtidige uttak, etterforsyning og endret forbruk må inngå i planen.

Veilederen beskriver også minst tre 65 mm påkoblingspunkter med separate stengeventiler, frostsikring og uttak ved tverrslag i aktuelle toløpsløsninger. Kontroller dette med eget materiell. En gjennomgang bør vise hvordan tørropplegg fylles og forsynes, hvordan trykkbehovet løses, og om slangen kan føres fram uten å blokkere rømningsdører og transport.

Til oversikten om jernbane- og banetunneler: brann og redning.

Ser du noe som ikke stemmer?

Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.