Tunnelbrann

Kjenn tunnelens beredskapsplan, adkomster, rømningsveier, vannforsyning, samband og ventilasjonsanlegg. Avstanden fra tunnelåpningen til hendelsen kommer i tillegg til framkjøringen. Innsatsen må bygge på hvor brannen og trafikantene befinner seg, og hvilke veier som faktisk er farbare.

Ventilasjonen flytter røyk og påvirker forholdene både for trafikantene og innsatsstyrken. Bruk tunnelens plan og avklart samvirke med vegtrafikksentralen. Endring av retning kan føre røyk mot personer som tidligere var i frisk luft. Den må derfor ikke behandles som et enkelt standardgrep.

Fullskalaforsøk i Runehamartunnelen viste at også last som ikke er klassifisert som farlig gods, kan gi en svært kraftig tunnelbrann. Når flammene når lasten i et tungt kjøretøy, kan varmeutviklingen øke raskt og forholdene for personer i tunnelen bli vesentlig dårligere. Avklar derfor tidlig om brannen er i motor, hjul, førerhus eller last, men planlegg for at dette kan endre seg. Lasttype er viktig informasjon; fravær av fareskilt betyr ikke at brannbelastningen er liten. Behovet for rask varsling og selvberging må vurderes før mannskapene er framme.

Varme og røyk kan hindre framrykning lenge før mannskapene når selve kjøretøyet. Forsøkene viste at varme kan påvirke området både i trekkretningen og tilbake mot innsatsveien når varm røyk presses mot luftstrømmen under taket. Det er derfor ikke nok å vite hvor tunnelen har friskluftside: følg faktisk røyk, temperatur og trekk, og vurder tilkomst og retrett fortløpende. Ventilasjon kan bedre sikten og arbeidsforholdene, men kan også gi brannen mer luft eller flytte røyk mot trafikanter. Valg og endringer må bygge på tunnelens beredskapsplan, situasjonsbildet og samvirket med vegtrafikksentralen.

I TØIs kartlegging av norske vegtunneler fra 2008 til 2021 var tunge kjøretøy og tunneler med stor stigning overrepresentert blant registrerte branner og branntilløp. Tekniske problemer ble oftere registrert som årsak ved tunge kjøretøy enn ved lette. Tallene beskriver denne perioden og er ikke en prognose for den enkelte hendelsen. For 110 og første enhet betyr dette at kjøretøytype, nøyaktig plassering, kjøreretning, tunnelens stigning og eventuell last er nyttige opplysninger tidlig. De gjør det lettere å bruke riktig tunnelplan og vurdere tilkomst, røykspredning og ressursbehov.

En melding om røyk i en tunnel gir ennå ikke svar på om det er åpen flamme. TØI skilte i datagrunnlaget mellom registrert brann og røyk uten synlig brann, men begge typer hendelser kunne føre til tunnelstenging og utrykning. Be innringer og vegtrafikksentralen beskrive hva som faktisk er sett: flammer, røykutvikling, kjøretøy som står stille, personer som går eller kjører ut, og hvor i tunnelen observasjonen ble gjort. Formidle usikkerheten til mannskapene; den første meldingen må oppdateres når kamera, tekniske anlegg eller enheter på stedet gir sikrere informasjon. Tunnelens lokale beredskapsplan styrer videre tiltak.