Brannene i Oslofjordtunnelen: søk, slokking og røykretning
Tre branner i samme tunnel ga forskjellige arbeidsvilkår. Sammenlign innsatsretning, trafikanter i røyk, tekniske systemer og hva brannmannskapene måtte få gjort samtidig.
Oslofjordtunnelen 2011: søk i røyk krevde mer enn en slokkeinnsats
23. juni førte motorhavari til brann i et vogntog med papir og papp på vei opp mot Drøbak. Brannen lå omtrent 1,7 km fra Drøbak. Den innledende brannventilasjonen førte røyk mot Hurum og la rundt 5,5 km av tunnelen på røyksiden. Av 34 trafikanter kom 25 seg ut selv. Ni ble hentet av redningsmannskap.
Branneffekten ble beregnet på nytt da grunnlaget endret seg
Rapportens endelige anslag på 70–90 MW bygde på at rundt ti tonn last hadde brent. Vedlegget anslo opprinnelig 110–130 MW med omtrent 17 tonn forbrent last. Sjekk hvilket grunnlag det enkelte tallet bygger på før det brukes i en øvelse eller analyse. En tidligere brann i papirlast, 29. mars samme år, hadde en annen posisjon og ble raskere håndtert. Fire personer ble sendt til sykehus etter marsbrannen.
Stedfesting, orientering og ferdsel i røyken
Radioinnsnakk kom flere minutter etter at brannen ble oppdaget. Da flere trafikanter ble innestengt, hjalp VTS dem å finne et mindre røykfylt hulrom bak betongkledningen via inspeksjonsluker ved SOS-boksene. Åtte kom seg inn. Nummeret på SOS-boksen ga redningsmannskapene en adresse for den niende som ble igjen der. Hulrommet var en improvisert løsning med daværende anlegg. Se etter hvilke skjermede områder dagens plan faktisk legger til grunn.
Kjøretøy fortsatte å bevege seg i røyken, og røykdykkere måtte avbryte søket blant annet på grunn av påkjørselsfare. Et varmekamera hjalp ved retrett for ett lag, mens et annet fikk lite hjelp til orientering der tunnel og veibane ga liten temperaturkontrast. Merk hvilke strekninger som er undersøkt, og meld om trafikk, sikt, slangelengde eller retrett stanser søket. Tidligere stenging ved portalen avklarer bare ny innkjøring.
Oslofjordtunnelen 2017: slokking og redning var avhengig av de samme systemene
5. mai brant et vogntog med toalettpapir på vei opp mot Drøbak. Motorhavari skadet et drivstoffrør. Kommisjonen vurderte at diesel eller olje traff varme motordeler. Bommene gikk tregere ned enn forutsatt, og to andre vogntog kom helt fram til brannen. Førerne søkte tilflukt i rom P. Den planlagte styringen av ventilasjonen fungerte ikke, og VTS måtte betjene viftene på en annen måte. Luft mot Hurum ga bedre tilkomst for slokking fra Drøbak, samtidig som søket fra Hurum ble vanskeligere.
Vannforsyningen holdt slokkeinnsatsen i gang
Tankbilen som kom inn fra Drøbak hadde front- og takkanon og kamera. Vann kom fra andre tankbiler og fra en overvannskum i tunnelen. Omtrent 100 000 liter vann ble brukt i denne innsatsen, og mannskapene brukte også trykkluftskum, CAFS. Det begynte å brenne i mindre omfang i de to andre vogntogene. Kommisjonen vurderte slokkeinnsatsen som avgjørende for å hindre videre spredning. Øv med kontinuerlig etterforsyning, oppstillingsplass og klar kontakt mellom vannleverandør og forbruker. Avklar vannkilder med tunneleier på forhånd.
Funnet i tilfluktsrommet var starten på en egen transportoppgave
VTS holdt kontakt med de to i rom P. Røykdykkerne nådde rommet, men ventet med å flytte personene til forholdene på strekningen tillot det. Bare én følgemaske fungerte, så de ble hentet én om gangen med ATV. Flere andre romalarmer viste seg senere å være falske. Skill mellom alarm, bekreftet kontakt og ferdig kontrollert rom i loggen. Prøv hele uttaket med kjøretøy, luft, masker, ledsagere, flere turer og mottak.
| Erfaring fra 2017 | Hva kan dere prøve lokalt? |
|---|---|
| Sent lukkede bommer og mangelfullt radioinnsnakk | Følg kjeden fra deteksjon til fysisk stenging og utført trafikantvarsel. Prøv reservebetjening. |
| Vifter ute av drift | Bruk reelle avvik i øvelsen. Avklar hvilke virkninger som kan bekreftes og hva som må observeres i tunnelen. |
| Sambandsproblemer ved funksjonsfeil og viftestøy | Prøv samband med pumper og vifter i drift og med verneutstyret laget bruker. |
Oslofjordtunnelen 2021: god innsatsvei på én side, røyk på den andre
2. august stanset et brennende vogntog omtrent 60 meter fra Drøbak-portalen. Et ledd i mellomakselen hadde havarert. Havarikommisjonen vurderte at den løse akselen sannsynligvis påførte følgeskader som startet brannen. Etter den første synlige flammen fortsatte det å ryke mens kameraene i en periode viste lite flamme. Brannen spredte seg til området ved kjøleaggregatet. Blomstene i lasten tok ikke fyr. Brannen var slokket etter rundt 35 minutter. Ingen ble skadet eller fanget i røyk.
Ventilasjonen ga forskjellige arbeidsforhold på hver side
VTS satte ventilasjonen mot Drøbak, ut den korte veien. Da røyken fylte tverrsnittet, kunne laget på Drøbaksiden ikke lokalisere brannen med syn eller varmekamera. Styrken fra Drammen-siden hadde langt å kjøre, men kom fram til brannen. De to styrkene hadde innledningsvis forskjellige samvirkekanaler. Da laget ved Drøbak ba om å snu trekken, kunne VTS opplyse at styrken fra Drammen-siden allerede var på vei inn. Planen i 2021 la som hovedregel et nullpunkt til grunn for valg av retning etter brannens plassering.
Varslet betyr ikke at alle har snudd
Selv med stenging og trafikantvarsling fortsatte noen innover. Ett vogntog måtte rygge omkring 350 meter til en snunisje, og rygging og snuing tok omtrent sju minutter. Ved en øvelse kan VTS aktivere sitt første tiltak før innsatslagene har ankommet. Oppdater brannposisjon, faktisk luftretning, sambandsgruppe, lag inne og hvor trafikanter fortsatt kan befinne seg. Legg inn et vogntog som trenger begge kjørefeltene for å snu og et kamera som blir dekket av røyk.