Tunnelbranner på Vestlandet: Gudvanga, Fjærland og Skatestraum

Gudvanga: en avgrenset brann kan gi en lang redningsoppgave

5. august 2013 brant et tomt vogntog cirka 2,9 km fra Aurlandsiden av den 11,4 km lange Gudvangatunnelen. Brannventilasjonen snudde trekken mot Gudvangen. Slokkelaget kunne rykke inn fra Aurlandsiden, mens 67 personer ble fanget i røyk på den andre siden. Havarikommisjonen klassifiserte 23 personer som alvorlig skadd og fem som meget alvorlig skadd.

Tom tilhenger betyr ikke liten brannbelastning

Brannårsaken ble ikke fastslått. SINTEF anslo maksimal effekt til omtrent 25 MW ut fra dekk, tregulv, duk, interiør og antatt mengde brent diesel. Summen i energiberegningen var rundt 30 GJ. Energi i GJ og maksimal effekt i MW svarer på henholdsvis hvor mye som frigjøres, og hvor raskt det kan skje. Et tidligere anslag brukte tre ganger så mye diesel og kom høyere ut. Effektanslaget er en rekonstruksjon for dette kjøretøyet.

Informasjon og transport på røykfylt side

Mange tolket stansen som kø før sikten forsvant. Da bilene begynte å snu, blokkerte kollisjoner og forlatte kjøretøy veien. Stopplys ved innkjøringen var i drift, mens trafikantene inne manglet tidlig veiledning. Manuell stenging koblet ut den daværende automatikken for «snu og kjør ut»-skiltene, og radioinnsnakk ble heller ikke brukt. Brannplanen anga 1–2 m/s, mens branninnstillingen var programmert for 2,5 m/s. En retningsendring kan dra allerede utviklet røyk tilbake mot brannen før den nye trekken er etablert.

110, AMK og politiet fikk personopplysninger hver for seg. Meldinger om busspassasjerer til fots nådde ikke fram til laget med nok tid til å skaffe transportplass. Mannskapene måtte også håndtere nedfall og biler som sperret veien. Flere av de hardest røykskadde hadde gått langt i røyken. Oppgi eksponeringstid, anstrengelse, symptomer og tiltak ved overlevering til helse. Se røykforgiftning.

Øv på samme kart. Legg inn to portalsider, en buss med flere innringere, bortfall av samband og biler som sperrer ruten. Merk siste kjente posisjon, antall personer, retning og hjelpebehov. Be laget melde hvilke områder det faktisk har søkt, og regn på transportplass med utstyr og mannskap om bord. Prøv sambandet gjennom hele innsatsveien sammen med VTS og 110.

Gudvanga 2015: da automatikk og innsatsplan kom i konflikt

11. august 2015 tok en turistbuss fyr omtrent 300 meter fra portalen på Flåmsiden. 110 ba VTS vente med å starte brannventilasjon. Samtidig utløste uttak av et håndslokkeapparat den programmerte brannventilasjonen mot Gudvangen. VTS oppdaget endringen åtte minutter senere. Trekkretningen la røyk mot trafikantene med den lengste veien ut.

Retningsendringen var en situasjonsbestemt redningsbeslutning

Aurland brannvern gikk inn fra den korte siden. Da nødetatene fikk melding om folk fanget på den andre siden, trakk laget seg ut. Ventilasjonen ble snudd, og Voss brannvern kunne rykke inn fra Gudvangen etter hvert som røyken trakk tilbake. Fem personer i tre kjøretøy ble evakuert etter rundt halvannen time. En tom varebil som kom til stedet hadde allerede fraktet ut alle 32 busspassasjerene. Fire personer fikk behandling for røykskader på sykehus.

Retningen ble endret med utgangspunkt i personplassering, retrett og styrker ved begge portaler. I 2015 var mobilnettet ustabilt, og VTS hadde ennå ikke Nødnett. Meldingen om endring måtte via 110. Ved øving i eget anlegg kan en automatisk statusendring legges inn etter at manuell handling er avtalt. La begge lag kvittere for retrett og VTS bekrefte hva systemet viser. Prøv samtidig hvordan trafikantene blir varslet og hvordan flere enn én bilfull kan tas ut.

Fjærland 2017: alarmen ble tolket som et utslag fra tunnelarbeid

Under tunnelvask 17. april 2017 brant en feiebil, trolig etter en hydraulikklekkasje. Uttak av et slokkeapparat ga VTS en alarm knyttet til riktig tunnel og startet ventilasjonen. I en separat nødsamtale meldte føreren om brann uten å kunne navngi tunnelen. VTS fikk en mulig forklaring om at et arbeidskjøretøy hadde kommet borti skapet. Ventilasjonen ble stanset inntil de to meldingene var koblet sammen.

Kabelgrøften ble et hinder for kjøretøyene

En ledebil og sju andre kjøretøy møtte feiebilføreren omtrent 500 meter fra brannen og prøvde å snu. Ledebilen satte seg fast. Da røyken og bortfall av lys fjernet orienteringen, gikk flere først mot brannen. Vegg og mobillys ga noe hjelp. Til sammen ble 13 personer eksponert for røyk. Røykdykkere fra Skei hjalp de siste ut rundt 40 minutter etter brannstart. Da det ble klarlagt hvor folk kom ut, måtte også redningshelikopteret omdirigeres.

Hva kan tunnelanlegget faktisk gjøre?

Ventilasjonen ga friskluft til slokkelaget fra Fjærland, og røyk på Skei-siden der kolonnen befant seg. Planen beskrev styring i begge retninger. Mannskapene kjente begrensningene og prøvde ikke å snu trekken. Funksjonstest i 2019 viste at den naturlige trekken var vanskelig å reversere under testforholdene. Ved befaring bør brannvesenet se hvor lange kjøretøy kan snu, hva fotgjengere kan følge uten lys, og hvordan retnings- og hastighetsmålinger vises til VTS.

Avklar før arbeid starter. Hold orden på tunnelnavn, brannskap, arbeidssted, ledelse og kontakt til hver arbeidsbil. Prøv om ledebil og kolonne kan varsles med trafikk i begge retninger. Skill lokal radiodekning fra forbindelse med 110. Brannfare ved en hydraulikklekkasje er omtalt i vedlikehold av kjøretøy og pumper.

Gudvanga 2019: kolonnen ble splittet under tunnelarbeid

30. mars 2019 tok det første av fire vogntog i en kolonne fyr. Årsaken lot seg ikke fastslå. Et motorvarsel kom rundt samme tid som de første flammene ble sett. Den 11,4 km lange tunnelen var under oppgradering. Det var 28 tunnelarbeidere og fem trafikanter inne da brannen startet. Alle kom ut. Fire ble behandlet for lettere røykskader.

Fire vogntog fikk ikke den samme beskjeden

Ledebilen passerte brannstedet. Bare ett av de tre andre vogntogene fulgte etter. De to bakerste rygget, men måtte etter hvert forlate kjøretøyene da sikten forsvant. Tilbaketrekkingen av bilene reduserte spredningsfaren. Førerne gikk rundt én kilometer gjennom røyk og var eksponert i omtrent 22 minutter, ifølge rekonstruksjonen. Arbeidslagene ble varslet på vei ut fordi de manglet det forutsatte felles sambandet.

Viftekommandoen og luftstrømmen fortalte forskjellige ting

En kort alarm fra et brannskap satte i gang brannsekvens mot Gudvangen. Senere ga et skifte til manuell betjening kortvarig feil vifteretning før operatøren korrigerte. Målt luftstrøm gikk mot Flåm gjennom hendelsen. Det som vises som bestilt retning, hvilke vifter som faktisk går, og hvor lufta beveger seg, bør kontrolleres hver for seg.

Følg opp alle personer i tunnelen. Avklar hvem som følger opp siste kjøretøy og hvert arbeidslag. En fører kan ha kjørt videre etter å ha kommet ut. Selv når brannen er slått ned, må passering vurderes med tanke på blant annet nedfall, dekk, last og ukjente beholdere fra tunnelarbeidet. En umerket beholder som senere viste seg å inneholde frostvæske, var uidentifisert for laget under innsatsen.

Skatestraum: bensinbrannen fulgte både veibanen og dreneringen

15. juli 2015 løsnet en tanktilhenger med 16 500 liter bensin da et korrodert tilhengerdrag brøt sammen. Tilhengeren traff tunnelveggen og lekket. Tankbilen ble kjørt ut. Bensinen fra tilhengeren rant rundt 450 meter ned mot bunnen i et parti med rundt 10 % fall. Undersøkelsen konkluderte med at bensindampen mest sannsynlig ble antent av et kjøretøy som kom bak tilhengeren. Utslippet var i bevegelse før flammen kom.

Tre brannforløp måtte holdes fra hverandre

I rekonstruksjonen ble kortvarig samlet effekt anslått til omtrent 440 MW da spillbrann og tankbrann var kraftige samtidig. Brannens termikk dominerte trekkretningen under deler av brannen. I andre tunneler kan fall, anlegg og brannforløp være annerledes. Alle kom ut. Mannskapene konsentrerte seg om søk og trakk seg ut fra den intense brannen.

Følg væskens vei. Be veieier vise sluk, rør, kummer, lavpunkt og pumpestasjon. Avklar hvor en stor lekkasje kan gå når slukene ikke klarer å ta unna, hvilke åpninger røyk kan komme opp av, og hvor mannskap kan stå i sikkerhet. Prøv bortfall av radioinnsnakk som del av øvelsen. Havarikommisjonens forslag om transportrestriksjoner var en anbefaling. Bruk gjeldende skilting og lokal plan ved vurdering av transport. Se tilhengerdrag og skjult korrosjon og oversikten om tunnelbrann.