Samband

Nødnett brukes til kommunikasjon i og mellom beredskapsorganisasjonene. Felles sambandsreglement suppleres av etatens nasjonale og regionale eller lokale regler. Bruk talegruppene som er avtalt for hendelsen. Samvirke krever at alle vet hvor viktige meldinger skal gis og hvem som skal lytte.

Kontroller batteristatus, antenne, valgt modus, talegruppe og lydnivå før bruk. Se også over tilkoblet monofon, øreplugg eller annet taleutstyr. Gjennomfør en avtalt sambandsprøve der begge parter både sender og mottar. Da prøves mer enn skjermen og høyttaleren: Du får også kontrollert om den andre parten hører det du sier. Gjør prøven med utstyret som faktisk skal brukes, og følg lokal rutine for prøving i operative talegrupper.

Tenk gjennom meldingen før du sender. Trykk inn sendeknappen og la forbindelsen etableres før du snakker. Snakk tydelig.

PTT står for Push To Talk og er sendeknappen på radioen eller tilkoblet taleutstyr. I en vanlig gruppesamtale snakker én bruker om gangen. Hold knappen inne mens du snakker, og slipp den når meldingen er ferdig slik at andre kan svare. En lang sending binder talegruppen og kan forsinke andre meldinger. Tenk derfor gjennom hva mottakeren trenger å vite før du trykker.

En melding kan bygges opp med hvem du kaller opp, hvem du er, selve meldingen og avslutningen «over».

Kallesignalet forteller hvem som snakker. I felles talegrupper må etat eller organisasjon fremgå tydelig, sammen med funksjon eller enhet. ISSI er radioens anropsnummer, og alias er navnet som vises i displayet. Følg gjeldende kallesignalplan; et navn i displayet erstatter ikke tydelig muntlig identifikasjon.

«Mottatt» bekrefter at meldingen er mottatt. «Bekreft» ber om bekreftelse. «Slutt» avslutter samtalen. «Radiotaushet» betyr at sending skal opphøre.

BAPS brukes til samvirke mellom nødetatene. SAR brukes ved søk og redning, mens SAMVIRKE kan brukes når flere aktører skal samhandle utenfor redningsaksjoner. SAMVUP brukes mellom helse og beredskapsaktører som er akutthjelpere. Gruppen tildeles eller avklares med ansvarlig sentral; ikke velg en ledig gruppe på eget initiativ når reglementet krever tildeling.

BRANN-SAMVIRKE omfatter grupper for samarbeid mellom brannvesen og relevante aktører, blant annet ved skogbrann og røykdykking. DSB eier gruppene, og 110-sentralene forvalter dem. Avklar tildeling og tilgang før innsats.

Gi felles informasjon om adkomst, møteplass, farer, skadeomfang og endringer i situasjonen i tildelt felles talegruppe. Interne detaljer håndteres normalt i egen etats talegrupper. Ledelsen og sentralene må sørge for at nødvendig informasjon også når enheter som ikke lytter i den felles gruppen.

I TMO bruker radioen Nødnetts infrastruktur. Det gjør det mulig å snakke med brukere som er langt unna, så lenge dekning, tilgang og talegruppens gyldighetsområde tillater det. En talegruppe samler dem som skal høre den samme kommunikasjonen. Det er derfor ikke nok at radioen har signal: Du må også være i riktig talegruppe. TMO og DMO er driftsmoduser, mens talegruppen bestemmer hvilken gruppe du kommuniserer i.

Ved LST (Local Site Trunking) har en basestasjon mistet forbindelsen med resten av Nødnett, men fortsetter å virke lokalt dersom funksjonen er aktivert. Radioer som er konfigurert for LST og bruker samme basestasjon, kan da fortsatt snakke i sine talegrupper. Samtalen går ikke videre gjennom resten av nettet til andre basestasjoner eller kontrollrom. Radioen viser LST når den er koblet til en slik stasjon. Kontroller derfor om 110-sentralen faktisk mottar meldingene; avtal alternativ forbindelse og hvem som skal videreformidle informasjon mellom det lokale sambandet og sentralen. LST er en lokal nettfunksjon og må ikke forveksles med DMO, der radioene snakker direkte uten basestasjon.

DMO er direktemodus: Radioene kommuniserer lokalt med hverandre uten å gå gjennom Nødnetts basestasjoner. Dette kan være en løsning når nettdekningen mangler, men avstand, terreng og bygninger avgjør om radioene når hverandre. Det finnes ikke én rekkevidde du kan regne med overalt. Avtal både DMO-gruppe og hvem som skal være med, og prøv forbindelsen. To radioer i ulike moduser får ikke uten videre kontakt. DMO alene gir heller ikke kontakt med 110-sentralen.

En repeater videresender DMO-trafikk og kan gi større rekkevidde mellom radioer i direktemodus. En gateway har en annen oppgave: Den kobler en DMO-gruppe til en TMO-talegruppe i Nødnett. Gatewayen må derfor ha forbindelse både til de lokale radioene og til nettet. Gatewayfunksjonen videresender ikke samtidig DMO-trafikk mellom DMO-brukerne slik en repeater gjør. Avklar hvilken løsning og hvilke grupper som skal brukes, og hvem som setter opp utstyret. Kontroller forbindelsen med dem som faktisk skal bruke den.

Ved mistanke om dekningsutfall kan 110-sentralen eller annet personell med tildelt tilgang kontrollere Nødnett driftsstatus. Tjenesten viser registrerte utfall og områder med redusert dekning; overlapp fra andre basestasjoner kan gjøre at radioen fortsatt virker. Kartet er et støtteverktøy, ikke bevis for at en bestemt håndradio har eller mangler samband akkurat der mannskapet står. Meld inn faktiske sambandsproblemer, prøv avtalt reserveløsning og hold berørte enheter oppdatert. Tilgang til driftsstatus delegeres i organisasjonen til dem som har tjenstlig behov, og detaljer om utfall deles etter gjeldende regler.

Begynn med de enkle forholdene: Er radioen i riktig modus og talegruppe, er batteriet tilstrekkelig ladet, og er lyden skrudd opp? Se etter varsler om manglende nett eller andre feil. Kontroller at antenne og taleutstyr er riktig tilkoblet. Under kontroll eller øvelse kan tilkoblet tilbehør prøves separat for å finne ut hvor feilen ligger. Følg virksomhetens rutine for feilrapportering og reserveutstyr. Avklar et eventuelt bytte til DMO med de andre; et ensidig bytte kan gjøre at dere slutter å høre hverandre.

Kritiske meldinger om liv og helse skal prioriteres. Ved knapp nettkapasitet kan ledelsen og sentralene begrense antall aktive talegrupper og én-til-én-samtaler, skjerpe sambandsdisiplinen og avtale alternative løsninger. En opptatt talegruppe er ikke nødvendigvis det samme som fullt nett. Fordeling til flere grupper må avklares ut fra den faktiske kapasiteten.

IL brann ivaretar branns overordnede ledelse på stedet og kommunikasjonen med 110-sentralen og de andre etatenes ledelse. Utrykningsleder leder sin innsatsgruppe og ivaretar det taktiske sambandet. I felles talegrupper uttales IL brann «I-L brann». Avklar hvem som har rollen ved ankomst og ved ledelsesoverføring.

Hold 110-sentralen oppdatert når ressursen rykker ut, kommer frem, blir ledig eller får redusert kapasitet. «Ledig» betyr at ressursen er klar, fullbemannet og tilgjengelig for oppdrag. «Ikke klar» og «ute av drift» betyr forskjellige ting. Bruk gjeldende statusliste og avklar tvil med sentralen. Ved sending fra håndradio må statusen knyttes til riktig ressurs.

Nødalarmen har særskilt prioritet, men erstatter ikke fungerende dekning og riktig sambandsoppsett. Lær hvordan alarmen virker på radioen og i modusen som brukes, hvem som mottar den, og hvordan du varsler hvis forbindelsen svikter. Test bare etter avtalt prosedyre. Ikke legg til grunn at nødknappen alltid når 110-sentralen.

Bruk av operative talegrupper til øvelse må klareres. Øvingsoppkall innledes med «Øvelse – øvelse – øvelse». Oppstår en reell hendelse under øvelsen, innledes meldingen med «NO PLAY» tre ganger, etterfulgt av en beskrivelse av hendelsen. Alle brukere må ha godkjent opplæring og vedlikeholde ferdighetene.

Tjenstlig behov og taushetsplikt gjelder også i Nødnett. Vær oppmerksom på hvem som kan høre radioens høyttaler. Sammenkobling med andre nett kan endre beskyttelsen av kommunikasjonen. Oppbevar radioen slik at uvedkommende ikke får tilgang, og meld tap straks etter virksomhetens rutine slik at radioen kan sperres.