110-sentralen

110-sentralen mottar og registrerer meldinger om brann, ulykke og redningsoppdrag. Operatøren må raskt avklare sted, hva som har skjedd, om mennesker er truet, synlige farer og hvordan situasjonen utvikler seg. Opplysningene brukes til utalarmering og til å gi første styrke et nyttig startbilde. Samtidig kan sentralen hente inn mer informasjon og samordne varsling med andre nødmeldesentraler. Beslutningsstøtte og forslag til ressurser er hjelpemidler; operatøren må vurdere om opplysninger og ressursforslag passer den aktuelle hendelsen.

Meld tidlig tilbake hva første enhet faktisk ser: brannsted, omfang, personer, atkomst, pågående tiltak, vannbehov og mulige spredningsveier. Meld avvik fra første melding og behov for flere eller andre ressurser. 110-sentralen kan bruke oppdateringene til videre utalarmering, trippelvarsling, kontakt med fagressurser og oppdatert logg. Bruk korte, presise meldinger og skill observasjon fra antakelse. Gi ny melding når situasjonen endrer seg, ikke bare ved oppstart og avslutning.

Mange automatiske brannalarmer viser seg etter kontroll å skyldes teknisk feil eller aktivitet i bygget, men det vet man ikke sikkert når signalet kommer. Anlegget kan også varsle reelle branntilløp tidlig. Behandle derfor signalet etter gjeldende utalarmeringsrutine og innhent samtidig nyttige tilleggsopplysninger fra anlegget, bygget og kontaktpersoner. Etter en unødig alarm bør gjentatte årsaker undersøkes sammen med eier og driftsansvarlig: detektorvalg, plassering, bruk, vedlikehold og eventuelle forsinkelser. Å koble ut eller dekke til detektorer løser ikke den underliggende brannsikkerheten.

Trippelvarsling kobler nødmeldesentralene sammen når flere nødetater kan være nødvendige, normalt i en felles telefonsamtale. Sentralen som mottar meldingen, starter varslingen uten unødig opphold. Tverrvarsling brukes ved behov for bistand fra en annen etat. Ved redningsaksjoner må Hovedredningssentralen inkluderes gjennom SAR-varsling etter gjeldende rutine.

110-sentralen skal ha oversikt over operative ressurser og viktige endringer i beredskapen. Brannvesenet må derfor melde fra om for eksempel kjøretøyfeil, redusert bemanning og endret tilgjengelighet. Slike opplysninger påvirker hvilke ressurser som kan sendes til neste hendelse.

110-sentralen organiserer og følger sambandet i avtalte ledelsesgrupper og aktuelle samvirkegrupper. Ikke forutsett at sentralen lytter på enhver arbeidsgruppe. Nødmeldinger og ledelseskommunikasjon dokumenteres etter gjeldende rutiner. Hvis en særskilt kommunikasjon må sikres i logg, avklar dette med sentralen.

Ved transportuhell med farlig gods kan 110-sentralen hente rådgivning gjennom RVK, Rådgivning ved kjemikalieuhell. Ordningen bruker kompetanse fra kjemisk industri. Gi rådgiveren oppdatert stoffnavn eller UN-nummer, emballasje eller tanktype, mengde, lekkasje, brannfare, vind og hva innsatsledelsen trenger svar på. Formidle rådene til innsatsleder sammen med hva som er kjent og hva som fortsatt er usikkert. Kystverkets beredskapsvakt kan også være aktuell ved kjemikalieuhell og akutt forurensning. Kontaktvei og tilgjengelige rådgivere må tas fra gjeldende beredskapsrutine, ikke fra et gammelt flytskjema.

110-sentralen tar imot meldinger, mobiliserer brannressurser, etablerer samband og loggfører. Når melding og farebilde tilsier mulig redningsaksjon på land, skal LRS varsles uten opphold; ved mulig redningsaksjon på sjø skal HRS varsles. Trippelvarsling brukes når flere nødetater kan måtte rykke ut. SAR-varsling samler nødmeldesentralene, HRS og regional AMK-LA i medlytt når hendelsen raskt vurderes som akutt redningsaksjon, eller når det er tvil om håndteringen. Ved hendelser på vann eller sjø skal HRS varsles umiddelbart. Del det som er kjent om sted, personer, fare, tilkomst, vær og allerede disponerte ressurser. Merk tydelig hva som er bekreftet og hva som er usikkert; et tidlig forhåndsvarsel gir andre ressurser tid til å forberede seg mens 110 fortsatt innhenter opplysninger.