Bilbrann

Når 110 får melding om trafikkulykke eller bilbrann, bør operatøren tidlig spørre om elektrisk eller hybrid drivlinje, merke og modell, hvor bilen er skadet og hvilken del som brenner eller ryker. Ved brann i garasje eller parkeringsanlegg: avklar om en elbil er direkte involvert eller står eksponert nær brannen. Opplysningene hjelper første enhet å finne riktig redningskort, vurdere høyvoltsystem og batteri og planlegge vann, adkomst og videre ressurser. Usikker identifikasjon må formidles som usikker; emblem, ladeport eller fravær av eksosrør er hint, ikke sikker dokumentasjon. Oppdater meldingen når mannskapene bekrefter kjøretøy og skadested.

Bilbrann kan gi farlige gasser fra mange ulike materialer. Innsatspersonell må bruke egnet verneutstyr og åndedrettsvern. Skaff informasjon om drivlinje, drivstoff og batterier, og bruk kjøretøyets redningsinformasjon. Se også trafikkulykker.

En brann i en elbil betyr ikke automatisk at framdriftsbatteriet brenner. Avklar først om flammene sitter i kupé, motorrom, ladekomponenter eller selve batteriet. Dersom battericeller går i termisk rusning, kan de utvikle sterk varme og brennbare gasser, og reaksjonen kan spre seg mellom cellene. Oppsamlede gasser kan gi eksplosjonsfare, særlig i lukkede rom. Vann kan kjøle, men batteripakken kan hindre vannet i å nå cellene som svikter. Vannforsyning, slokkemål og videre overvåking må derfor planlegges ut fra batteriets plassering, eksponeringene rundt og produsentens innsatsveiledning. Det finnes ikke én fast vannmengde eller metode som passer alle kjøretøy og hendelser. Å punktere batteripakken som improvisert løsning kan skape nye elektriske og kjemiske farer.

Et framdriftsbatteri som er knust i en kollisjon, har fått celler revet løs eller avgir gass, må behandles som en mulig kilde til termisk rusning selv om kjøretøyet ikke brenner. Fresing, knepp eller smell, rask varmeutvikling og lys røyk fra batteriområdet kan være varsler, men fravær av slike tegn er ikke et friskmeldingstegn. Trekk opp en faresone etter forholdene på stedet, følg vind og mulig gassansamling, og hold unødvendig personell utenfor mens bil og løse batterideler håndteres. Ta med berging og opprydding i den samme risikovurderingen som selve rednings- og slokkeinnsatsen.

Et skadet eller brannpåvirket framdriftsbatteri kan gå i termisk rusning etter at den første innsatsen ser ut til å være over. I en undersøkt NIOSH-hendelse kom en kraftig røyk- og gassky først da en kollisjonsskadet bil ble flyttet på bergingsbil, etter at flere brannfolk hadde tatt av åndedrettsvernet. Hold derfor avsperring og egnet åndedrettsvern for personell som må arbeide nær bilen så lenge ny gassutvikling er mulig; avklar når faren faktisk kan nedtrappes ut fra skadens omfang, målinger og faglige råd. Vurder overvåking og sikker plassering. Gi bergingspersonell og neste mottaker konkret beskjed om batteriskade, tegn til termisk rusning, mulighet for ny røyk eller antennelse og hva de skal gjøre ved endring. Fravær av flammer er ikke bevis på stabilt batteri.

Blir noen truffet av røyk eller gass fra et skadet litiumionbatteri, flytt dem ut av skyen og meld eksponeringen til innsatsleder og helse. Oppgi hvor de sto, om åndedrettsvern var i bruk, varighet og symptomer som hoste, irritasjon eller tung pust. Symptomene og eksponeringen må dokumenteres og vurderes medisinsk etter lokale rutiner; ikke bruk lukt eller kort eksponering som grunn til å avvise dem. Forurenset verneutstyr og redskap håndteres etter ren/uren-rutinene. NIOSH-rapporten beskriver alvorlige luftveisplager etter en slik hendelse, men én hendelse kan ikke brukes til å anslå risiko eller forventet sykdomsforløp for alle elbilbranner.