Gasskjøretøy: brann, kollisjon og berging

Finn gassen, tankene og hendelsen

Et gasskjøretøy kan ha en liten motorromsbrann, en lekkasje uten brann, en skadet drivstofftank eller flere av disse samtidig. Disse situasjonene trenger forskjellige tiltak. Avklar hva som har skjedd med selve gassystemet, og skill drivstofftankene fra eventuell last med farlig gods.

For 110 er registreringsnummer, merke, modell og kjøretøytype nyttige opplysninger tidlig. Be også om plassering, personer i fare, brannsted, hvesing, mulig gassky og om kjøretøyet står på hjul, side eller tak. Første lag bør bekrefte opplysningene og melde hvilke tanker som kan være påkjørt eller varmepåvirket. En beskrivelse som «gassbuss, brann bak ved motorrommet, taktankene foreløpig ikke synlig eksponert» gir et bedre beslutningsgrunnlag enn bare «bussbrann».

Finn redningskortet for riktig modell, årsmodell og variant. Sjåfør, trafikkselskap og produsent kan bidra med opplysninger om tankpakker, ventiler og avblåsningsrør. Tekniske kjøretøyopplysninger fra Statens vegvesen kan støtte identifikasjonen, men viser ikke den faktiske skaden. Merking kan være tildekket, ødelagt eller mangle. Opplys om usikker identifikasjon når informasjonen sendes videre.

Biogassbetegnelsen beskriver opprinnelsen, mens CBG eller LBG også forteller lagringsformen. Det er lagringsform, innhold og konstruksjon som må styre vurderingen på skadestedet. LPG er et annet drivstoff enn metan. Et kjøretøy kan dessuten ha bensintank i tillegg til gasstankene.

Se etter hele tankpakken

Personbiler: CNG-tanker kan ligge under gulvet, over gulvet eller fordelt på flere steder bak i bilen. Tanker inne i karosseriet kan eksponeres ved kupébrann. Underliggende tanker kan være påkjørt nedenfra selv om kollisjonsskaden foran ser begrenset ut. En LPG-tank kan være ringformet og ligge i reservehjulsbrønnen; andre utførelser finnes.

Busser: Komprimerte gasstanker kan ligge under en kappe på taket. Flammer fra vinduer og takluker kan da ramme tankpakken, og en påkjørsel av et høydehinder kan skade den uten en vanlig frontkollisjon. Finn også rørføring mellom tankpakker og gjennom leddpartiet på en leddbuss. LNG-tanker har en annen oppbygning og kan ligge lavt i kjøretøyet.

Lastebiler og renovasjonsbiler: Tanker kan være plassert langs rammen der en dieseltank ellers ville sittet, eller stå bak førerhuset. Sidepåkjørsel, hindringer under bilen, lastbrann og arbeid med løfte- eller støtteutstyr kan dermed treffe gassystemet på forskjellige måter. Kontroller opphenget i tillegg til tankmantelen. Lastens fareegenskaper må vurderes separat.

Plasseringen påvirker både eksponering og muligheten til å observere. En kappe skjuler deler av tanken og rørene; den dokumenterer ikke at innholdet er uskadd. Tankplasseringen på én bussmodell er derfor ikke et kart over alle busser i distriktet.

Stål og kompositt reagerer forskjellig

For komprimerte gasser brukes betegnelsene type 1–4 om konstruksjonen: type 1 er en metallbeholder, type 2 har fiberforsterkning rundt en del av metallbeholderen, type 3 har full fiberomvikling rundt en metalliner, og type 4 har full fiberomvikling rundt en plastliner. Lineren skal holde gassen inne; fiberomviklingen tar opp belastning fra trykket. LNG-tankens isolerte dobbeltvegg er en annen konstruksjon.

Komposittens bæreevne kan svekkes lokalt ved varme eller mekanisk skade. En liten, konsentrert flamme kan treffe tankveggen uten å varme den termiske avlastningen tilsvarende. Da er flammens plassering viktig, også når resten av tanken ikke ser kraftig oppvarmet ut. Tankens materiale, skade, branneksponering og avlastning må vurderes samlet.

Oppgitt tankvolum i liter er normalt beholderens innvendige volum. Det er forskjellig fra antall kilo drivstoff eller gassvolum omregnet til normalt trykk. Noter enhet og hva tallet gjelder før det brukes i en vurdering.

Ventilene har forskjellige oppgaver

En avstengningsventil stopper en bestemt strømningsvei. En sikkerhetsinnretning avlaster tanken ved en farlig tilstand. Disse funksjonene må finnes på kjøretøyets skjema før man vurderer hva en betjening faktisk vil oppnå.

Det finnes kombinerte ventilhus og flere sikkerhetsinnretninger på samme tank. Utløsertemperatur, åpningstrykk og utløpsretning er modellavhengige. Ingen av disse tallene skal brukes som en generell temperatur- eller tidsgrense for trygg innsats.

Pugg: En motor som er stanset, en stengt ventil og en tank som er tom, er tre forskjellige tilstander.

Tre farer må holdes fra hverandre

Uantent utslipp og oppsamlet gass

Gass som blandes med luft, kan antennes ved kjøretøyet eller et annet sted den har samlet seg. Vurder vind, utslippsretning, tak, lavpunkter, kulverter og bygninger. Hydrogen og oppvarmet metan er lette gasser. LPG er tyngre enn luft, mens svært kald metangass fra LNG først kan oppføre seg som tung gass.

En hvit sky ved LNG kan skyldes at luftfuktigheten kondenserer i kulden. Den synlige kanten er ikke en oppmålt grense for antennbar blanding. Lukt og fravær av hvesing gir heller ingen sikker friskmelding. Bruk egnet måling og gjentatt vurdering av om kilden fortsatt leverer gass.

Innbygging og hindringer kan gi alvorlig trykkoppbygging ved antennelse. Også et kjøretøy ute kan inneholde en antennbar blanding i kupé eller bagasjerom. «Utendørs» er derfor ikke et frikort mot trykk og fragmenter. Se gasslekkasjer og gassmåling.

Jetflamme fra lekkasje eller avlastning

Når trykksatt gass strømmer gjennom et begrenset utløp og antennes, kan flammen bli lang og rettet. En jetflamme kan vise at trykkavlastningen fungerer, samtidig som den eksponerer personer, en annen tank eller et nabokjøretøy. En ventil som har åpnet, friskmelder ikke resten av tankpakken.

Finn utløpet på redningskortet og vurder faktisk rørføring etter kollisjonen. Et avblåsningsrør kan være bøyd eller revet av, og en skadet forbindelsesslange kan flytte utslippsstedet. Hindringer kan også endre flammepåvirkningen. Velting endrer hvilke retninger som peker mot bakken, mannskapene og omgivelsene. En fast regel om å stå foran eller bak passer derfor ikke alle kjøretøy.

En brennende gasslekkasje skal som hovedregel ikke slokkes uten at tilførselen kan stanses. Ellers erstattes flammen av uforbrent gass som kan antennes senere. Skill denne vurderingen fra slokking av kupé, dekk, motorrom og last.

Beholderbrudd, trykkbølge og fragmenter

En tank kan miste bæreevnen ved varme eller skade og revne. Trykkbølgen, tankdeler, kjøretøydeler og eventuell antennelse er forskjellige skadevirkninger. CNG og komprimert hydrogen lagres uten den væskefasen som inngår i en BLEVE. En LPG-tank inneholder normalt både væske og gass; beholdersvikt kan gi BLEVE når betingelsene er til stede.

Brannbekledning og åndedrettsvern gir ikke tilstrekkelig beskyttelse mot en tankrevning på nært hold. Hørselvern erstatter heller ikke avstand eller dekning. En plass som er skjermet mot varme, kan fortsatt være utsatt for fragmenter eller trykk.

Brann: vurder tankpåvirkningen før nærinnsats

En tidlig slokking av en avgrenset brann kan hindre at tankene eksponeres. En motorromsbrann i en buss er derfor en annen situasjon enn en gjennombrent kupé med flammer direkte mot taktankene. Brannsted, tankplassering, kjent eksponeringstid og mulighet for skjult påvirkning må fram i risikovurderingen.

Når tanker er skadet eller allerede brannpåvirket, må innsatsleder vurdere om nærinnsats er forsvarlig, hvilke verdier den kan redde og om tiltaket kan gjennomføres fra større avstand eller med fjernstyrt utstyr. Begrens antall eksponerte og tiden de oppholder seg i området. Planlegg retrett og beskyttelse av nabotanker og omgivelser. Behandling av skadde personer legges utenfor fareområdet så snart redningen tillater det.

Det finnes ingen generell «første trygge minutter»-regel. Lokal oppvarming kan svekke tanken uten et tydelig forhåndsvarsel. Etter en tankrevning kan andre tanker være skadet; den første eksplosjonen avslutter ikke nødvendigvis faren.

Vann, ventiler og slokkemiddel må passe kjøretøyet

Avklar hva som skal slokkes eller kjøles, og hvor slokkemiddelet vil treffe. Vann mot en kryogen lekkasje kan tilføre varme og øke fordampingen. Vann ved svært kalde ventiler og rør kan gi ising. Kjøling av en termisk utløser kan påvirke aktiveringen mens andre deler av tanken fortsatt varmes.

Produsentens råd kan være mer spesifikke enn en generell gassveiledning. Scanias redningsinformasjon for L-, P-, G-, R- og S-serien, utgave 12, fraråder vann og CO₂ ved slokking av LNG-kjøretøy og angir pulver. Den advarer også mot kjøling av temperaturfølsomme sikringer på CNG-tanker. Dette er en grunn til å hente riktig modellinformasjon tidlig, ikke en regel som kan overføres til alle gasstanker og anlegg.

En brannfilt avlaster ikke tanktrykket og erstatter ikke vurderingen av et gassutslipp. Den skal ikke velges som standardløsning for denne typen brann. En metode som er kjent fra en annen drivlinje, må vurderes mot gassystemet og muligheten for fortsatt utslipp.

Kollisjon uten brann: behold gassen inne

Les kollisjonsmekanismen i forhold til tankene. Se etter påkjørsel nedenfra, sideinntrengning, takskade, revet oppheng og forskyvning mellom tank og rør. En liten karosseriskade sier lite dersom treffpunktet ligger rett ved et ventilhus. En alvorlig kollisjon betyr samtidig ikke automatisk at alle tanker har sviktet.

Ved frigjøring må støttepunkter, løft, klipping og trekking planlegges mot gassystemets plassering. Unngå å presse støtteutstyr mot tank, ventil eller rør. Stabilisering skal redusere uønsket bevegelse, og laget må vite hvilke bevegelser et planlagt løft eller trekk vil gi. Hold slokkeberedskap dersom en ny lekkasje eller brann oppstår.

Elektrisk utkobling kan redusere enkelte tennkilder og stenge magnetventiler, men selve betjeningen eller frakoblingen kan også gi en tennkilde. Bruk redningskortet og vurder atmosfæren og arbeidsstedet før inngrepet. Å åpne en dør kan for eksempel aktivere lys eller andre funksjoner. Velg tilgang og eventuell ventilering som del av den konkrete redningsplanen, med hensyn til både personer i bilen og fare for antennelse.

Løse eller tydelig skadde trykktanker skal ikke flyttes som vanlig vrakgods. Avsperr og hent fagstøtte før håndtering. Komposittskade kan også gi fiber og støv under etterarbeid. Beskytt luftveier og hud etter oppgaven og egne rutiner, og gi neste aktør beskjed om materialet.

LNG og LPG ved velting

En tank i normal stilling kan avlaste fra gassrommet. Etter velting kan væske komme fram til en avlastningsvei, og et utslipp kan få annet forløp, større kuldepåvirkning eller endret flammeretning. Derfor må kjøretøyets stilling følge situasjonsmeldingen og vurderes på nytt før oppretting.

LNG er lagret i en isolert tank, ofte med dobbel vegg og vakuumisolasjon. Skade på isolasjonen kan øke varmeinntrengning og fordamping. En trykkstyrt ventil kan åpne, lukke og senere åpne igjen. Trykk, temperatur, ventilstilling og lekkasje må vurderes over tid; en pause er ikke det samme som en tømt tank.

LPG-tankens innhold og trykk varierer med temperatur og blandingen av propan og butan. Den har derfor ikke én universell koketemperatur eller ett normalt trykk som kan brukes for alle biler. En væskelekkasje kan gi stor gassutvikling. Se naturgass, LNG og CNG for kryogene forhold, og BLEVE for beholderforløpet ved varm, trykksatt væske.

Is ved en fyllekobling skal ikke bli grunnlag for et improvisert forsøk på oppvarming, banking eller demontering. Identifiser komponenten og hent kjøretøy- eller gassfaglig bistand. En hendelsesrapport som beskriver hvordan en bestemt fastfrosset kobling ble håndtert, er ikke en generell arbeidsinstruks.

Fareområdet må dekke mer enn flammelengden

Avsperring må ta høyde for uantent gass, jetflamme, beholderbrudd og påvirkning av bygninger og trafikk. Bruk aktuell stoffinformasjon, kjøretøydokumentasjon, lokale tiltakskort og fagstøtte. Angi hvilke områder personell ikke skal gå inn i, også med fullt verneutstyr.

Den svenske veiledningen fra 2022 bruker forskjellige avstander for gasstype, kjøretøy og hendelse. Tunnelberegningene bygger blant annet på en bestemt tunnelgeometri uten mekanisk ventilasjon. Disse figurene er ikke norske standardavstander. En beregnet grense for trykkskade er heller ikke nødvendigvis en yttergrense for tankfragmenter.

Bygninger og tunge barrierer kan gi dekning i enkelte retninger, men kan selv skades. En ordinær brannbil er ikke automatisk et dimensjonert splitterskjold, og en bygning gir ikke automatisk rett til å halvere avstanden. Vurder høyde, geometri, innhold, bæreevne, fragmentbaner og mulige utløpsflater. Plasser ledelses- og venteplass slik at de tåler en forverring uten en ny evakuering.

Avsperringen må også fungere i praksis: hvem stenger sideveier, hvem varsler personer i eksponerte bygg, og hvilke ruter brukes ved evakuering? Samordne brann, politi, helse, vegmyndighet og berørt virksomhet. En stor radius på kartet beskytter ingen dersom folk fortsatt går gjennom området.

Tunnel og garasje: avklar luftstrømmen

Kontakt vegtrafikksentral eller anleggets driftspersonell tidlig. Avklar trafikkstans, kameraer, rømningsveier, eksisterende luftretning og hva ventilasjonsstyringen faktisk vil gjøre. Et parallelt tunnelløp kan gi en alternativ rømnings- eller innsatsvei når det er tilgjengelig og sikret mot trafikk og røyk.

Ventilasjon kan fortynne gass, men også flytte den mot andre personer eller rom. Oppstart av utstyr kan introdusere tennkilder. Et anlegg som allerede går, skal derfor vurderes ut fra funksjon og konsekvens før noen endrer innstillingen. En bærbar vifte eller drone må være egnet for miljøet den skal inn i; en Ex-godkjent gassmåler gjør ikke resten av utstyret eksplosjonssikkert.

Mål der gassen kan være, med sensor som passer stoffet, og følg utviklingen. En lav verdi ved portalen er ikke en måling inne ved bilen eller i et takhulrom. Se hydrogenkjøretøy for særskilte forhold ved hydrogen og innbygging.

Før berging: kontroller hver tank

En slokket bil kan fortsatt ha trykksatt gass i flere tanker. En avlastning som har vært aktiv, viser ikke at alle tankene er tømt. Et manometer på en rørledning kan vise null fordi ventiler har skilt ledningen fra tankene. Knytt derfor observasjoner og målinger til den enkelte tanken og den aktuelle forbindelsen.

Før flytting bør følgende avklares med gassfaglig ressurs, produsent eller kvalifisert verksted og bergingsleder:

1. Hvilke tanker finnes, og hva er kjent om innhold, trykk og skade på hver av dem? 2. Hvilke avlastninger har vært observert, og hvilke kan lukke igjen? 3. Er det fortsatt lekkasje fra tank, ventil eller rør? Hvor er det målt og med hvilket instrument? 4. Er tankvegg, oppheng og ventilfeste tilstrekkelig sikre for den planlagte bevegelsen? 5. Hvordan vil løfting, oppretting og transport endre last, rørbelastning og mulig utstrømningsretning? 6. Hvor skal kjøretøyet leveres, hvem overtar, og hvordan håndteres en endring underveis eller ved mottak?

Kontrollert tømming, avfakling eller andre inngrep i et skadd trykksystem krever særskilt kompetanse, utstyr og plan. Det er ikke vanlig etterslokking. Avklar på forhånd hvilken ressurs som kan vurdere og gjennomføre nødvendig trykkavlastning; en generell beskrivelse av en metode er ikke tilstrekkelig opplæring.

Gi en konkret overlevering: kjøretøy og dokumentasjon, hver tanks kjente tilstand, gjenstående usikkerhet, utførte tiltak, siste utslipp og hvem som har gjort den tekniske vurderingen. At innsatsen avsluttes, gjør ikke bilen automatisk egnet for innendørs oppstilling eller reparasjon. Mottaker må kjenne begrensningene og kunne følge opp det som er avtalt.

LPG-drevne arbeidsmaskiner og ismaskiner

Gass kan brukes som brensel i arbeidsmaskiner selv om maskinen ikke er et vanlig veigående kjøretøy. En propanfyrt asfaltvarmer har et annet anlegg og arbeidsforløp enn en LPG-personbil. Avklar tank eller flasker, fordamping, rør, brennere, oppstillingssted og kontrollhistorikk. En bransjeordning eller et unntak fra bestemte registreringskrav er ikke en generell myndighetsgodkjenning av maskinens aktuelle tilstand.

En LPG-drevet ismaskin kan ha en liggende truckflaske. Riktig flasketype, orientering og innfesting må kontrolleres mot produsentens løsning. Ta også med løse reserveflasker og lagringsstedet i oversikten.

I en ishall må dere skille lekkasje av drivstoffgass fra eksponering for avgasser. Begge deler krever egnet ventilasjon og vurdering, men en måler for brennbar gass svarer ikke alene på avgassproblemet. Avklar vedlikehold, ventilasjon i hall og oppstillingsrom, alarm og driftsinstrukser. Et problem under ispreparering skal ikke automatisk tilskrives ammoniakk fra kuldeanlegget. Maskinen må ikke tas i bruk igjen før en påvist feil er avklart og utbedret.

Bygg kompetansen før hendelsen

Ta kontakt med lokale buss-, renovasjons- og transportselskaper. Et besøk når tankkapper er åpne for ordinær service, kan vise mer enn mange bilder av ferdige kjøretøy. Be om redningskort, kontaktpunkt utenom arbeidstid og forklaring på avstengning, avlastningsutløp og modellvariasjoner. Ta med bergingsselskapet i planleggingen.

Øv uten gassutslipp: La laget finne alle tanker på ett redningskort, følge avlastningsrørene og vise hvor eget frigjøringsutstyr kan brukes. Legg deretter inn velting, én observert jetflamme og et manometer som viser null. Laget skal forklare hvilke opplysninger som fortsatt mangler før bilen kan flyttes.

Dokumenter gjerne antall og plassering av observerte jetflammer, tidsforløp, vannpåføring, skade og endringer under innsatsen. Slike observasjoner kan være avgjørende når fagstøtten senere skal vurdere tankene. Et videoopptak fra trygg avstand kan bevare opplysninger ingen rakk å telle under den akutte fasen.