Gasslekkasjer

En beholder med kondensert gass kan inneholde både væske og gass. Lekkasjen kan skje fra begge faser. Væske som slipper ut kan fordampe raskt og gi stor gassutvikling og sterk nedkjøling. En lekkasje som blir kaldere er ikke dermed stoppet eller ufarlig.

En brennende gasslekkasje skal ikke slokkes uten at lekkasjen kan stanses. Ellers kan uforbrent gass samle seg og gi ny brann eller eksplosjon. Innsatsledelsen må vurdere avsperring, beskyttelse av omgivelsene og tiltak mot kilden. Gass som lekker uten å brenne skal ikke antennes som et improvisert tiltak.

Det er forskjell på å kjøle en brannpåvirket beholder og å sprøyte vann direkte mot et kaldt utslipp eller lekkasjested. Vann kan tilføre varme og øke fordampingen, reagere med stoffet eller fryse ved ventiler. Bruk stoffspesifikke innsatsråd. Håndtering av skadde trykkbeholdere krever riktig utstyr og kompetanse.

Nitrogen og andre gasser kan fortrenge oksygen og gi kvelningsfare. Dypkjølte væsker kan gi alvorlige kuldeskader. Oksygen brenner ikke selv, men kan gjøre andre materialer lettere å antenne og få dem til å brenne kraftigere. Betegnelsen «ikke brennbar, ikke giftig» betyr derfor ikke ufarlig.

Gassens egenskaper, utslippsmengde, temperatur, vind, terreng og bygninger påvirker spredningen. Noen gasser samler seg i lave eller innelukkede områder. Bruk oppdaterte stoffopplysninger, målinger og fagstøtte til å fastsette og justere soner. Lukt er ikke et sikkert mål på konsentrasjon eller trygghet.

En liten lekkasje av brennbar gass kan bygge opp en farlig sky i et rom eller en innelukket modul når ventilasjonen er svak. Vegger, tak, utstyr og skjerminger påvirker både hvor gassen samler seg og trykket dersom den antennes. Spør derfor anleggets driftspersonell hvilke detektorer, vifter, avstengninger og trykkavlastninger som finnes, og om de faktisk virker. Stengte eller isede åpninger kan gjøre forutsetningene andre enn på tegningen. Hold mannskap unna mulige utløpsflater og områder der en eksplosjon kan slå ut. Ventilasjon eller åpning av dører er ikke et rutinemessig første grep: tiltaket kan flytte gass, skape en ny blanding eller påvirke en pågående brann. Beslutningen må bygge på stoffet, målinger, tennkilder, anleggets utforming og en plan for å stanse lekkasjen.

Visste du? I en hendelse DSB beskrev i 2023 lekket brannfarlig gass fra et rør i en kulvert under bakken. Gassen ble antent ved varmt arbeid, og eksplosjonen slynget tolv kumlokk rundt 50 meter. Avstanden beskriver denne ene hendelsen og er ingen standard faresone. Den operative læringen er at et lite synlig utslipp kan ha fylt sammenhengende underjordiske rom. Finn mulige rør, kulverter, kummer og andre forbindelser før arbeid nær dem; vurder måling på egnede steder, tennkilder og hvor trykket kan slå ut. Bruk anleggets fagpersonell og tegningsgrunnlag, og flytt mannskap bort fra kumlokk og andre mulige utløpsflater.

Ved uhell med tankbil eller batterikjøretøy for gass er berging en ny risikofase. Kjøretøyet kan være stabilt før løftet, men bevege last, ventiler eller skadde rør når det trekkes eller rettes opp. Avklar stoff, mengde, trykk, synlig skade og om det er lekkasje før bergingsplanen velges. Innhent transportørens fagperson og tekniske opplysninger om tank og ramme. Innsatsleder, gassfaglig ressurs og bergingsleder må bli enige om rekkefølge, avsperring, måling, mulige stoppunkter og hvem som kan avbryte arbeidet. Å flytte produkt, slippe det ut eller berge med innhold er ulike faglige valg; brannvesenet skal ikke improvisere produktoperasjoner på en ukjent tank.

Et veltet eller påkjørt gasskjøretøy kan ha skadde eller blokkerte sikkerhetsventiler, rør og uttak. Direkte vannspray på ventiler på tanker med nedkjølt flytende gass kan gi ising og svekke funksjonen. Samtidig kan brannpåvirkede beholdere trenge kjøling. Vurder hvor vannet treffer, hvilket stoff som er i tanken og hva leverandørens innsatsråd sier. Ikke blokkér et trykkavlastningsutløp. Fortsett å overvåke trykk, temperatur, lekkasje og skyutvikling under bergingen; et stille kjøretøy er ikke automatisk stabilt.

Visste du? Nivåmåleren på en vakuumisolert gasstank bruker ofte trykkforskjell og kan vise feil når tankbilen ligger på siden. Instrumenter kan også være skadet eller avstengt etter en kollisjon. En stroppfeste for sjøtransport er heller ikke nødvendigvis et løftepunkt. Verken ett målerutslag eller et tilsynelatende solid beslag er nok som grunnlag for å løfte en skadet tank; bruk kjøretøyets tekniske tegninger og transportørens fagfolk.