Fareklasser for farlig gods

1: eksplosive stoffer og gjenstander. 2: gasser. 3: brannfarlige væsker. 4.1: brannfarlige faste stoffer, selvreaktive stoffer og enkelte beslektede stoffer. 4.2: selvantennende stoffer. 4.3: stoffer som utvikler brannfarlig gass ved kontakt med vann. 5.1: oksiderende stoffer. 5.2: organiske peroksider. Dette er en kort oversikt, ikke hele klassifiseringsregelverket.

6.1: giftige stoffer. 6.2: infeksjonsfremmende stoffer. 7: radioaktivt materiale. 8: etsende stoffer. 9: forskjellige farlige stoffer og gjenstander. Ett stoff kan ha flere farer, selv om transportklassifiseringen har én hovedklasse.

Les faresedler sammen med UN-nummer, stoffnavn, transportdokument og oppdatert innsatsinformasjon. En fareseddel forteller ikke alene hvilken vernedrakt eller sikkerhetsavstand som er riktig. Se informasjon om farlige stoffer.

Klasse 1 er delt i faregrupper. 1.1 innebærer fare for masseeksplosjon. 1.2 innebærer fare for utkast, men ikke masseeksplosjon. 1.3 innebærer brannfare med mindre eksplosjons- eller utkastfare. 1.4 innebærer vanligvis begrensede virkninger, hovedsakelig innenfor emballasjen. Klassen omfatter også 1.5 og 1.6. Klassifiseringen må leses fra godsets dokumentasjon; 'ammunisjon' alene er ikke nok til å velge faregruppe eller innsats.

Klasse 4.3 betyr at stoffet kan utvikle brannfarlig gass ved kontakt med vann. Ved lekkasje eller brann må man derfor hindre ukontrollert vannkontakt og finne stoffets UN-nummer før slokkemiddel eller avrenning planlegges. Vann fra slokking, regn eller en kum kan være nok til å endre farebildet. Etiketten alene sier ikke hvordan det konkrete stoffet skal håndteres; bruk gjeldende innsatsinformasjon og fagstøtte. Ikke kopier en generell oppskrift om sand, sement eller å la brannen brenne for alle stoffer i klassen.

Stoffer i klasse 5.1 er oksiderende og kan gjøre en brann kraftigere når de kommer i kontakt med brennbare materialer. Klasse 5.2 omfatter organiske peroksider, som kan ha både brannfare og fare for kraftig reaksjon ved oppvarming eller forurensning. Sørg for å identifisere stoff og mengde, vurdere beholdere og oppvarming og holde inkompatible materialer atskilt der det er mulig. Slokkemiddel, avstand og om beholdere kan flyttes må bestemmes fra det konkrete UN-nummeret og forholdene på stedet; klassesymbolet alene gir ikke svaret.