Metanol

Metanol er en lettantennelig og giftig væske. Ved transport er rent metanol knyttet til UN 1230. Søl kan avgi brennbar damp som finner tennkilder et stykke fra lekkasjen og kan samle seg i lavpunkter eller avløp. En metanolflamme kan være vanskelig å se i dagslys. Ikke bruk fravær av synlige flammer som bevis på at området er slokt eller trygt; vurder brannområdet fra beskyttet posisjon med egnet metode, for eksempel termisk kamera. Avklar fra merking, dokumenter og anleggspersonell om lasten faktisk er metanol, en blanding eller et annet stoff.

Ved metanolbrann må innsatsledelsen vurdere om kilden kan stanses, hvor væsken kan renne, tennkilder, beholdere som varmes opp og om mannskapene kan arbeide fra trygg posisjon. Alkoholbestandig skum er et aktuelt middel mot væskebrann. Pulver og CO₂ kan slokke mindre flammer, men sikrer ikke automatisk at væsken ikke antennes igjen. Vannspray kan være aktuelt, men slokkeeffekten kan være begrenset og økt væskevolum kan føre søl videre til sluk og miljø. Velg middel og vannmengde etter omfang, utstyr og lokale forhold. Følg opp skumdekke og målinger etter at flammene forsvinner.

Metanol kan tas opp ved innånding, hudkontakt og svelging. Lukt er ikke et sikkert varsel om farlig eksponering; bruk egnet måleutstyr og vern basert på stoffet og situasjonen. Etter en betydelig eksponering kan alvorlige symptomer komme forsinket, selv om personen først virker upåvirket. Hodepine, svimmelhet, kvalme, pustebesvær og synsforstyrrelser er opplysninger som må formidles til AMK og helsepersonell sammen med eksponeringsvei, tidspunkt, varighet, mulig stoffmengde og gjennomførte tiltak. Avklar også om bekledning eller hud kan være forurenset før pasienten overleveres.