Farlige stofferNivå: Befal

LPG-anlegg: tilsynsfunn og erfaringer fra Zachariasbryggen

Hvordan et LPG-forbruksanlegg er bygd opp, hva brannvesenets tilsynsaksjoner fant i 2023 og 2024, og hva hendelsen med gasstanken på Zachariasbryggen i 2021 lærte brannvesenet.

På denne siden

Kort fortalt

LPG-forbruksanlegg finnes blant annet i gartnerier, vaskerier, varmesentraler og annen energikrevende industri. Denne artikkelen går videre fra Gasslekkasjer, som beskriver gassfase, væskefase og innsats ved gasslekkasjer generelt.

  • Følg hele anlegget: Fra gasskilde via fordamper, rørnett og trykkregulering til brenneren.
  • Midlertidig er ikke unntatt: Farlig stoff-forskriften gjelder også anlegg som bare skal stå en periode.
  • To forskjellige grenser: Innmeldingsplikt og storulykkegrenser beregnes ulikt, og ingen av dem sier når en lekkasje blir farlig.
  • Bruk tilsynsfunnene: Mange avvik gjaldt beredskapsplan, risikovurdering, opplæring og øving.
  • Kontroller det som er bygd: På Zachariasbryggen avvek utførelsen fra tegningene uten at kontrollene hadde avdekket det.

LPG-forbruksanlegg: bruk tilsynsfunnene i innsatsforberedelsen

Et LPG-forbruksanlegg leverer propan, butan eller en blanding til utstyr som bruker gassen. Det kan være knyttet til industri, matproduksjon, oppvarming, servering eller annen virksomhet. Brannvesenet trenger både oversikt over gassforsyningen og kjennskap til hvem som kan forklare anlegget ved en hendelse. Et tankvolum alene beskriver ikke beredskapen.

Fra tank til brenner: forstå hver del av forsyningen

LPG er forkortelse for Liquefied Petroleum Gas og brukes om propan, butan og blandinger av disse. Navnet gjelder stoffet både som væske og som gass. Ved en lekkasje må det avklares hvilken fase som slipper ut. Et rør fra tanken og et rør ved brenneren behøver ikke føre produktet i samme fase eller ved samme trykk.

Hoveddeler i et LPG-forbruksanlegg og spørsmål ved befaring.
DelOppgaveHva mannskapet bør få forklart
GasskildeForsyner anlegget fra tank, flasker eller rørnett.Hvor beholdningen er, hvilke kilder som kan forsyne samme anlegg, og hvordan de identifiseres.
Fordampersystem, der dette brukesGjør flytende LPG om til gass før videre bruk.Hvor væskefasen slutter, hvilken energi og styring fordamperen bruker, og hvordan den sikres ved feil.
RørnettFører produktet fram til forbruksstedene.Trasé, merking, gjennomføringer, utendørs og innendørs strekninger og mulige seksjoner.
TrykkreguleringSenker trykket i ett eller flere trinn til utstyrets behov.Hvilke deler som står på hvilket trykk, og hvilke vern som hindrer feil trykk videre i anlegget.
SikkerhetsutrustningOvervåker og begrenser farlige driftstilstander.Hvilke detektorer, ventiler og stoppfunksjoner som finnes, og hvordan de virker sammen.
InstrumenteringViser for eksempel nivå, trykk eller gasskonsentrasjon.Hva instrumentet måler, hvor målepunktet er, og om verdien fortsatt er pålitelig under hendelsen.
Hovedstengeventil og brukerutstyrStanser tilførsel og bruker gassen i blant annet brennere og varmeanlegg.Hvilken ventil som stenger hvilken forsyning, og hvem som har kompetanse til betjening og gjenstart.

Følg hele anlegget på tegning og befaring. En oversikt over tanken alene utelater rør, regulatorer og utstyr inne i bygget. Vedlikehold og kontroll må også dekke de aktuelle delene fram til brukerstedet. Et nylig vedlikeholdt brenneraggregat forteller ikke alene hvilken tilstand den utvendige gassforsyningen er i.

Et eksempel med en overgrunnstank og et kjelrom kan ha gassdetektor inne i rommet som stenger en magnetventil i forsyningen. Dette er en mulig løsning, ikke en funksjon som kan forutsettes på alle anlegg. Be operatøren vise den faktiske sammenhengen mellom deteksjon, ventil, alarm og manuell stopp. Noter også hvor det er trykkavlastningsflater, slik at møteplass og innsats ikke legges foran en mulig utblåsning.

«Midlertidig» fritar ikke fra kravene

Farlig stoff-forskriften gjelder også når et anlegg bare er tenkt brukt en periode. Risikovurdering, kompetanse, fagmessig installasjon, kontroll og dokumentasjon må fortsatt være ivaretatt.

DSBs omtale av Norsk gassnorm beskriver en åpning for fleksible slanger ved midlertidige installasjoner på byggeplasser og lignende, der varmebehov og brukersted flytter seg. Denne åpningen kan ikke uten videre overføres til et industriforbruk som står på samme sted og forsynes på ubestemt tid. At tanken kan flyttes, eller at virksomheten kaller løsningen midlertidig, avgjør ikke om en slangeløsning er akseptabel. DSB presiserer også at slike slanger ikke skal føres gjennom yttervegg.

Ved tilsyn må valgt løsning vurderes mot dokumentasjonen og den anerkjente normen som er lagt til grunn. Forskriften stiller krav om fagmessig utførelse etter anerkjente normer. Den gjør ikke enhver detalj i én bestemt norm til en selvstendig forskriftstekst. Brannvesenet skal ikke utforme en alternativ gassinstallasjon på stedet for å rette funnet.

Innmeldingsvolum er ikke det samme som tonn LPG

LPG-forbruksanlegg med volum 0,4 m³ eller mer, altså 400 liter eller mer, skal meldes til DSB før stoffet tas inn. Grunnlaget er tankens eller beholdernes volum etter innmeldingsreglene, ikke hvor mange liter flytende LPG som tilfeldigvis finnes ved befaringen. Opplysningene må stemme med anlegget og oppdateres ved endring eller opphør.

Velg riktig anleggstype i meldingen. Et anlegg som bruker gassen, skal registreres som forbruksanlegg. Hvis det feilaktig registreres som tankanlegg, kan resten av spørsmålene og opplysningene bli misvisende. I innsatsforberedelsen må registerdata sammenholdes med faktisk plassering, beholdning og teknisk utførelse.

Storulykkeforskriften bruker et annet beregningsgrunnlag. For LPG er mengdegrensene 50 tonn for meldepliktig virksomhet og 200 tonn for sikkerhetsrapportpliktig virksomhet. Forskriften fastsetter at 50 tonn skal legges til grunn for en tank på 120 m³, og 200 tonn for en LPG-tank på 470 m³. Dette er særskilte beregningsregler. Ikke erstatt dem med en grov tetthetsberegning eller dagens avleste fyllingsgrad. Flere beholdere og relevante andre farlige kjemikalier må vurderes samlet etter forskriftens regler.

Det er derfor fullt mulig at anlegget er innmeldingspliktig etter farlig stoff-forskriften uten å være en storulykkevirksomhet. Begrepene må holdes fra hverandre. Verken innmeldingsgrensen eller storulykkegrensen er en grense for når en lekkasje blir farlig, og å ligge rett under en mengdegrense fjerner ikke plikten til å vurdere og redusere risiko.

Ved utvelgelse av lokale objekter er gartnerier, vaskerier, varmesentraler, fjørfehold, asfaltproduksjon og annen energikrevende industri relevante steder å undersøke. Bruk både register og lokalkunnskap. Et anlegg som ikke dukker opp i et uttrekk, kan fortsatt finnes og kreve oppfølging.

Erfaringer fra to år med tilsyn

I 2023 gjennomførte 38 brann- og redningsvesen 372 tilsyn med LPG-forbruksanlegg i industri og næring. Det ble registrert 1 142 avvik. Temaet ble videreført i 2024: 19 brann- og redningsvesen gjennomførte 107 tilsyn og registrerte 255 avvik, med særlig oppmerksomhet på større beholdninger opptil storulykkemengder.

Bakgrunnen i 2023 var blant annet at virksomheter gikk fra naturgass til propan. En slik endring krever oppdatert forståelse av gassforsyning og farer, også i brannvesenets innsatsopplysninger. En virksomhet som tidligere mottok naturgass i rør, kan ha fått en LPG-tank på området. Ved lekkasje vil propan og varm naturgass normalt også ha forskjellig tendens til å samle seg lavt eller stige. Navnet på virksomheten kan være uendret mens risikobildet er endret.

Utvalgte avvik ved LPG-forbruksanlegg i tilsynsaksjonene 2023 og 2024. Kolonnene gjelder ulike års tilsynsutvalg.
KontrollpunktAvvik 2023, 372 tilsynAvvik 2024, 107 tilsyn
Systematisk tilstandskontroll utført av uavhengig kontrollør14423
Beredskapsplan12019
Skriftlig risikovurdering11225
Sikkerhets- og driftsinstrukser9418
Nødvendig opplæring av ansatte9225
Samordning med offentlige beredskapsplaner8320
Regelmessig øving av beredskapsplanen6332

I 2024 var det dessuten 18 avvik ved spørsmålet om systematisk tilstandskontroll var gjennomført. Dette er ikke samme kontrollpunkt som om en uavhengig kontrollør var brukt. I seks tilfeller var kontroll gjennomført, men ikke av uavhengig kontrollør slik det var krav om. Antall avvik ved forskjellige sjekkpunkter er ikke nødvendigvis antall forskjellige anlegg og skal ikke summeres som om hvert avvik tilhørte en ny virksomhet.

2023-rapporten registrerte også 18 avvik ved et eget spørsmål der svaret var at beredskapsplanen aldri var øvet. Dette tallet skal ikke legges til de 63 og presenteres som 81 forskjellige virksomheter uten opplysninger om overlapp. Rapporteringspunkter og antall tilsyn må tas med når årene sammenholdes. At gjennomsnittet gikk fra 3,1 til 2,4 avvik per tilsyn, dokumenterer ikke i seg selv at de samme anleggene fikk bedre sikkerhet.

I dette materialet var det ingen tydelig sammenheng mellom lagret LPG-mengde og antall avvik. Det betyr ikke at mengden er uten betydning for konsekvensene ved et utslipp eller en brann. Antall avvik og en risikovurdering svarer på forskjellige spørsmål. Bransjeutvalgene var dessuten forskjellige og til dels små, så tilsynstallene kan ikke brukes til å rangere hvor sikre bransjene er.

Kontrolløren må passe til anlegget

Gassanlegg med brannfarlig gass kategori 1 eller 2, tilknyttet fast rørnett med tank, distribusjonsrør eller flaskebatteri, er omfattet av krav om uavhengig kontroll etter farlig stoff-forskriften § 9. For industrien og næringsvirksomhetene dette gjelder, er det derfor ikke nok å få vist en serviceavtale eller opplyst at «gassleverandøren var her». Avklar om relevant kontroll faktisk er utført av et organ som fyller kravet, og hvilket anlegg og omfang rapporten dekker.

En fast rørløsning og en enkel installasjon med fleksibel tilkobling kan ha forskjellige krav til hvem som skal kontrollere. Selv om anlegget er unntatt fra kravet om uavhengig kontroll, må det fortsatt kontrolleres, og det må fortsatt være kompetanse og forsvarlig drift. Denne omtalen gjelder næringsanlegg. Anlegg knyttet til bolig har egne avgrensninger i regelverket.

Ved oppfølging av kontrollavvik anbefalte DSB at brannvesenet innhenter rapporten fra den uavhengige kontrollen før avviket lukkes. Brannvesenets oppgave er å undersøke om kravet er oppfylt og dokumentert, ikke å erstatte den tekniske kontrolløren. Skill også en konkret dokumentasjonsinnhenting i en tilsynssak fra en generell påstand om at kontrollører alltid skal sende alle rapporter automatisk til brannvesenet.

Prøv planen mot en faktisk vakt og et faktisk gassuttak

Bruk virksomhetens risikovurdering til å velge en relevant hendelse. Be personellet vise hvilken forsyning som berøres, hvem som kan stanse den, hvordan folk varsles og flyttes, og hvilke opplysninger de overleverer til brannvesenet. Spør hva som skjer når den gasskyndige personen ikke er på jobb. Dette er en praktisk måte å undersøke sammenhengen mellom opplæring, instrukser, beredskapsplan og øvelse på.

Kontroller deretter at opplysningene brannvesenet bruker i innsatsplan og tilgjengelige registre stemmer med anlegget. Samordning handler om anvendelige opplysninger og avklarte roller. En virksomhets egen beredskapsplikt forsvinner ikke fordi det lokale brannvesenet kjenner adressen.

For lager uten forbrukssystem, se lager med farlig stoff. For kontroll ved påfylling av løse flasker, se gassflasker.

Zachariasbryggen 2021: tidevannet flyttet en propantank

Den 26. september 2021 løsnet forankringen til en 6,4 m³ LPG-tank ved Zachariasbryggen i Bergen. Tanken lå i en betongkulvert under et uteområde ved restaurantbygget. Åpninger i konstruksjonen slapp inn sjøvann, og oppdriften presset tanken opp. Den dreide slik at ventiler og påfyllingsstuss vendte nedover. Hendelsen ga verken brann eller personskade, men viste hvordan en mekanisk feil kunne utvikle seg til et stort gassutslipp i et tett byområde.

Et kraftig dunk var registrert av gjester om natten. Brannvesenet ble først varslet påfølgende ettermiddag, gjennom en henvendelse til 110-sentralens servicetelefon. Ved ankomst var eier og gassfirma i arbeid med avfakling og sikring. Det var da ikke påvist lekkasje, men man manglet tilgang til ventilene.

Vannstanden var en del av tidsvinduet

Ved høy vannstand ble tanken presset opp mot dekket. Når vannstanden sank, ville tanken følge med ned, og ventiler eller påfyllingsstuss kunne treffe betongbunnen. Innsatsen måtte derfor bygge på mer enn tidspunktet for lavvann. Laget trengte faktisk klaring, tankens stilling og vannstandens utvikling.

Innledningsvis oppfattet innsatsledelsen at det var god tid. Da gassfirmaet undersøkte tegningene nærmere, viste det seg at klaringen var mindre enn antatt. Det ble oppgitt omkring ti centimeter mellom ventil og bunn på et tidspunkt. Planen måtte settes i verk raskere, med utvidet evakuering og stans i trafikken før arbeidet med å dreie tanken.

Dette er et relevant øvingspunkt også ved flom og andre tankhendelser: Tilstanden kan se rolig ut samtidig som marginen blir mindre. Endret vannstand, last, støtte eller tankstilling kan gjøre en tidligere vurdering utdatert. Opplys hva som er observert og målt, og hva som bare bygger på et anslag fra en kjentperson.

Gassfaglig bistand løste ikke hele innsatsoppgaven

Brann, politi, helse, eier og gassfirma samordnet arbeidet i ILKO. Gassfirmaet bidro med anleggskunnskap og produktoperasjoner, mens nødetatene måtte håndtere avsperring, evakuering, beredskap og sikkerhet rundt arbeidet. ILKO ble flyttet for å få større avstand og bedre arbeidsforhold. Bare personell som trengtes ved tanken, skulle være tett på.

Tanken ble etter hvert dreid, ventilene gjort tilgjengelige og tanken sikret. Innhold ble overført til tankbil, med videre avfakling av restinnhold. Dette var en tilpasset operasjon med fagpersonell og løfteutstyr, ikke en standardmetode for å rette opp en ukjent propantank.

Rapporten beskriver også at det var gjort klart et tiltak for å antenne en eventuell lekkasje framfor å la en uantent sky drive inn i byen. Dette må leses som en del av denne bestemte innsatsbeslutningen. Det gir ikke en generell framgangsmåte for å tenne gass med en brenner. Slik kontroll av et utslipp krever særskilt gassfaglig vurdering, avklart kontroll på forløpet og beskyttelse av personell og omgivelser.

Evalueringen pekte på mangelfull vernebekledning hos enkelte eksterne arbeidere. At deres kompetanse er nødvendig, gjør ikke eksponeringen mindre. Avklar arbeidsområde, vern, samband, avbrytelse og hvem som kan arbeide tett på før en tidskritisk fase begynner.

25 prosent LEL var et målerutslag, ikke en kartlagt gassky

Under arbeidet ble det registrert 25 % LEL på gassmåler. En ventil ble stengt, og etterpå kunne det ikke påvises videre lekkasje. Rapporten avklarte ikke sikkert sammenhengen mellom ventilen og den utlekkede gassen.

Prosent LEL beskriver instrumentets angivelse i forhold til nedre eksplosjonsgrense, ikke volumprosent gass i luften. Målegass, sensortype, innstilling, plassering og prøvetaking må være kjent for å tolke tallet. Ett utslag fastslår heller ikke høyeste konsentrasjon i hele kulverten eller i nærliggende rom. Se gassmåling for måleprinsipper og begrensninger.

LPG-damp kan følge bakken og samle seg i fordypninger, kummer og innelukkede områder. Vind over et åpent torg utelukker ikke lokale ansamlinger. I denne hendelsen ble det brukt måling i kulverten; synlige bobler var også relevant ved vurdering av en mulig lekkasje under vann. Verken bobleobservasjon eller et kamera erstatter en plan for å undersøke hvor gassen kan ha tatt veien.

Det som skjedde, og det som ble simulert etterpå

Etter hendelsen utførte Gexcon en FLACS-beregning av et tenkt større utslipp og påfølgende antennelse. Dette var en konsekvensanalyse, ikke en registrering av en eksplosjon som faktisk fant sted. Sannsynligheten for at nettopp dette scenarioet skulle oppstå, ble ikke beregnet.

Under innsatsen ble innholdet først anslått til rundt 1,5 tonn LPG. Rapporten opplyser at man senere kom fram til omkring 800 kg da hendelsen oppsto. Simuleringsvedlegget beskriver en konservativ kilde med om lag 13 kg/s i 115 sekunder og opptil 1,5 tonn propan. Tallene er modellforutsetninger og skal ikke blandes med den senere opplysningen om faktisk innhold.

Modellen tok med terreng og bygninger, vind omkring 6 m/s fra sør–sørøst og temperatur omkring 15 °C. En skadet påfyllingsstuss var utgangspunktet for utslippsscenarioet. Antennelse ble lagt til tidspunktet med størst utbredelse eller reaktivitet i den brennbare skyen.

Utvalgte resultater fra konsekvensanalysen for Zachariasbryggen. Ingen av tallene er en generell sikkerhetsavstand.
ModellresultatHva det viste i dette scenarioetBegrensning ved praktisk bruk
Størst brennbar sky etter omtrent to minutterEt stort utslipp kunne bygge opp en betydelig brennbar blanding raskt.Dette er ikke en frist man har før evakuering. Forløpet endres med utslipp, vind og geometri.
Flammeutbredelse med radius omkring 15 meterAntennelse kunne også true selve restaurantbygget med brann.Trykkvirkninger kunne rekke lenger. Strålevarmen mot øvrige omgivelser var ikke særskilt beregnet.
Overtrykk opptil omkring 300 mbar i området rundt tanken, omtalt med radius omkring 30 meterAnalysen viste potensial for alvorlige konsekvenser nær hendelsen.Personskade kan ikke avgjøres fra ett trykktall alene; dette er en beskrivelse av modellens farepotensial.
Trykkbelastning over et større område mot Blomstertorget og KjøttbasarenGlass og fasader kunne gi skadefare utenfor området med direkte flammer.25 mbar ble brukt som en illustrerende nivågrense for glasskade. Glassruter har ikke én felles, eksakt bruddgrense.

Illustrasjonene av gasskyen viste delen som lå innenfor det valgte brennbare konsentrasjonsområdet. Det fantes også gass med lavere konsentrasjon utenfor dette feltet. En farget modellkontur er derfor ikke ytterkanten av all gass. Bygningshjørner og lokale vindstrømmer gjør dessuten at et fareområde ikke nødvendigvis blir en sirkel.

Analysen gjelder antennelse av en frigitt gassky. Det er en annen mekanisme enn BLEVE, der en trykkbeholder svikter og væske som er varmere enn sitt kokepunkt ved det nye trykket, fordamper voldsomt. Brannfarlig innhold kan da gi en ildkule, men en LPG-hendelse er ikke automatisk en BLEVE. Se BLEVE – kokeeksplosjon.

Bruk hendelsen i befaring, tilsyn og øving

Anleggets faktiske utførelse avvek fra tegninger fra den tidlige prosjekteringen. Blant forskjellene var åpning for tidevann, fjernet dreneringspumpe, høyere plassert gassdetektor og manglende ventilasjonsåpninger. Anlegget hadde hatt tekniske kontroller og brannvesenet hadde gjennomført tematilsyn, men forskjellene var ikke avdekket. Dette er en grunn til å undersøke hva kontrollen omfattet og om underlaget stemmer med det som er bygd, ikke til å behandle alle kontroller som verdiløse.

Ved tankanlegg nær sjø, flomutsatt grunn eller høy grunnvannstand må forankring, oppdrift, korrosjon, drenering og belastning på tilkoblinger inngå i den tekniske vurderingen. DSBs veiledning omtaler sikring av nedgravde tanker mot oppdrift. Den konkrete tanktypen og installasjonsmåten må legges til grunn; brannlaget skal ikke dimensjonere en ny forankring under innsatsen.

La en lokal øvelse begynne med «tank uten påvist lekkasje», og endre deretter én viktig opplysning om klaring eller støtte. Undersøk om innsatsleder, 110 og overordnet vakt får samme situasjonsbilde, og om laget har forberedt alternativet dersom sikringen mislykkes. I Bergen ble behovet for mer forberedt vannforsyning og skjerming løftet fram i evalueringen. En plan for neste feil må være konkret før den første planen settes på prøve.

Direktevideo kan hjelpe 110 og lederstøtte, men evalueringsgruppen beskrev også oppringninger som forstyrret arbeidet på stedet. Avtal kontaktpunkt og hva som krever ny beslutning. En kameravinkel gir ikke alene tilgang til vurderingene og opplysningene som innsatsledelsen har lokalt.

Les videre

Ser du noe som ikke stemmer?

Meld fra om faglige feil, mangler eller uklare formuleringer.