Prosessbranner på Mongstad, Tjeldbergodden og Melkøya
Tre industrianlegg viser hvordan rør, pumper og luftinntak påvirker brannforløpet. Oppslaget gir eksempler på hva drift må melde til innsatsleder og hva et kommunalt lag kan avklare ved felles øvelse.
Mongstad 2022: la prosesskunnskapen følge innsatsen
Ved raffineribrannen på Mongstad 3. juli 2022 møtte innsatslaget en prosessoperatør utenfor kontrollrommet. Operatøren fungerte som prosessrådgiver. Det ga en forbindelse mellom dem som så brannen ute, dem som kjente rørsystemet, og dem som kunne stanse og trykkavlaste prosessen. Samlet ble tiltakene rettet mot å redusere lekkasjen og hindre at brannen spredte seg til andre rør og konstruksjoner.
Bruk dette i samøving: La laget beskrive det de observerer, og la prosessrådgiveren vise hvilket utstyr og hvilken prosess det gjelder. Lokale anleggsnavn og instrumentnumre må kunne kobles til et forståelig sted. Meld tilbake når en ventil er betjent, og når prosessverdier eller observasjoner viser at den ønskede virkningen er oppnådd.
Deteksjon og kamera utfylte hverandre
To branndetektorer ga alarm med omtrent ett sekunds mellomrom. En uteoperatør varslet også over radio, og kontrollrommet så brannen på kamera. En annen flammedetektor var utkoblet med kameraovervåking som kompenserende tiltak. Det er derfor feil å beskrive hendelsen som om branndeteksjonen var helt ute av drift og kameraet alene oppdaget brannen.
For innsatsforberedelsen er spørsmålet hvilke funksjoner som er tilgjengelige nå. Utkoblinger, feil og kompenserende tiltak bør inngå i overleveringen. Et kamera kan vise utviklingen, men løser ikke nødvendigvis samme oppgave som detektoren det supplerer. På øvelse kan en prøve hvem som oppdager en hendelse, hvordan den stedfestes, og hvilke tiltak alarmen faktisk utløser.
Brannvann må nå det som skal beskyttes
Granskingen beskriver at stasjonære brannmonitorer ble startet tidlig. De hadde ikke tilstrekkelig kapasitet eller kastelengde til å nå helt opp til brannområdet. Tre brannbiler ga senere ytterligere vannpåføring. Store mengder brannvann ble brukt til å kjøle omkringliggende struktur. Et stort vannuttak er likevel ikke det samme som riktig vannpåføring: Selv en betydelig kapasitet hjelper lite på et bestemt rør dersom høyde, retning eller skjerming hindrer strålen i å treffe.
Ved befaring bør man derfor kunne vise:
- hvilke monitorer som beskytter hvilke deler av anlegget;
- hvor supplerende kjøretøy kan stå med hensiktsmessig stråleretning og sikker retrett;
- hvordan vannforsyningen opprettholdes mens flere uttak brukes;
- hvordan virkningen kan observeres når røyk og damp skjuler treffpunktet.
Ledelse og bistand var avklart for dette anlegget
Mongstad hadde en skriftlig avtale med Nordhordaland brann- og redning om at anlegget skulle lede innsats på eget brannsted dersom annet ikke ble bestemt eller avtalt. Ved denne hendelsen fortsatte Mongstads beredskapsorganisasjon å lede og gjennomføre innsatsen. Kommunale ressurser og andre nødetater ble orientert og stod i beredskap. Dette er en beskrivelse av en lokal avtale og en konkret hendelse, ikke en generell regel om at industrivernet alltid leder nødetatene.
Avklar før neste hendelse hvordan egne og kommunale ressurser møtes, hvem som holder kontakt med kontrollrommet, og hvilke oppgaver bistanden skal kunne overta. En reserve ved porten må få forståelig informasjon om utviklingen og hva den kan bli satt inn til.
Normalisering krevde mer enn å avslutte slokkingen
Flenser, isolasjon og kontroll
Ved revisjonsstansen i 2019 ble en liten termolommeflens isolert i strid med anleggets krav. Forbindelsen var tegnet inn i et vedlegg, men kom ikke tydelig fram i jobbpakken. Ferdigkontrollen fanget ikke opp utførelsen. Granskingen vurderte redusert forspenning i boltene som en sannsynlig forklaring på lekkasjen. Høyere boltetemperatur under isolasjonen og temperatursvingninger var mulige bidrag. Undersøkelsene ga ingen entydig årsak til tapet av forspenning.
Ved gjennomgang av lignende anlegg kan vedlikehold og drift følge én forbindelse fra prosessdata og risikoanalyse til jobbpakke og kontroll i felt. Se også etter tilsvarende forbindelser andre steder i anlegget. Før tekniske deler demonteres etter en hendelse, avklar hva som må dokumenteres og bevares for å forstå feilen.
Etter brannen ble saltvannseksponert struktur og utstyr ferskvannsspylt. Skader på blant annet kabler og armaturer ble utbedret, sikkerhetsventiler og flammedetektorer ble testet, og varmeutsatt materiale ble undersøkt. Man lette også etter tilsvarende innisolerte termolommeflenser andre steder i anlegget.
Dette er et nyttig skille i overleveringen: Brannvesenet kan avslutte en innsats uten at prosessanlegget er klart for oppstart. Anleggets ansvarlige må avklare skade, nødvendig kontroll og driftsklarering. Se gasslekkasjer: avlastning og kontrollert avbrenning.
Tjeldbergodden 2020: reservepumpen fortsatte å mate brannen
2. desember 2020 oppstod det brann i kompressorhuset ved metanolanlegget på Tjeldbergodden. En dampdrevet turbingenerator skulle stanses etter ustabil drift. I stedet økte turtallet. Etter knapt sju minutter inntraff et mekanisk havari som slynget ut tunge metalldeler. Granskingen beskrev at turbinblader løsnet, rotoren kilte seg og bråstoppet, og akslingen mellom turbinen og giret brakk. En smøreoljeledning ble skadet, og oljen ble antent. Ingen ble fysisk skadet.
Dette var en smøreoljebrann med fare for videre eskalering. En syntesegasskompressor med tilhørende trykksatte rør stod i samme bygg. Brann, fragmenter og mulige følgeskader måtte derfor vurderes samlet. Beskrivelsen gjelder utstyret og hendelsen i 2020; dagens lokale løsninger må avklares med virksomheten.
Nødstopp fjernet lasten, men ikke all dampen
En turbingenerator omsetter dampens energi til rotasjon og elektrisk kraft. På Tjeldbergodden tok man også ut mellomtrykksdamp fra turbinen til resten av anlegget. Ved nedstenging skulle en tilbakeslagsventil hindre at damp fra dette nettet strømmet tilbake til turbinen.
Generatoren ble koblet fra strømnettet, og den elektriske belastningen som hadde motvirket rotasjonen, forsvant. Samtidig sviktet avstengningen mot mellomtrykksnettet. Dampen kunne fortsette å drive maskinen. Turtallet passerte måleområdet, tilsvarende minst omkring 134 prosent av normalt turtall. Den høyeste faktiske hastigheten før havariet kunne ikke fastslås.
For innsatsen er skillet mellom stoppkommando, utkoblet generator, stanset rotasjon og isolert energitilførsel avgjørende. Dette er forskjellige tilstander som kontrollrommet og teknisk personell må kunne forklare og bekrefte. En nødstoppknapp er ikke alene dokumentasjon på at en maskin har sluttet å rotere eller at tilknyttede systemer er trykkløse.
Fragmentene gikk gjennom bygget
Metalldeler slo gjennom yttervegg og tak og skadet utstyr inne i bygget. Blant delene som ble samlet opp, var et fragment på 10,7 kg. Et ventilhåndtak ved syntesegasskompressoren ble truffet og deformert, men ventilen holdt tett. Et annet skadet rør førte sjøvann til kjølesystemet.
Hendelsen viser to forskjellige farer ved roterende maskineri: direkte treff på mennesker og skade på andre systemer. En vanlig yttervegg er ikke nødvendigvis en barriere mot slike fragmenter. Ved mobilisering valgte personellet en rute som unngikk området foran kompressorbygget. Innsatsleder må få vite om maskinen fortsatt går unormalt, om det har vært mekanisk havari, og hvilke tilstøtende systemer som kan være skadet. Brannstedets synlige flammer beskriver ikke hele fareområdet.
CO-alarm betydde ikke at en syntesegasslekkasje var påvist
Første alarm kom fra en CO-detektor rundt ni sekunder etter havariet. Første flammedetektor ga alarm omtrent fem sekunder senere. CO-detektoren kunne reagere både på karbonmonoksid i syntesegassen og på CO i brannrøyk. Alarmen var derfor et viktig varsel, men identifiserte ikke alene hvilket system som lekket.
I den bekreftede hendelseskjeden var det smøreoljen som brant. En større syntesegasslekkasje var et mulig eskaleringsforløp, ikke noe som ble dokumentert å ha inntruffet. Skill dette når opplysninger deles med 110 og andre etater: «CO-alarm i bygget», «bekreftet oljelekkasje» og «mulig skade på syntesegassystemet» gir forskjellige opplysninger.
Normalpumpe, nødpumpe og høytliggende oljetank måtte sees sammen
De vanlige smøreoljepumpene ble stanset fra kontrollrommet omtrent tolv minutter etter havariet. Fire sekunder senere startet en batteridrevet nødpumpe automatisk. Den skulle sikre smøring når turbinen rullet ut etter stans, men fortsatte nå også tilførselen til det skadde oljesystemet. Nødpumpen ble stanset rundt to minutter senere og deretter elektrisk sikret mot ny oppstart.
Systemet hadde dessuten en mindre, høytliggende oljetank som normalt skulle dekke overgangen mellom pumpene. Tilførsel kunne dermed ikke forstås bare ved å spørre om nettstrømmen var koblet ut.
| Del av systemet | Oppgave og betydning under brannen |
|---|---|
| Vanlig smøreoljepumpe | Oppgitt kapasitet rundt 1 140 l/min. Denne kapasiteten er ikke det samme som målt lekkasjerate fra bruddstedet. |
| Batteridrevet nødpumpe | Oppgitt kapasitet rundt 570 l/min. Automatisk start etter stans av normalpumpene videreførte oljetilførselen. |
| Høytliggende reservetank | Anslått volum rundt 400 liter og plassert omtrent sju meter over lekkasjestedet. Gravitasjonstilførsel måtte også inngå i systemforståelsen. |
Tallene gjelder dette anlegget. Den overførbare oppgaven er å kartlegge hele tilførselen: hovedforsyning, automatisk reserve, lagret væske, høydeforskjeller og mulighet for gjenstart. Betjening og isolering må gjøres av virksomhetens kvalifiserte personell etter en vurdering av følgene for maskinen og resten av prosessen. Ikke overfør stansen av smøreoljepumpene her til en generell regel om å stenge all smøring ved enhver maskinbrann.
Da oljetilførselen opphørte, avtok brannintensiteten tydelig. Det understreker hvorfor innsatslaget trenger direkte forbindelse til personell som kan redusere brenseltilførselen, samtidig med slokke- og kjølearbeidet.
Aktivert trykkavlastning var ikke det samme som trykkløst anlegg
Prosessnedstenging fra kontrollrommet utløste avstengning og trykkavlastning. For syntesekompressoren var en forsinkelse på to minutter bygget inn i forløpet for å unngå vakuum. Selve avlastningen tok deretter ytterligere tid. Deler av prosessen ble altså ikke trykkløse i samme øyeblikk som operatøren aktiverte stansen.
Innsatsleder besluttet at laget ikke skulle inn i bygget før syntesekompressoren var trykkavlastet. For tilsvarende planlegging må kontrollrommet kunne vise hvilket segment som er isolert, hvilket trykk som fortsatt finnes, hvordan utviklingen følges og hva som ikke er avklart. «Anlegget er stengt ned» er for upresist når flere systemer har forskjellig forløp og restenergi.
Fast slokkeanlegg dekket en annen del av bygget
Overrislingsanlegget, ofte omtalt som deluge, dekket synteseanlegget i den sørlige delen av kompressorhuset. Det dekket ikke turbingeneratoren der oljebrannen oppstod. At deluge var aktivert, betydde derfor ikke at brannstedet fikk direkte vannpåføring fra dette anlegget.
To utvendige brannkanoner ble også startet. Bare den ene nådde fram til kompressorhuset. Dette utfyller erfaringen fra Mongstad: Ved befaring bør man følge vannet helt fra kilde og ventil til nødvendig beskyttet flate. Noter hvilke områder det faste anlegget faktisk dekker, og hvor mobile ressurser kan supplere. Et symbol på en tegning eller en bekreftelse på aktivering sier ikke alene hvor vannet treffer.
Faren ved nabosystemet ble undersøkt med beregninger
Syntesegassen i den beskrevne prosessen bestod hovedsakelig av hydrogen og karbonmonoksid, med andre komponenter i mindre andeler. Den ble komprimert til rundt 80 bar. Koblingsfragmentene kunne derfor ha utløst en annen hendelse dersom et trykksatt gassrør hadde blitt revet opp.
En konsekvensanalyse undersøkte slike alternative skader. For en forutsatt åpning på omtrent 50 mm ble utstrømningen beregnet til rundt 19 kg/s ved de valgte prosessbetingelsene. Dette var et scenario, ikke målt utslipp under brannen. Analysen vurderte at naturlig ventilasjon ikke ville håndtert store lekkasjer raskt nok til å hindre oppbygging av en farlig gassky før antennelse. Forsinket antennelse kunne gitt trykkbelastning og deretter en vedvarende gassbrann.
Praktisk brukes dette til å identifisere hvilke rør og beholdere som må beskyttes mot varme og mekanisk skade, og hvilke som må isoleres eller avlastes. Det gir ikke en generell lekkasjerate, eksplosjonstid eller sikker avstand for andre kompressorbygg. En ventilasjonsåpning under taket betyr heller ikke at enhver mulig lekkasje blir ufarlig.
Varme overflater forsvinner ikke med tennkildeutkoblingen
Anleggets gassdeteksjon utløste utkobling av elektriske tennkilder. Samtidig fantes varme overflater på damputstyr og mulige tennkilder fra mekaniske skader. Utkobling av elektrisk utstyr kjøler ikke momentant ned slike flater. Den konkrete tennkilden for smøreoljen kunne ikke fastslås sikkert i den interne granskingen.
Ved orienteringen bør virksomheten derfor forklare både elektriske og ikke-elektriske tennkilder: varmt prosessutstyr, friksjon, mulige gnister og skadd elektrisk anlegg. At én tennkildegruppe er koblet ut, sier ikke at alle antennelsesmuligheter er borte.
Avstanden må også passe oppgaven som skal utføres
Innsatsleder valgte innledningsvis en avstand på omkring 150 meter. Samtidig måtte de faste brannkanonene rundt 30 meter fra bygget aktiveres manuelt. Petroleumstilsynet påpekte at en kjent, etablert sikkerhetsavstand for innsatspersonellet manglet, blant annet med tanke på eksplosjon og ukontrollert utkast av fragmenter.
Det er derfor utilstrekkelig å angi et oppmøtested langt unna dersom en planlagt oppgave deretter krever at noen går inn mot ubeskyttet, farlig utstyr. Innsatsplanen må beskrive både oppstilling og oppgavene som trekker personell nærmere. Avklar om funksjonen kan betjenes på avstand, hvilke farer som fortsatt finnes, og hvilke forutsetninger som må være bekreftet før eventuell tilnærming. Avstandene fra denne hendelsen er historiske plasseringer, ikke anbefalte grenser for andre anlegg.
Personelloversikt må ha et tydelig område og tidspunkt
Planverket hadde et krav for personelloversikt over hele Tjeldbergodden og et annet som kunne forstås å gjelde personell inne i fabrikkområdet. De oppgitte tidene var henholdsvis 45 og 15 minutter. Tilsynet påpekte uklarheten og at loggen viste at oversikten over personell fra fabrikkområdet tok lengre tid enn det sistnevnte kravet kunne tilsi.
Læringen er å avtale hvem en opptelling omfatter, hvilken alarm eller hendelse som starter målingen, hvem som mangler, og hvordan endret mønstringssted håndteres. Det er ikke nok at et antall personer er registrert ved administrasjonsbygget hvis ledelsen fortsatt ikke vet om noen er igjen nær brannen. Tallene 15 og 45 minutter var lokale ytelseskrav. De er ikke en generell ventetid før savnede skal etterspørres.
Logg hvilken virkning ressursene faktisk fikk
Tilsynet kunne ikke få et klart bilde av om og hvordan virksomhetens egen brannbil ble brukt. Samlingsstedet ute var heller ikke tydelig for alle, og bilen med redningsutstyr ble først plassert mindre gunstig. Dette er forskjellige forhold fra at kjøretøy og mannskap var tilgjengelige.
Ved samøving bør enhetene melde posisjon, oppgave, når vannpåføring starter, hva som nås og hvilke begrensninger de har. La loggen vise endringer og faktisk virkning, slik at ledelsen kan disponere neste ressurs og evalueringen etterpå kan skille mellom «ankommet», «klar» og «i arbeid».
Ny adgangsvurdering etter at flammene er borte
Da et lag gikk inn for kontroll, fant det rundt 40 cm vann og olje på gulvet. Laget trakk seg ut. Skadet takkonstruksjon og mulige løse deler bidro også til at videre adgang ble begrenset. Dette var observerte forhold i bygget, ikke en generell tillatt væskedybde for røykdykkere.
Vurderingen etter slokking må derfor omfatte underlag, væske, konstruksjon og restenergi i tillegg til røyk og gass. Et oppdrag som ikke lenger er nødvendig for å redde liv, kan planlegges på nytt med oppsamling, inspeksjon og egnet teknisk bistand før videre arbeid.
La øvelsen fortsette etter at hovedbrannen er slokket
Det ble senere funnet en mindre ulmebrann i isolasjon, og oljeforurensningen krevde oppsamling og videre håndtering. Slokket hovedbrann var derfor bare ett trinn i overgangen til et sikkert arbeidssted.
Et nyttig øvingsopplegg er å la virksomhetens kontrollrom og innsatsledelsen avklare følgende sammen:
- Hvilke maskiner roterer fortsatt, og hva kan fortsatt tilføre energi?
- Hvilke hoved- og reservepumper går, og hva starter automatisk dersom noe stanses?
- Hvilke prosessdeler er isolert og trykkavlastet, og hvilke må fortsatt følges?
- Hvor får det faste slokkeanlegget og kanonene faktisk virkning?
- Er alt personell gjort rede for, også dem som kan ha endret vei til mønstringsplassen?
- Hvilke skader og gjenværende farer skal overleveres før brannvesenets innsats avsluttes?
For landanlegg som omfattes av Havtils styringsforskrift, krever § 5 at funksjonen til barrierer og ytelsen til nødvendige elementer er kjent. Svekkede eller manglende barrierer skal rettes eller kompenseres. I en befaring blir dette konkrete spørsmål om funksjon, kjent feil og hva feilen betyr for den planlagte innsatsen.
Vedlikeholdslæringen fra ventilen er samlet under kontroll av sikkerhetsfunksjoner etter reparasjon. Se også gasslekkasjer og akutt forurensning.
Tjeldbergodden 2024: følg planen helt ut til mønstring og utstyr
Havindustritilsynet fulgte opp beredskapen på Tjeldbergodden høsten 2024. Tilsynet verifiserte at tidligere forhold om sikkerhetsavstand og personellopptelling etter 2020-brannen var håndtert i tråd med virksomhetens tilbakemeldinger. De gamle funnene skal derfor brukes som historisk læring, ikke som en oppdatert beskrivelse av urettede forhold ved anlegget.
Samtidig avdekket 2024-tilsynet nye mangler. Det viser hvorfor oppfølging må prøve dagens løsning i praksis, også etter at et tidligere avvik er håndtert.
En merket mønstringsplass må passe fareområdet og bemanningen
Tre mønstringsplasser lå inne i fabrikkområdet, forholdsvis nær prosessanleggene. Personell kunne fordele seg mellom dem. Tilsynet vurderte at plasseringen kunne komme i konflikt med nødvendig sikkerhetsavstand. Utenom vanlig arbeidstid og i helger var det heller ikke dedikert personell til opptelling på plassene. Det kunne forlenge tiden folk ble stående eksponert.
På befaring bør en derfor følge hele forløpet: Hvor skal folk gå ved ulike hendelser, hvem tar imot dem på det aktuelle skiftet, og hvem melder videre at noen mangler? Prøv også flytting fra en mønstringsplass som blir utsatt for røyk, gass eller annen fare. Opptellingen må kunne videreføres uten at de evakuerte må bli stående i fareområdet for å bli registrert.
Virksomheten hadde personell med flere beredskapsroller. Førstehjelpskompetanse for alt innsatspersonell og øvelser med medvirkning fra innleide selskaper ble beskrevet som tiltak for robusthet og samhandling. I planleggingen må likevel samtidige oppgaver passe den faktiske bemanningen. En navneliste med flere roller forteller ikke alene hvem som kan utføre dem samtidig.
Lesbar merking er en del av tilgjengeligheten
Slitte og tilnærmet uleselige identifikasjonsnummer på hydranter og monitorer var blant funnene. Det fantes også ødelagte skilt, nedslitt rømningsmerking og mangelfull visning av retningen til mønstringsplasser, førstehjelpsutstyr og slokkemidler. Flere utstyrsskap manglet oversikt over type og antall materiell som skulle finnes der.
Gå ruten sammen med noen som ikke kjenner den fra før. Kan de koble nummeret i innsatsplanen til riktig hydrant, finne neste skilt og kontrollere om et skap er komplett? Utvendig utstyr eldes også når det brukes lite. Merkekontroll og oppdatert innholdsliste gjør det lettere både å finne utstyret under innsats og å oppdage at noe mangler ved ettersyn.
En vaskeavtale beskriver ikke hele håndteringen av verneutstyret
Tjeldbergodden hadde avtale med kommunal brann- og redningstjeneste om håndtering og vedlikehold av brukt brannbekledning. Likevel kunne det ikke vises tilgjengelige, skriftlige rutiner for hele den lokale håndteringen eller et tydelig skille mellom ren og skitten sone på stasjonen. Havtil beskrev dette som et forbedringspunkt.
Avklar derfor kjeden før og etter vask: mottak og plassering av forurenset bekledning, oppbevaring av rent utstyr, oversikt over komplett bekledning, videre kontroll, reparasjon og utskifting. Mannskapene må kunne finne den samme rutinen selv om en bestemt materiellansvarlig ikke er til stede. Se ren og uren sone.
Erfaringene må tilbake til risiko- og beredskapsgrunnlaget
Et annet funn i 2024 var manglende godkjent sikkerhetsrapport etter brannen i 2020. For sikkerhetsrapportpliktige storulykkevirksomheter krever storulykkeforskriften § 9 gjennomgang og nødvendig oppdatering snarest etter en storulykke eller et tilløp. Å omtale at hendelsen har skjedd, er ikke det samme som å vurdere hva den endrer i scenarioer, tiltak og beredskap.
Tilsynet omtalte også endring i samarbeidsavtalen med kommunen. For brannvesenet er læringen å kontrollere hva som faktisk er avtalt nå: kontaktpunkt, ledelse, bistand, kompetanse og oppgaver som er lagt til andre. Løsningen som fungerte i en hendelse i 2020, dokumenterer ikke uten videre dagens avtale eller tilgjengelige ressurser.
Melkøya 2020: brann i luftinntaket til en stanset gassturbin
28. september 2020 oppstod det brann i filterhuset til gassturbingenerator 4 ved Hammerfest LNG på Melkøya. Anlegget var under oppkjøring etter driftsstans. Selve turbinen stod stille for feilretting. Det var altså ikke en LNG-tank som brant, og heller ikke en turbin som var i normal drift.
Petroleumstilsynet vurderte selvantenning i luftinntakets forfiltre som det sannsynlige startforløpet. Hetolje til avisingspanelene var manuelt satt på for å kvitte seg med overskuddsvarme i en annen del av anlegget. Uten turbinens luftstrøm kunne varme samle seg ved filtrene. Etter antennelsen skadet brannen rør i avisingssystemet, og hetolje bidro deretter som brensel. Ingen akutte personskader ble meldt.
Hendelsen viser hvorfor stanset maskin må skilles fra frakoblet energi og brensel. Spør kontrollrommet hvilke hjelpesystemer som fortsatt går, hvilke ventiler som står i manuell stilling, og om væske fortsatt kan komme fram til skadestedet. Hetoljekretsen ble i beskrivelsen fra 2020 behandlet som ett segment uten egne seksjoneringsventiler for delene av kretsen. Ikke forutsett at en lokal maskinstans samtidig isolerer alle tilknyttede systemer.
Teknisk feilvarsling ble ikke forstått som et mulig tegn på oppvarming
Flere linjegassdetektorer i filterhuset ga feil- og blokkeringsmeldinger tidligere på dagen. De ble ikke undersøkt fysisk fordi turbinen stod stille og meldingene ikke ble oppfattet som kritiske. Dette var ikke bekreftede gassalarmer som dokumenterte en lekkasje. Granskingen vurderte at en kontroll i filterhuset sannsynligvis ville ha avdekket temperaturøkningen.
Brannen ble oppdaget av uteoperatører som så røyk og varslet kontrollrommet over radio. Det var ingen teknisk branndeteksjon som varslet denne brannen. Under en overlevering må en derfor få vite hvilken melding som faktisk kom, hvor den kom fra, og hva som ble kontrollert. «Detektorfeil» beskriver en tilstand i overvåkingen. Det forklarer ikke alene hva som skjer i området.
Vanntåke inne i turbinhuset beskyttet ikke automatisk luftinntaket
Turbinhusene hadde innvendig vanntåke. Brannen var i filterhuset og luftinntaket, med værbeskyttelse og konstruksjoner som skjermet utstyret. Faste vannkanoner ga noe kjøling av omkringliggende utstyr, men liten dekning der brannen måtte bekjempes. Flere aktive systemer var i bruk uten at dette betydde effektiv vannpåføring i selve filterhuset.
Dette bør prøves på befaring: Finn brannscenarioet og følg hver vannstråle fram til den flaten eller åpningen som trenger beskyttelse. Skill mellom kjøling av naboutstyr og slokking i et skjermet rom. En vannkanon med god kastelengde kan fortsatt få feil innfallsvinkel, og et automatisk anlegg i ett hus er ikke nødvendigvis dekning av huset ved siden av.
Fartøyene ga en annen angrepsretning og større kapasitet
Taubåtene Audax og Pax og beredskapsfartøyet Esvagt Aurora bidro fra sjøsiden. Sistnevntes vannstråler traff luftinntaket og bidro avgjørende til å bekjempe brannen. Granskingen vurderte at brannen ville vart lenger uten ekstern slokkehjelp. Samtidig ble sannsynligheten for spredning til naboområdene vurdert som liten. Hendelsen skal derfor ikke beskrives som en påvist, nært forestående eksplosjon i hele LNG-anlegget.
Rapporten oppga kapasitet per vannkanon til omtrent 1 450 m³/time for Audax og 3 600 m³/time for Esvagt Aurora. Det tilsvarer henholdsvis rundt 24 000 og 60 000 liter per minutt. Dette er oppgitte kanonkapasiteter for fartøyene i rapporten, ikke målt vannmengde som traff brannstedet under hele aksjonen. Mannskapet brukte tid på å plassere fartøy og stråle slik at vannet traff uten unødvendig skade andre steder.
Bruk av fartøyenes kanoner mot denne typen brann i fabrikkområdet var ikke beskrevet i den aktuelle beredskapsplanen og ikke samøvd. Esvagt Aurora var tilfeldigvis i området i forbindelse med en annen aktivitet og hadde ikke tidligere øvd mot Melkøya. En tilgjengelig båt under én hendelse er ikke en garantert ressurs neste gang.
For et kystnært objekt bør samøving derfor avklare mobilisering, faktisk tilgjengelighet, oppstillingsområde, samband med kontrollrommet og hvem som korrigerer treffpunktet. Vurder også sjø- og vindforhold, skjerming og hvilke områder som tåler vannstrålen. Oppgitt pumpekapasitet erstatter ikke en prøve av hele innsatsmåten.
Fjernobservasjon støttet beslutningen om å sende personell inn
I samsvar med den lokale planen ble personell holdt borte fra selve brannstedet mens situasjonen var uavklart. Produksjonen ble stengt ned og prosessdeler trykkavlastet. Senere ga dronebilder informasjon om brannstedet uten at mannskaper måtte sendes inn bare for å observere. Etter at situasjonen var under kontroll, ble brannbil og innsatslag brukt til kontroll og skumlegging ved luftinntaket.
Brannen og slokkingen ga omfattende materiellskader, blant annet saltvannsskader på elektro-, instrument- og mekanisk utstyr. Det gjør observasjon av virkning viktig: Hva kjøles, hva er fortsatt varmt, og hvilken beskyttelse trenger naboutstyret? Behov for slokking og kjøling må vurderes fortløpende mot utviklingen. Skadebildet gir ikke grunnlag for en generell regel om å holde tilbake nødvendig brannvann.
Evakuering må si hvilket område folk skal forlate
Kontrollrommet fikk raskt personelloversikt for fabrikkområdet, oppgitt til omtrent sju minutter etter alarmen. Samtidig ble deler av varslingen tolket ulikt: Betydde meldingen å forlate fabrikkområdet eller hele øya? Den undersjøiske adkomsttunnelen måtte også håndtere utrykning inn og evakuering ut. Midlertidig trafikkstans bidro til kø.
Røyk drev over administrasjonsbygget og oppstillingsområdet for nødetatene. Personell trakk inn i bygget. Innsatsmannskapene ved branngarasjen etterlyste dessuten tilgang til logg og bilder fra fabrikken. En fungerende ledelsessentral må derfor suppleres med forståelige meldinger og oppdatert situasjonsbilde også til dem som venter på oppdrag.
Ta dette inn i objektøvelsen: Angi området som skal forlates, hvor personellet skal mønstre, hvordan tellingen videreføres ved flytting, og hvordan inn- og utgående trafikk styres. Prøv også om oppstillingsstedet kan brukes når vinden endrer seg.
Gjør ytelseskrav og gjennomførte tiltak tilgjengelige
Granskingen fant at lokale ytelseskrav, blant annet for mobilisering og evakuering, måtte hentes fra flere dokumenter. Deler av tavle- og loggføringen manglet dessuten i materialet som var bevart fra aksjonen. Det gjorde rekonstruksjonen mer arbeidskrevende. Tidsangivelsene i rapporten er derfor ikke grunnlag for en sekundnøyaktig fasit for hele innsatsen.
I egen plan bør ansvarlig kunne finne både oppgaven, kriteriet for at den er utført og hvem som melder resultatet. Noter beslutning, iverksetting og bekreftet virkning hver for seg. Etter en lang aksjon må normalisering også omfatte personelloppfølging, restfarer og teknisk overlevering. At hovedbrannen er slokket, betyr ikke at anlegget er klart til oppstart.
Detaljene om filterforsøk og antennelse og overgangen til tilstandsbasert vedlikehold er samlet i de respektive oppslagene. Funnene beskriver hendelsen i 2020 og granskingen i 2021, ikke en kontroll av dagens anlegg på Melkøya.
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.