Antennelse, flammepunkt og brennbarhet
Hvordan brennbar damp og gass kan antennes, og hva flammepunkt og brennbarhetsgrenser betyr under innsats.
Med og uten flamme eller gnist
En flamme eller gnist kan antenne en brennbar blanding av gass og luft. Dette kalles pilotantennelse. Ved tilstrekkelig oppvarming kan blandingen også antennes uten en egen flamme eller gnist. Dette kalles spontanantennelse. Et eksempel er materiale som varmes opp av sterk stråling fra en brann.
Flammepunkt: når en væske avgir antennelig damp
Flammepunkt er den laveste temperaturen der en væske avgir nok damp til at dampen kan antennes kortvarig av en tennkilde under bestemte prøvebetingelser.
Ved væskebrann er det dampen over væskeoverflaten som blandes med luft og brenner.
Brennbarhetsområde: blandingen med luft
Brennbarhetsområdet ligger mellom nedre og øvre brennbarhetsgrense. Under den nedre grensen er blandingen for mager: den inneholder for lite brennbar gass. Over den øvre grensen er blandingen for fet: den inneholder for mye brennbar gass i forhold til luft.
En blanding som er for fet, kan komme inn i brennbarhetsområdet når den blandes med mer luft.
Sammensetningen av brannrøyk varierer med brenselet og forbrenningen. Brennbarhetsgrenser for ren karbonmonoksid kan derfor ikke brukes som grenser for all brannrøyk. En blanding som ikke brenner nå, kan bli brennbar når temperatur eller luftinnblanding endres.
Antennelsestemperatur
Antennelsestemperatur angir temperaturen der antennelse oppstår under bestemte prøvebetingelser. Resultatet påvirkes av materialet og måten det varmes opp på. En temperatur hentet fra en tabell kan derfor ikke alene brukes som en sikker grense under innsats. Ved selvoppvarming kommer varmeutviklingen fra prosesser i materialet. Les mer om selvoppvarming og selvantennelse.