Byggbranner: rømningsveier, brannskiller og fasader
Brannene på Gulskogen, i BASA-huset og på Lone viser hva som kan skje når flere barrierer svikter samtidig. Bruk erfaringene til å prøve planene for rømning, tilgang og begrensning av spredning.
Gulskogen 2008: hybelbruk og sviktende rømningsmuligheter
Brannen i Stasjonsgata 36 på Gulskogen i Drammen 9. november 2008 kostet sju mennesker livet. Én person fikk omfattende brannskader. Det var 22 personer i trehuset, som hadde to fulle etasjer og innredet loft. Hendelsen viser hvordan faktisk bruk, varsling, dører og alternative rømningsmuligheter kan svikte sammen, selv med kort kjørevei fra brannstasjonen.
Røyklukt og andre beboere ga varselet
Ingen av de overlevende som forklarte seg, oppga å ha hørt røykvarsler. Eier opplyste at det hadde vært montert varslere ved overleveringen, men undersøkelsen kunne ikke fastslå sikkert hvor mange som fantes, hvor de satt eller hvilken tilstand de var i. Beskriv derfor svikten som manglende opplevd alarmvarsling, uten å gjøre det til et sikkert funn at huset aldri hadde hatt varslere.
Våkne beboere oppdaget røyklukt og varslet andre. Etter å ha kommet ut fortsatte noen å vekke folk ved å rope og kaste stein mot vinduer. En nabo meldte brannen til politiet omkring klokken 05.05; 110 mottok meldingen omkring ett minutt senere. Første brannstyrke kom omkring 05.11. Brannens starttid var ukjent. Disse klokkeslettene gir derfor ingen sikker varighet fra antennelse til varsling.
For befaring er spørsmålet mer konkret enn om det «finnes en røykvarsler»: Oppdages brann tidlig nok, og når alarmen fram til sovende i rommene som faktisk brukes? Etter dagens forskrift om brannforebygging skal alarmen høres tydelig i oppholdsrom og soverom med mellomliggende dører lukket. Følg gjeldende kravgrunnlag og byggets valgte løsning. Ikke regn naboens varsler som varsling i egen boenhet. Se kontroll av røykvarslere og slokkeutstyr.
Tre boenheter ble brukt som et sammenhengende hybelhus
Bygget var inndelt i tre boenheter, men ble brukt til innkvartering av arbeidsfolk med ulik botid. Stuer og et rom tegnet som vaskerom var blitt soverom. Fellesarealer ble brukt på tvers av etasjene. En slik bruk kunne gjøre det naturlig å la dørene mot trapperommet stå åpne.
Undersøkelsen kunne ikke fastslå om dørene sto åpne eller var gjennombrent på det tidspunktet filmopptakene viste forbindelsen gjennom huset. Den beskrev likevel et trapperom med brennbare overflater og utilstrekkelige dører. Tegnet boenhetsinndeling var ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at brann- og røykspredningen faktisk ble begrenset.
Ved lokalt objektsyn bør en følge beboernes vanlige bevegelser: Hvilke dører passerer de til kjøkken og oppholdsrom, hvilke blir holdt åpne, og hvem sover bak de forskjellige dørene? Sammenhold dette med tillatt bruk og branntekniske forutsetninger. Et navn på en plantegning forteller ikke hva rommet brukes til om natten.
Rømningsstigen kunne løses ut, men løste ikke rømningsoppgaven
Da trapperommet ble røykfylt, ble vinduene brukt til rømning. På loftet lå underkant vindu omtrent åtte meter over terrenget, vurdert fra tegningen. En utfellbar stige var montert ved soverommet mot øst. Beboere i andre deler av loftet måtte dermed nå fram til dette rommet for å bruke stigen.
Stigen var fortsatt sammenslått etter brannen. Den kunne løses ut ved undersøkelsen, men dette dokumenterte bare mekanismen. Det var uavklart om alle beboerne kjente plasseringen og betjeningen. Røyk kunne dessuten hindre adkomsten. Stigens øvre avslutning ga vanskelig overgang fra vindu, den lå nær vinduer i etasjene under, og den sluttet omtrent to meter over bakken.
Dette gir fire forskjellige kontrolloppgaver: nå fram, åpne, komme over i stigen og komme helt ned. Ta også med flammer fra underliggende vinduer, gripepunkter og forholdene på bakken. En annen beboer omkom etter å ha hoppet fra andre etasje og falt ned i en kjellertrapp. Et vindu med mulig utgang er ikke alene en forsvarlig rømningsløsning.
To beboere hadde problemer med å åpne vinduer fullt. Barnesikring var en mulig forklaring, men ble ikke fastslått. Prøv derfor den konkrete betjeningen med brukerne. Ikke gjør uklarheten i denne hendelsen til et generelt råd om å fjerne barnesikringer.
Ved vurdering etter dagens preaksepterte ytelser må riktig risikoklasse og løsning legges til grunn. For risikoklasse 1, 2 og 4 beskriver TEK17-veiledningen fast stige med ryggbøyler ved rømningsvindu over 5 og til og med 7,5 meter; over dette beskrives atkomst til utvendig trapp. Plassering eller skjerming mot flammer inngår også. Et gammelt foto av en stige er ingen godkjenning av løsningen.
Ombygginger hadde betydning for både spredning og sammenbrudd
Huset fra 1910 hadde bærende vegger av stående, massive planker. Senere utvendig panel hadde gitt flere hulrom. Etasjeskillerne var stubbloft med leirfyll, og innvendige himlinger var senket omtrent en halv meter. Slike lag og hulrom måtte forstås sammen med brannens utbredelse; overflaten i et modernisert rom viste ikke hele konstruksjonen.
Tidligere vindusendringer hadde også endret deler av den bærende ytterveggen. Under innsatsen raste etasjeskillere og deler av veggen mot sørvest. DSB vurderte at svekket stenderverk ved eldre fasadeendringer, innbrenning og mulig ekstra vekt fra vann i leirfyllet kunne ha bidratt. Dette var en sannsynlig forklaring, ikke en målt lastberegning eller bevis for at slokkevannet alene utløste raset. Originale, massive veggpartier og senere innfyllinger kunne ha forskjellig motstand.
Begrenset vann og svært langtkommen brann styrte førsteinnsatsen
Brannvesenet hadde med omtrent 11 000 liter vann. Ved ankomst brant det voldsomt i alle etasjene. Et innledende forsøk på inntrenging ble avbrutt, og mannskapene prioriterte å beskytte nabobygg med vannet på bilene. Aktiv slokking av hovedbygget ble satt inn etter etablering av forsyning fra kommunal kum. Et senere, avgrenset søk i en mindre brannutsatt del av første etasje ga ingen funn.
DSB hadde ingen merknader til prioriteringene ut fra forholdene mannskapene møtte. Læringen er ikke en fast vannmengde eller ventetid, men å knytte målet til brannbildet og hva som kan oppnås. Nye opplysninger om savnede måtte vurderes sammen med de faktiske mulighetene for inntrenging. En kort utrykning kom etter en ukjent periode med brannutvikling.
Det siste rapportkapitlet avklarte brannårsaken
De første kapitlene sa at årsaken var uavklart. Et senere tillegg gjenga politiets konklusjon: Sikringsvern i første etasje var manipulert, slik at beskyttelsen mot overbelastning eller kortslutning var satt ut av funksjon. Brannårsaken ble knyttet til overbelastning av det elektriske anlegget. Det nøyaktige arnestedet ble fortsatt ikke fastslått.
Dette skillet må bevares. Et sikringsskap med tekniske funn fastslår ikke automatisk hvilket rom eller apparat som først tok fyr. Samtidig må den faktiske belastningen i et bygg inngå i forebyggingen når flere rom og sengeplasser tas i bruk. Elektrisk oppvarming og mer utstyr må håndteres med et egnet, vedlikeholdt anlegg og fungerende vern.
Se også Gulskogen-læringen om tilsyn, innkvartering og riktig regelverk.
BASA-huset 2015: flere barrierer var svekket samtidig
Den 23. juli 2015 brant store deler av BASA-huset i Tønsberg. Det tidligere fabrikkanlegget var blitt et næringsbygg med omkring 70 virksomheter og omfattende lagerutleie. Bygget hadde både brannalarm, sprinkler og brannskiller, men den faktiske sikkerheten var en annen enn en opplisting av installasjonene kunne gi inntrykk av.
Evalueringen fra SP Fire Research, SPFR A16 20022-5:1, utført for DSB og DiBK, pekte særlig på sprinkler ute av drift, svekkede brannskiller og mangelfullt systematisk sikkerhetsarbeid. Dette var en evaluering av hvorfor skadeomfanget ble stort. Den må ikke brukes til å slå fast en bestemt antennelsesårsak eller avgjøre skyldspørsmål som rapporten ikke avklarte.
Et sprinkleranlegg på tegningen leverer ikke nødvendigvis vann
Sprinkleranlegget var frakoblet for vedlikehold da brannen oppsto. Arbeidet skal ha startet tirsdagen, med planlagt tilbakeføring fredagen. Det var opplysninger om utpekt brannvakt, men evalueringen fant ikke tilstrekkelige kompenserende tiltak eller en systematisk ordning for å varsle alle berørte om bortfallet.
Brann og vedlikehold var dermed ikke to uavhengige forhold. Samtidig som en viktig barriere manglet, foregikk virksomhet og arbeid i et stort bygg med mye brennbart materiale. Det var også blitt utført varme arbeider. Opplysningen er relevant for risikoen, men er ikke alene bevis for hvordan brannen startet.
Les om utkobling og tilbakeføring av sprinkler. Statusen må være kjent før innsatsen baserer seg på at et automatisk slokkeanlegg allerede begrenser brannen.
Små endringer hadde fått store følger for brannskillene
Fjernede ventilasjonskanaler hadde etterlatt åpninger gjennom skiller. En tilstandsanalyse fra 2013 beskrev mangler ved brannskiller og dører. Det var usikkert om alle gjennomføringer senere var brakt i orden. Det ble også opplyst om en branndør som var holdt oppe med en lekt etter uønskede nedfall. Ved et annet skille var lagerboder bygd gjennom portåpninger slik at portene ikke kunne lukkes.
Dette er forskjellige feil med samme konsekvens: Veggen på tegningen kan fortsatt stå, mens funksjonen som skal begrense brann og røyk er svekket. Å tette trekk eller holde en passasje åpen er ikke det samme som å gjenopprette et brannskille. En driftsendring som løser ett problem, kan samtidig sette en annen sikkerhetsfunksjon ut av spill.
Rapporten hadde ikke fullstendig dokumentasjon av alle skillenes opprinnelige klassifisering. Den bygde også på intervjuer med til dels motstridende opplysninger. Derfor skal ikke hver enkelt fortelling om materialer eller portmotorer gjengis som sikkert påvist. Hovedfunnet var at flere skiller hadde alvorlige svakheter, som etter forskernes vurdering bidro sterkt til spredningen.
Ved befaring må laget få se hele sperrelinjen: vegg, taktilslutning, gjennomføringer og åpninger med tilhørende lukkefunksjon. At én branndør lukker, dokumenterer ikke at resten av skillet er intakt. Se brannceller og brannspredning.
Gjentatte alarmer påvirket menneskene
Det gamle alarmanlegget hadde gitt mange unødige alarmer. Intervjuene beskrev at brukere mistet tilliten og ble værende når alarmen gikk. Anlegget var senere skiftet ut, og den nye løsningen hadde direktevarsling til 110 uten dokumentert forsinkelse på branndagen. Likevel var den innarbeidede reaksjonen på alarm en del av problemet.
Vitner oppga ulike tidspunkter for når de først hadde hørt alarmen. Evalueringen kunne ikke forklare forskjellen mellom disse opplysningene og 110-loggen. De er derfor ikke grunnlag for å konstruere en sikker forsinkelse i alarmoverføringen. Skill mellom teknisk alarmfunksjon, folks reaksjon og dokumentert varslingstid.
En person som oppdaget en begrenset brann, fant ikke håndslokkerne der han forventet at de skulle være. Da strømmen og vanlig belysning falt ut, ble orienteringen vanskelig. Dette viser hvorfor merking, plassering, nødlys og opplæring må fungere i den faktiske hverdagen. Antall håndslokkere i en inventarliste er ikke det samme som tilgjengelig førsteinnsats.
Første situasjonsbilde måtte prøves mot andre opplysninger
Den første bilen var i nærheten og kom raskt fram. Røyk og flammer over taket, sammen med propanflasker og taktekkingsmateriell på taket, bidro til at første leder oppfattet hendelsen som en takbrann. Samtidig fantes vitneopplysninger om brann inne i bygget. Evalueringen beskrev problemer med å få denne informasjonen fram.
Læringen er å skille hvor brannen observeres nå, fra hvor den startet og hvilke spredningsveier som er aktive. En flamme over taket besvarer ikke alle tre spørsmålene. Meldinger fra personer som har sett brannen inne, må inn i vurderingen selv om de ikke passer med første antakelse.
Brannvesenet drev tidlig vannpåføring gjennom åpne porter. Opplysninger om gass i bygget, kraftig brann og senere smell inngikk i vurderingen om å holde mannskaper ute av lageret. Smellene skal ikke uten videre omtales som bekreftede eksplosiver eller bestemte flasketyper. Kjente flasker med oksygen og acetylen ble lokalisert og fjernet der dette lot seg gjennomføre.
Etter innhenting av bygningsopplysninger ble innsatsen rettet mot å begrense spredning, beskytte omgivelsene og redde kontordelen. Kontorbygget og nabobebyggelsen ble berget. Evalueringen fant ikke grunnlag for å si at en annen slokkestrategi med de tilgjengelige ressursene ville ha reddet lagerdelen, eller at brannvesenets innsats gjorde brannen større.
Vannmengde, plass og miljø måtte vurderes samlet
Kommunale logger tydet på uttak omkring 70 liter per sekund i store deler av slokkingen, altså omtrent 4 200 liter per minutt. Totalt ble vannforbruket oppgitt til omkring 3 000 m³, tilsvarende tre millioner liter. Dette beskriver denne store hendelsen, ikke et generelt dimensjoneringskrav for lagerbrann. En tankbil hentet også vann fra et annet sted for å avlaste nettet.
Helikopter og skumbiler ble vurdert, men ikke tatt i bruk. Rapporten beskrev blant annet utfordringer med å få middelet fram til den innvendige brannen, plass til flere kjøretøy og hensyn til forurensning. Valget viser at flere tilgjengelige ressurser ikke automatisk gir bedre effekt; oppgaven, tilkomsten og vannveien må passe sammen. Det gir ingen generell regel om at skum eller helikopter er uegnet ved bygningsbrann.
Etter innsatsen ble logistikkstøtte og behov for flere tilgjengelige mannskaper løftet fram, blant annet for å redusere røykeksponering gjennom avløsning. Utvendig slokking kan fortsatt gi omfattende eksponering. Drone ble omtalt som et mulig hjelpemiddel for oversikt, men med behov for personell til å håndtere den.
Utrykninger må også gi forebyggende kunnskap
Bygget var ikke formelt avregistrert som særskilt brannobjekt, men hadde falt ut av tilsynsoppfølgingen etter 2003. Samtidig hadde brannvesenet rykket ut til unødige alarmer. Evalueringen etterlyste bedre informasjonsflyt mellom beredskap og forebyggende, og bedre oversikt over faktisk bruk av registrerte objekter.
Det konkrete funnet gjelder historikken fram til 2015. Dagens tilsyn etter forskrift om brannforebygging § 18 er risikobasert; registrering utløser ikke i seg selv et fast minsteintervall. Praktisk læring er likevel aktuell: Nye virksomheter, endret lagring, sperrede dører og anlegg ute av drift må kunne utløse en ny vurdering av oppfølgingen.
Øvelse på eget objekt: La driftspersonell og vaktlaget vise én sammenhengende brannsperre, faktisk sprinklerstatus, slokkevannskilde og hva som skjer ved strømbortfall. Prøv deretter hvordan en opplysning om svekket sikkerhet når leietakere, 110, første enhet og forebyggende avdeling. Avslutt med hvem som følger opp manglene. En gjennomført befaring alene gjenoppretter ingen barriere.
Lone 2021: betongbygg med en rask utvendig spredningsvei
Brannen i Hardangervegen 669 på Lone i Bergen 7. august 2021 rammet et fireetasjes boligbygg med 22 utleieleiligheter og to enheter brukt av ansatte. Bygget var i hovedsak oppført i betong og hadde både brannalarmanlegg og boligsprinkler. Likevel brant alle leilighetene ut. Ingen omkom eller ble fysisk skadet; beboerne kom seg ut uten å bli evakuert av nødetatene.
Hendelsen viser hvorfor en må lese hele brannsikkerhetsløsningen, ikke nøye seg med «betong og sprinkler». På balkongsiden var søyler, bjelker, dekker, rekkverk og skillevegger utført i tre. Balkongene var ikke sprinklerbeskyttet. På motsatt langside lå svalgangene og trappen som beboerne brukte for å komme ut.
Fravikene bygde på forutsetninger om brannforløpet
Brannkonseptet fra 2012 var utarbeidet etter TEK10. Det beskrev fem fravik fra de preaksepterte ytelsene: brennbare overflater på svalgangsvegger, én trapp fra svalgangene, tak uten brannmotstand på angitte vilkår, usprinklede åpne balkonger og redusert brannmotstand for svalgangsdekkene. Flere vurderinger bygde på forventningen om at innvendig sprinkler ville begrense brannen.
I vurderingen av balkongene ble det lagt til grunn at åpne arealer ville ha moderat brannenergi og mindre lagring enn innglassede balkonger. Driftspersonell beskrev derimot at balkongene generelt ble brukt til oppbevaring, og at mange kunne være overfylte. Evalueringen kunne ikke fastslå nøyaktig hva som var lagret på hver balkong den aktuelle natten. Opplysningene skal derfor ikke gjøres om til en målt brannbelastning eller en sikker antennelsesårsak.
Det viktige kontrollspørsmålet er om forutsetningene som begrunnet løsningen, stemmer med faktisk konstruksjon og bruk. Sprinkler inne i leilighetene er ikke automatisk en barriere mot en brann som vokser på utsiden. En balkong som er åpen mot luft, er heller ikke nødvendigvis en ubrennbar avbrytelse av fasaden.
Hva FRIC-analysen av Lone la til
FRICs tverrfaglige analyse fra 2023 bygde på befaring, byggesaksdokumenter, politiets avhør, intervjuer med innsatspersonell og materialforsøk. Den skulle forklare den raske spredningen og hvorfor beboerne kom seg ut. Den var ikke en ny vurdering av brannvesenets innsats eller en avgjørelse av sivilrettslig eller strafferettslig ansvar.
Geometrien koblet balkongene sammen. Trematerialene fantes på flere flater, i rekkverk og i skillevegger. Åpningen over skilleveggene ga en mulig horisontal spredningsvei. Tegningene tydet også på en smal åpning mellom balkongdekke og fasade, som kunne ha bidratt til vertikal spredning. Forskerne hadde ikke detaljtegninger eller utførelsesdokumentasjon som avklarte alle forbindelsene. Det siste punktet må derfor beholdes som en mulig medvirkende mekanisme, ikke et sikkert kartlagt hulrom.
Brannenergien omfattet både konstruksjon og eiendeler. Omtrent fire av fem avhørte beboere oppga lagring på balkongen. Dette utdypet den tidligere evalueringens generelle opplysninger om oppbevaring. Beskrivelsene og enkelte private bilder ga grunnlag for å regne brannenergien som betydelig, men ikke for å beregne en bestemt last i MJ/m² på hver balkong. En poengskala for mengde eiendeler er heller ikke en måling av masse eller energi.
Et slokkeanlegg kan ikke vurderes løsrevet fra fravikene det begrunner. Forskerne kritiserte at flere fravik var behandlet kortfattet og uten tilstrekkelig samlet analyse av utvendig brannstart, rømningsvei, balkongmaterialer og faktisk bruk. Sprinkler var allerede et påkrevd tiltak i referanseløsningen. Rapporten advarte derfor mot å regne det samme anlegget som en ekstra sikkerhetsgevinst uten å undersøke hva den alternative løsningen faktisk endrer.
Dette er læring om den konkrete prosjekteringen. Ved dagens vurderinger krever TEK17 § 2-2 dokumentasjon av at funksjonskravene er oppfylt. Valgt analysemetode, forutsetninger og sikkerhetsmarginer må være egnet og begrunnet. Et fravik fra en preakseptert ytelse er ikke automatisk en dispensasjon fra et forskriftskrav. For brannvesenet er den operative følgen å få fram forutsetningene som påvirker innsatsen, ikke å overta ansvarlig prosjekterendes analyse.
Høyderedskap til svalgangen var ikke en uavhengig vei ut av leiligheten. I de øverste etasjene var redning med høyderedskap planlagt fra svalgangen. Balkongsiden hadde ikke kjørbar adkomst og oppstilling for maskinstige eller lift. FRIC vurderte rømningsløsningen som utilstrekkelig fordi svalgangen allerede inngikk i den ordinære rømningsveien. Dersom den ble blokkert, ville også veien fram til den planlagte redningen bli berørt.
Dagens TEK17 § 11-13 annet ledd åpner på angitte vilkår for ett trapperom i slike boligbygg. Da forutsettes tilgjengelig vindu eller balkong i hver boenhet; veiledningen presiserer direkte tilgang for høyderedskap. Ved objektsyn må laget derfor vise hvilken åpning i hvilken boenhet som faktisk nås, ikke bare at en lift når en felles svalgang. Bærbar stige kan ikke uten videre regnes som samme ressurs.
Vannuttakene lå langt fra arbeidsstedet. FRIC beskrev to brukte kummer omtrent 170 og 260 meter fra bygget, og et tredje uttak over 100 meter unna, ugunstig plassert på andre siden av jernbanelinjen. Den lange framføringen må inn i bemanning og utstyrsbehov. At den første røykdykkerinnsatsen hadde vann, dokumenterer ikke at plasseringen var i tråd med de prosjekterte forutsetningene.
Analysen foreslo videre studier av balkongåpenhet, utvendig slokking og brannspredning. Den foreslo også CFD-modellering, men gjennomførte ikke en slik simulering. Konklusjonene er derfor ikke resultater fra en digital gjenskaping av hele brannen. Forslag til endring av veiledningen skal heller ikke omtales som forskriftsendringer som allerede er innført.
Se materialforsøkene og hva antennelsesverdiene betyr.
Skadene var svært forskjellige på de to langsidene
Første enhet kom kjørende slik at den først så svalgangssiden. Det var røyk og flammer over taket. Omfanget på balkongsiden ble først tydelig da utrykningsleder gikk rundt bygget. Hele denne fasaden sto da i brann.
Svalganger og trapperom var langt mindre berørt. Leilighetsdørene var lukket da mannskapene kom. Evalueringen vurderte dette som et positivt bidrag til å holde rømningsveien tilgjengelig. Det var ikke montert dørlukkere på leilighetsdørene. Dette viser ikke at dørene ville blitt lukket i et hvilket som helst annet hendelsesforløp.
Den operative læringen er å avklare begge sider: Hvor sprer brannen seg, og hvor finnes fortsatt en mulig vei for rømning eller innsats? En forholdsvis intakt fasade på ankomstsiden kan skjule omfattende brann på motsatt side. Samtidig kan en skjermet rømningsvei være avgjørende selv om leiligheter mot en annen fasade er kraftig brannpåvirket.
Søksmulighet og melding om savnede måtte avklares fortløpende
Røykdykkere startet søk fra fjerde etasje, mens tilkommende mannskaper arbeidet nedenfra. I flere leiligheter begrenset brannen hvor langt laget kunne komme; i praksis kunne de første lagene bare undersøke området ved ytterdøren, gang og bad, før de måtte trekke ut. En åpnet dør er dermed ikke det samme som en fullstendig gjennomsøkt leilighet.
Det kom opplysninger om mulig savnede i bestemte leiligheter. Først senere ble det meldt at alle var gjort rede for. Da ble innsatsen dreid mot utvendig slokking og beskyttelse av omgivelsene. Skillet mellom registrerte beboere, personer som er ute, og personer som fortsatt ikke er avklart, må holdes tydelig. En opptelling av dem som står utenfor, gir ikke alene svaret.
Nøkkelen fra nøkkelsafen passet ikke til alle dørene. Flere måtte forseres. Dette er et konkret punkt for objektsyn: Prøv tilgangen sammen med ansvarlig for bygget, og oppdater nøkkelordningen ved låsbytte. At en nøkkelsafe finnes, dokumenterer ikke adgang til alle nødvendige rom.
Beskyttelsen av omgivelsene krevde mer enn et kart over hovedbygget
Et nabohus var delvis skjult av løvtrær. En beboer ba om hjelp da malingen på huset begynte å boble. Mannskapene la ut slanger og påførte vann. Vindretningen endret seg under innsatsen, og kommandoplassen måtte flyttes på grunn av røyk. Også personell som sto i restberedskap, opplevde plutselig røykeksponering.
Se derfor etter skjulte nabobygg og la plassering av ledelse, ventende mannskaper og materiell følge utviklingen. Slange ble også lagt fram til en vannvegg mot bensinstasjonen, men denne ble ikke tatt i bruk. Den kan derfor ikke tilskrives en dokumentert beskyttende virkning i hendelsen.
Vannforsyningen ble etablert fra tre uttak et stykke unna. Omtrent 600 meter slange var i bruk, og det medbrakte slangemateriellet strakk akkurat til. Første røykdykkerinnsats hadde tilstrekkelig vann. Tallene beskriver logistikken i denne hendelsen, ikke et generelt krav til boligbrann eller bevis for en bestemt vannføring fra nettet.
Utholdenhet må bli en faktisk avløsning
Innsatsledelsen tok tidlig høyde for et langt oppdrag, men mannskaper i første linje opplevde likevel lang innsats uten ordentlige pauser. Innkalling av fripersonell ga bare tre ekstra. Rapporten tok opp muligheten for å veksle mellom slokking og vannforsyning. Arbeidsbytte kan avlaste enkelte belastninger, men erstatter ikke nødvendigvis hvile.
Det ble også besluttet å holde en mannskapsbil med utstyr utenfor den pågående innsatsen som restberedskap, samtidig som personellet kunne brukes ved brannen. I en slik løsning må ledelsen være tydelig på både kjøretøy, tilgjengelig mannskap og hvordan en ny hendelse skal bemannes. Et ubrukt kjøretøy og et komplett tilgjengelig lag er forskjellige ressurser.
Bruk hendelsen til en lokal gjennomgang: Følg én utvendig spredningsvei, finn skillet mot rømningsveien, kontroller faktisk sprinklerdekning og nøkkeltilgang, og legg slangeveien inn i ressursbehovet. Ta deretter bort én forutsetning, som lukket leilighetsdør eller frie svalganger. Drøft hva som endrer seg. Brannen viser en kombinasjon av forhold. Den gir ingen regel om at alle bygg med betong, trebalkonger eller sprinkler vil få samme forløp.
Se også sprinklerdekning ved utvendig brannstart og boligtiltak tilpasset beboernes faktiske hverdag.
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.