Hva påvirker brannsikkerheten i et bygg?
Bruk av bygget, personer, rømningsveier, brannskiller, tekniske anlegg og innsatsmuligheter må vurderes samlet og mot den faktiske tilstanden.
Begynn med faktisk bruk og mennesker
Brannsikkerhet påvirkes av både sannsynligheten for brann og konsekvensene dersom den oppstår. Virksomhet, personantall og mobilitet, brannenergi, planløsning, overflater, brannskiller, tekniske anlegg, nabobygg og muligheten for innsats virker sammen. En risikovurdering må beskrive den faktiske bruken, mulige hendelsesforløp og hvilke forutsetninger som må holde for at personer skal kunne rømme og brannen begrenses. Den bør skille mellom årsaker, spredningsveier og konsekvenser. En gammel plantegning eller ett enkelt tall for innsatstid forteller ikke alene hvordan brannen vil utvikle seg.
Rømning og redning
Personsikkerheten avhenger av at brannen oppdages og varsles, at folk forstår situasjonen, og at de kan nå et trygt sted før røyk og varme gjør veien ubrukelig. Sovende personer, barn, personer med redusert mobilitet eller ukjente besøkende kan trenge mer tid eller hjelp. Ved objektsyn og innsatsplanlegging bør man vurdere faktisk bruk av rom, dører, trapper, belysning, røykspredning og eventuelle behov for assistert rømning. En fast rømningstid for alle bygninger er ikke faglig holdbar.
Hva skal bremse brannen?
Brannceller og seksjonering kan bremse spredning; alarm, sprinkler og røykventilasjon kan oppdage eller påvirke brannen. Effekten avhenger av at tiltakene fungerer hver for seg og sammen, og av at bygget brukes innenfor de forutsetningene det er prosjektert for. Endringer i virksomhet, lagring, sjakter eller gjennomføringer kan svekke sikkerheten. Under innsats må mannskapene kontrollere faktisk status for dører, anlegg og spredning, ikke regne med at dokumenterte tiltak virker uten videre.
Betong og mur under brann
Betong og mur er ubrennbare materialer og tilfører ikke brannenergi. Det betyr likevel ikke at enhver betongkonstruksjon er trygg å oppholde seg under eller bak gjennom hele brannen. Brannmotstanden gjelder en bestemt bygningsdel med dokumentert oppbygning og funksjon. Tykkelse, armeringens overdekning, last, forbindelser og gjennomføringer har betydning. Ved sterk oppvarming kan betong sprekke eller skalle av; da kan armeringen komme nærmere varmen og bæreevnen påvirkes. Se derfor etter synlige skader, nedfall, deformasjon, åpne fuger og svekkede forbindelser. Vurder disse tegnene sammen med brannens varighet og belastning, og hold mannskap unna områder der stabiliteten er usikker. Et brannskille virker heller ikke dersom dører eller gjennomføringer svikter, selv om selve veggen består.
Planlegg innsatsen mot de kritiske forholdene
Objektsyn og innsatsplaner bør gi rask tilgang til adkomst, vannforsyning, brannceller og seksjoner, rømningsveier, tekniske anlegg, styringspunkter, farlige stoffer og særlige forhold ved personer i bygget. Prioriter det som kan endre de første beslutningene. Gjennomgå planen med objekteier og hold den oppdatert når bygget eller virksomheten endres. Ved alarm brukes planen som støtte for spørsmål og oppmarsj, men de første mannskapene må verifisere at forutsetningene stemmer med skadestedet.
Ved befaring eller alarm
Spør hva som har endret seg siden siste plan: bruk av rom, personantall, lagring, ombygging, utkoblinger og adkomst. Kontroller deretter hvilke av endringene som påvirker rømning, spredning eller innsatsvei.