Stillas, tildekking og brann i byggeperioden

Tildekkingen endrer både bygget og bildet av brannen

Et stillas med duk eller krympeplast kan skjule vinduer, røykutslag, personer og skader. Samtidig kan inndekkingen holde røyk og varme langs fasaden og gjøre det vanskeligere å få vann fram. Innsatsen må derfor lese bygget, stillaset og tildekkingen som tre deler av samme situasjon.

Dette gjelder både nybygg og rehabilitering. I et bygg under oppføring kan rom og fasade være åpne, brannskiller uferdige og sikkerhetsanlegg ennå ikke i drift. Ved rehabilitering kan beboere eller virksomheter fortsatt bruke bygget mens kjente rømnings- og redningsmuligheter er endret.

Hva en norsk studie undersøkte

En norsk RISE-studie fra 2023, finansiert av DSB og DiBK, kombinerte regelverksgjennomgang, kartlegging av tildekkingsprodukter, samtaler med to store norske brannvesen og 12 datasimuleringer. Dette var ikke 12 fullskala brannforsøk med stillaser.

Modellen hadde fire etasjer og et fotavtrykk på 15 × 15 meter. Brannen lå i første etasje. Ett oppsett representerte nybygg med åpne dør- og vindusåpninger. Det andre representerte rehabilitering, med et mindre brannrom og bare to åpne vinduer. Ulike grader av tildekking ble sammenlignet med samme forutsatte brannutvikling.

Den mindre brannen hadde nominell maksimal effekt på 2,5 MW og tilstrekkelig luft. Den større hadde et nominelt forløp opp mot 10 MW, men luftmangel i rommet gjorde at deler av forbrenningen skjedde utenfor vinduene. Tallene beskriver modellgrunnlaget, ikke en normal- eller maksimumsbrann for norske byggeplasser.

Slik endret tildekkingen røykspredningen

I en simulering av rehabilitering med sidetildekking strakte området med beregnet sikt under ti meter seg mer enn 15 meter sideveis fra røykkilden etter ti minutter. Eksemplet viser at belastningen kan nå andre deler av fasaden. Det er ikke en tids- eller avstandsregel som kan overføres direkte til et annet bygg.

Tak over stillaset ga omfattende røykoppsamling også der selve brannen var langt nede. Den praktiske læringen er å undersøke hvor røyken faktisk går, ikke bare området rett over brannrommet. Vinduer på en annen fasadeside kan bli berørt når røyken føres rundt bygget.

Et vindu kan være helt og likevel ligge i en utsatt sone

Ved rehabilitering kan vinduene stå lukket når stillaset monteres, men bli åpnet av beboere senere. Modellen for rehabilitering hadde de andre vinduene lukket og undersøkte derfor ikke røykinntrenging gjennom disse. Mulig inntrenging i andre leiligheter må vurderes ut fra reelle åpninger, utettheter, vind og eksponering.

Opplysninger om åpne vinduer, personer på balkonger og bruk av stillaset kan være viktige for 110 og innsatsledelsen. Avklar etasje og fasadeside så presist som mulig. En fasade som ser rolig ut gjennom duken, er ikke dokumentasjon på at rommene innenfor er upåvirket.

Ventilasjonsåpninger: interessant tiltak, ingen standardoppskrift

I ett scenario ble det lagt inn en én meter høy åpning øverst langs alle fire sidene, under tildekkingstaket. Den slapp ut røyk og reduserte oppfyllingen nedover. Røykbildet ble mer likt oppsettet med sidetildekking uten tak. Den åpne sonen fjernet ikke all røyk fra stillaset.

Dette er et prosjekterings- og planleggingsfunn. Det dokumenterer ikke at en tilfeldig énmeters åpning er tilstrekkelig på ethvert bygg, eller at mannskap skal gå inn og skjære duk høyt oppe. Åpningenes plassering, areal, vindpåvirkning, innfesting og arbeidsmåte må vurderes for den konkrete løsningen.

En annen modellvariant fikk bedre luftpassasje mellom stillasnivåene. Da ble den sideveis røykspredningen mindre. Forskerne representerte dette med en ekstra 20 cm åpning ved ytterkanten av gangbanen. Det er en forenkling i datamodellen, ikke en anbefaling om å lage en usikret spalte i et stillasgulv. Virkelige perforerte lemmer ble ikke modellert i detalj.

Ikke vent på at plasten skal smelte opp

Sterk brann kan skade eller smelte tildekkingen, men tidspunkt, hullstørrelse og plassering er usikre. I en norsk innsats beskrevet i rapporten var store deler av duken fortsatt intakt under kraftig brann. Mannskapet måtte fjerne deler for å få fram slokkevann. Brennende biter ble også ført opp og ut, med mulig spredning til omgivelsene.

En smeltet åpning er derfor ingen planlagt røykventil. Den kan endre både lufttilførsel og røykutløp og må vurderes som en endring i brannforløpet. Eventuell åpning under innsats må samordnes med slokking, personplassering og retrett. Se brannventilasjon.

Les produktklassen, ikke bare ordet «flammehemmende»

Nett, presenning, krympeplast og isolerende duk har forskjellige egenskaper. Mange består av plast som polyetylen, polypropylen, polyester eller PVC. Brannegenskapene kan ikke bestemmes bare ut fra farge, tykkelse eller råstoffnavn.

Kartleggingen i 2023 fant mange produkter uten fullstendig oppgitt euroklasse. Noen var bare omtalt som flammehemmende, andre viste til andre prøvingsmetoder. Dette er historiske markedsfunn; de sier ikke hvilken dokumentasjon et produkt som leveres nå har.

s3 har ikke samme begrensning av røykproduksjonen som s1. En duk kan derfor ha samme hovedklasse B og underklasse d0, men en annen røykytelse. Klassifikasjonen må gjelde riktig produkt og relevant montering. En betegnelse fra en annen prøvingsordning kan ikke uten dokumentasjon leses som en tilsvarende euroklasse.

I datablader som forskerne fikk tilgang til, begrenset flere klassifiserte duker brannspredningen i materialet under SBI-prøvingen. Det oppstod likevel hull nær brannpåvirkningen. Dette må skilles fra simuleringene: Der var brannspredning i duk, stillaslemmer og fasade ikke medregnet.

Krav, veiledning og forskernes forslag er forskjellige ting

Forskrift om utførelse av arbeid § 17-20 krever at inndekking av dekkede stillaser tilfredsstiller brannkravene for materialer brukt i rømningsvei. TEK17-veiledningens preaksepterte ytelse for vegg- og himlingsoverflater i rømningsvei er B-s1,d0.

RISE vurderte at tett stillastildekking og tak-over-tak derfor måtte tilfredsstille B-s1,d0. Rapporten påpekte samtidig at Arbeidstilsynets kommentar nevner B-s3,d0 for duk og folie, med en vurdering av hvor mye røyk som kan unnslippe. Denne forskjellen finnes fortsatt i de kontrollerte veiledningstekstene. Ikke bruk den som grunnlag for å anta at enhver B-s3-duk er egnet rundt en rømnings- eller redningsvei. Ansvarlige fagmiljøer må avklare og dokumentere løsningen opp mot forskriftskravet og faktisk utførelse.

Rapporten anbefalte også brannklassifisering av stillaslemmer, som kan fungere både som gulv og som himling for nivået under. Forslaget om B-s1,d0 og Dfl-s1 var et forskningsforslag, ikke dokumentasjon på at det var innført et slikt generelt særkrav til alle stillaslemmer. Brennbare tre- og komposittlemmer kan uansett inneholde langt mer brannenergi enn en tynn duk og må inngå i risikovurderingen.

Første oversikt: finn mennesker, åpninger og bæresystem

1. Avklar bruk og personer. Er bygget bebodd, i drift, under oppføring eller tømt? Kan arbeidere eller beboere ha gått ut i stillaset, også uten at det er en planlagt rømningsvei? 2. Finn brannsted og spredningsveier. Se etter åpninger gjennom duken, røykutløp, berørte etasjer og mulige forbindelser inn igjen. Meld hva som er observert, og hva duken hindrer dere i å se. 3. Finn inngang og retrett. Avklar hvor dører, trappetårn, vinduer og utganger faktisk ligger. En orienteringsplan fra før rehabiliteringen kan mangle midlertidige sperringer og endringer. 4. Vurder stillaset før det brukes. Innhent opplysninger om lemmer, laster, innfesting og brannpåvirkning. Duk som fortsatt henger, beviser ikke at gangbaner eller forankringer er sikre. 5. Avklar om vannet når målet. Duk og stillas kan skjerme brannstedet, hindre en planlagt stråleretning eller vanskeliggjøre åpning av fasaden.

Rapportens samtaler med norske brannvesen peker på usikkerhet om bæreevne, innfesting og nedfall ved redning gjennom stillaset. Dette krever en konkret vurdering; stillaset er ikke automatisk en sikker arbeidsplattform fordi det står ved bygget. Bruk kjentperson og stillasfaglig kompetanse der dette kan skaffes.

Et termisk kamera kan støtte observasjon av tilgjengelige flater, men tildekkingen kan påvirke hva som måles og ses. Et oversiktsbilde av duken erstatter ikke kontroll av bygget bak den. Avklar om observasjonen gjelder dukens overflate, et åpent felt eller selve konstruksjonen.

Rømning må virke mens byggearbeidet pågår

Ved rehabilitering må eier og bruker ivareta brannsikkerheten for dem som fortsatt oppholder seg i bygget. Forutsatte vinduer og balkonger for redning med høyderedskap kan bli blokkert av stillas, duk eller endret oppstilling. Rømning via svalgang eller utganger i første etasje kan også påvirkes.

Sjekk derfor ikke bare at en dør kan åpnes. Følg veien videre til sikkert sted, og avklar om redningsmuligheten med høyderedskap faktisk er tilgjengelig. Et stillas som «kan klatres i», er ikke uten videre en dokumentert erstatning for den opprinnelige løsningen. Midlertidige tiltak må prosjekteres og følges opp.

Arbeidstakernes behov kommer i tillegg: alarm og varsling, lys, merking, fri ferdsel, hensiktsmessig atkomst, slokkeutstyr og mulighet for rask rømning eller redning. Støv som gir feilalarmer, er en utfordring som må løses; det gir ingen generell adgang til å fjerne nødvendig deteksjon uten annen vurdert sikring.

Få brannrisikoen inn i byggeplassens planlegging

Byggherren skal sørge for en prosjektspesifikk SHA-plan, altså plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, før arbeidet starter. Den skal oppdateres når relevante forhold endrer seg. Generelle HMS-rutiner hos entreprenøren erstatter ikke prosjektets konkrete risikohåndtering.

Planleggingen må avklare hvilke farer som kan fjernes, og hvilke som krever konkrete tiltak. For stillas og tildekking er praktiske punkter blant annet materialvalg, trappetårn, opprettholdt rømning, varsling, tilgjengelighet for redning og håndtering av midlertidig utkoblete sikkerhetsanlegg. Tiltakene må beskrive hva som faktisk skal gjøres og av hvem.

Eier, bruker, byggherre, arbeidsgiver, prosjekterende og utførende kan ha ulike plikter samtidig. At én aktør lager en plan, fritar ikke de andre for egne plikter. Avklar ansvar skriftlig, og sørg for at endringer når dem som bor og arbeider i bygget. Se brannforebygging og ansvar i driftsfasen.

Hva modellen kan lære oss – og hvor den stopper

Alle simuleringene ble gjort uten ytre vind, med forutsatt brannvekst og forenklede, generiske bygg. Gangbaner og tildekking var lufttette i hovedoppsettene. Modellen tok ikke med at duken brenner, smelter eller får hull, eller at brannen sprer seg til nye materialer. Slike hendelser kan endre et virkelig forløp vesentlig.

Beregnet sikt var basert på sotmengde. Lysforhold, synsretning og alle virkningene av en virkelig duk var ikke fullt representert. Sikttall og tidsangivelser er derfor til sammenligning mellom modellene. De er ikke oppholdstider, en erklæring om trygg pusteluft eller en operativ innsatsgrense.

Bruk forskningen til å finne riktige spørsmål ved befaring: Hvor fanges røyken, hvor kan den komme inn igjen, og hvilke rednings- og retrettmuligheter har vi når duken skjuler fasaden?

Forslag til objektøvelse

Velg et faktisk byggeprosjekt sammen med eier og byggeledelse. Legg en tenkt brann i første etasje og følg røykveier opp og rundt fasaden. Finn personer som kan bli berørt, aktuelle redningsvinduer, trappetårn, vannvei og et alternativ dersom planlagt adkomst ikke kan brukes.

La kjentperson forklare dagens situasjon, og sammenlign med innsatsplanen. Avslutt med konkrete avklaringer, ansvar og oppdaterte opplysninger til beredskap og 110 der dette inngår i lokale rutiner. Formålet er å oppdage mangler før alarmen går.