Brannforebygging

Brannforebygging handler både om å redusere sannsynligheten for brann og om å begrense konsekvensene. Tiltakene skal blant annet gi tid til rømning, bremse brann- og røykspredning og legge til rette for redning og slokking.

Passive tiltak er innebygde egenskaper, som brannskillende vegger og etasjeskillere. Aktive tiltak må reagere eller settes i gang ved brann, som brannalarmanlegg, sprinkleranlegg og røykventilasjon. Tiltakene må fungere sammen.

Eieren skal sørge for kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og utstyr som skal oppdage brann eller begrense følgene. Kontrollen må også avdekke om tiltakene fungerer sammen. Behovet for kontroll avhenger blant annet av anlegget, bruken og risikoen i bygget.

Kommunens brannvern omfatter både forebyggende arbeid og beredskap for branner og ulykker. Tilsyn, informasjon, feiing og tilsyn med fyringsanlegg er deler av forebyggingen. Selv med gode tiltak kan brann oppstå; rednings- og slokkingsberedskap er derfor fortsatt nødvendig.

Eieren må kjenne byggets forutsetninger for brannsikkerhet og gi brukeren nødvendig informasjon. Brukeren skal bruke bygget forsvarlig, holde rømningsveiene fremkommelige og melde fra om skader eller endringer som kan påvirke sikkerheten. Endret lagring, personantall eller bruk kan kreve en ny vurdering.

Kartleggingen viser hvor brannrisikoen er størst. Planleggingen bestemmer hvilke tiltak som skal gjennomføres, av hvem og når. Deretter må tiltakene faktisk gjennomføres og effekten vurderes. Erfaringer fra branner, bekymringsmeldinger og avvik brukes til å forbedre arbeidet.

Kommunens tilsyn med særskilte brannobjekter skal prioriteres ut fra risiko og forventet effekt. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg gjennomføres etter behov. En fast, lik frekvens for alle bygg gir derfor ikke nødvendigvis riktig prioritering.

Ta vare på forutsetninger for brannsikkerheten, tegninger, endringer, kontroller og lukkede avvik. Ved ombygging eller ny bruk må dokumentasjonen oppdateres og samsvare med det som faktisk er bygget og brukes. En gammel rapport eller registrering av at et avvik er lukket erstatter ikke kontroll av at tiltaket er gjennomført og virker.

Boligbrann kan få særlig alvorlige følger når beboeren har vansker med å oppdage en brann, forstå alarmen eller komme seg ut. I risikobasert forebygging må brannvesenet derfor se både på boligen og på beboerens reelle mulighet til å rømme. Samarbeid med helse- og omsorgstjenester kan gjøre det mulig å avdekke behov for tilpasset varsling, komfyrvakt, slokketiltak eller praktisk hjelp. Tiltak må vurderes individuelt og i tråd med ansvar og regler for informasjonsdeling. Registrer om tiltak faktisk er installert, fungerer og er forstått av dem som skal bruke dem.