Skogbrann og terrengbrann

Vurder vind, terreng, vegetasjon og hvor brannen kan spre seg videre. Dagens synlige brannkant er bare en del av situasjonen. Endringer i vind kan raskt endre utviklingen. Planlegg innsatsen der den kan gjøre nytte, med prioritering av liv, bebyggelse og andre truede verdier.

Vurder tidlig behovet for flere mannskaper og støtteressurser. Organiser samband, vannforsyning, drivstoff, mat, drikke og avløsning. Lederstøtte kan hjelpe innsatsledelsen med vurderinger og planlegging, men overtar ikke lederansvaret. Ressursbehovet må vurderes ut fra mulig utvikling, ikke bare størrelsen ved ankomst.

Vurder helikopter tidlig når skogbrannen er kritisk eller har stort spredningspotensial. Brannsjefen eller den som rekvirerer, samarbeider med regional 110-sentral om DSBs gjeldende skjema og begrunnelse før anmodningen går til Hovedredningssentralen. Lederstøtte skal kobles på når skogbrannhelikopter settes inn; den støtter vurderinger, men overtar ikke lokal innsatsledelse. Planlegg samtidig nok bakkemannskaper, eventuell bistand fra Sivilforsvaret, avløsning og et kartfestet bilde av hvor mannskaper og helikopter skal arbeide. Avklar mål, samband og sikkerhet ved dropp, landing og transport. Helikopteret kan slå ned flammer, rekognosere og frakte personell eller materiell, men bakkemannskapene må følge opp slokkingen. Regn ikke med helikopter til etterslokking. Kapasitet, tilgjengelighet og rekvireringsdetaljer må kontrolleres mot DSBs gjeldende ordning for sesongen.

En branngate er et defensivt tiltak som skal bidra til å stanse videre spredning. Velg plassering ut fra forventet brannretning, terreng og mulige begrensningslinjer som vei eller vann; en ryddet stripe hjelper lite hvis brannen kan gå rundt den, gjennom brennbart materiale som ligger igjen eller ved flygebrann. Avklar tidlig om arbeidet krever skogsentreprenør og maskin, hvem som leder hogsten, hvordan brannmannskap og maskinfører holder kontakt, og hvordan personell holdes utenfor maskinens arbeidsområde. Kartlegg skogtype, kratt, framkommelighet, tid til forventet brannfront og behov for å rydde materiale etter felling. En norsk øvelse i eldre furuskog viste at hogstmaskin felte langt flere trær enn ett manuelt saglag på samme tid. Tallene fra forsøket er ikke en produksjonsnorm: ungskog, tett kratt, topografi, maskin, fører og behov for rydding kan endre tidsbruken vesentlig. Planlegg derfor også for kontroll og bemanning av linjen etter at trærne er felt.

Roligere flammer om kvelden betyr ikke nødvendigvis at brannen er slokket. Planlegg etterslokking, kontroll av gjenværende glør og vakthold ut fra risikoen for ny oppblussing. Værendringer kan øke faren igjen. Etter en skogbrann kan røtter eller stamme være brent slik at trær velter uten varsel. Glør kan ligge skjult i jord og torv, og bakken kan være varm eller ustabil. Marker farlige områder, hold mannskap unna trær og terreng som kan svikte, og vurder trygg adkomst før kontroll og vakthold. Avklar ansvar og ressurser før innsatsen trappes ned.

Når brannvesenet trapper ned etter en skogbrann, må innsatsledelsen overlevere et tydelig situasjonsbilde til den som skal holde vakthold. Gå gjennom brannflatens utstrekning, områder med varme eller glør, fare for fallende brente trær og hvor en ny brann kan spre seg. Vær særlig oppmerksom på brannkant, jord, torv, stubber og maurtuer der varme kan bli liggende skjult. Avklar hvilke områder som skal kontrolleres, hvor ofte, hvilket utstyr og mannskap som trengs, hvordan observasjoner meldes tilbake og hvem som er kontaktperson i brannvesenet. Omfang og varighet må bygge på risikoen på stedet: vind, tørke, vegetasjon, terreng, adkomst og vanntilgang. Ved pålagt vakthold bør ansvar, tiltak og tidspunkt for overlevering dokumenteres skriftlig. Ikke avslutt brannvesenets innsats før den som overtar, forstår oppgaven og har reell mulighet til å følge den opp.