Skogbrannberedskap, reserve og samvirke
Flere samtidige branner kan legge beslag på samme vannforsyning, reserve og flystøtte. Se hvordan skogsdrift, logistikk og samarbeid mellom bakkemannskaper og helikopter kan planlegges før det brenner.
Reservestyrke og samarbeid skal være avklart på forhånd
Brann- og redningsvesenforskriften § 16 knytter behovet for reservestyrker til beredskapsanalysen. Når egne styrker ikke har tilstrekkelig personell til de innsatsene som kan oppstå, skal brannvesenet alene eller sammen med andre sørge for tilstrekkelige reservestyrker. Styrken skal øves for aktuelle oppgaver. DSBs veiledning anbefaler minst årlig øving av skogbrannreserven før sesongen.
En navneliste over mulige hjelpere er ikke alene en brukbar reserve. Avklar varsling, oppgaver, ledelse, vern, samband og hvilket utstyr som er tilgjengelig. Sivilforsvaret og andre støtteaktører må inngå i det samlede ressursbildet. Planlegg bistand etter behov og gjeldende avtaler, fremfor å behandle en gammel liste som en obligatorisk innkallingsrekkefølge.
Skjerp beredskapen før første melding kommer
Brann- og redningsvesenforskriften § 18 krever et system for å fange opp situasjoner med vesentlig større risiko enn normalt, følge dem opp i planverket og innføre høyere beredskap når det er nødvendig. 110 skal holdes informert. Flere tilgjengelige mannskaper, endret vakt eller utplassert materiell er mulige tiltak; valget må bygge på behovet i området.
Følg værutviklingen løpende, også vind, fare for gressbrann og observasjoner av lyn. Avklar behov for mer lokale værprognoser med Meteorologisk institutt. Samarbeid med skognæringen om tilkomst, aktivitet og tilgjengelige ressurser før hendelsen. Lokale radiolag og skogbrukere kan bidra med terrengkunnskap og utstyr; avtal kontakt og oppgaver på forhånd.
Velg hva reservestyrken faktisk skal levere
En skogbranntropp kan organiseres som en personellressurs eller som personell med eget felles materiell. Det kan også være en kommunal eller en interkommunal ordning. Valget må passe oppgavene: En tropp uten pumper og transport trenger en avtalt materiellforsyning, mens en velutstyrt tilhenger ikke er en tilgjengelig ressurs før fører, trekkvogn og betjening er på plass.
Rekrutter gjerne skogeiere, skogsarbeidere og maskinførere som kjenner terrenget. De kan vite hvilke veier og vannkilder som finnes, hvor det er gammel og ung skog, og hvilke maskiner som kan settes inn. Knytt denne kunnskapen til opplæring og avklarte roller. Skogfaglig erfaring er verdifull, men er ikke i seg selv opplæring i brannvesenets arbeidsmåter, samband eller slokkeutstyr.
Hold kontaktopplysninger og faktisk tilgjengelighet oppdatert. En lang navneliste kan gi et misvisende bilde i ferier eller når mange har samme arbeidsgiver. Registrer også hvilke funksjoner som blir borte når enkelte ikke møter: lagleder, pumpeoperatør, ATV-fører eller personen som kan hente fellesmateriellet. Planlegg stedfortredere for disse funksjonene.
Arbeidsavtale og instruks må avklare oppmøte, øvelser, godtgjøring, forsikring, eget utstyr og bruk av private kjøretøy. Bruk gjeldende avtaleverk og arbeidsgiverens vurderinger. Et gammelt lokalt avtaleeksempel er ikke et ferdig avtalegrunnlag for en annen kommune.
Gjør innkallingen om til en kontrollerbar ressursmelding
Innkallingen må gi et entydig møtested, tidspunkt, kontaktpunkt og beskjed om nødvendig bekledning og utstyr. Be om svar både fra dem som kommer og dem som ikke kan møte. Den som organiserer troppen, må skille mellom varslet, bekreftet, møtt og disponibelt personell.
Meld deretter hvilken kapasitet som faktisk sendes: antall personer, leder, kompetanse, medfølgende materiell, transport og forventet ankomst. Avklar sambandsløsningen med 110 og innsatsledelsen. Ikke forutsett at en bestemt gammel talegruppe, varslingskode eller radiosetting brukes i alle distrikt.
Ved frammøte skal troppen inn i den etablerte innsatsorganisasjonen. Avklar oppdragsgiver, område, oppgave, kontaktvei, sikkerhetsforhold og avløsning før laget går ut. En selvstendig tropp trenger fortsatt en tydelig plass i ledelsen av den samlede innsatsen.
Pakk materiell etter funksjon og prøv sammenkoblingene
| Funksjon | Eksempler | Hva som må være avklart |
|---|---|---|
| Arbeid ved brannkanten | Krafse, hakke, spade og skogbrannsmekke. | Antall, tilstand og hvem som behersker bruken. Verktøyet må passe vegetasjonen og arbeidsoppgaven. |
| Vann fra kilde til lag | Bærbar pumpe, sugeslange, sil, slanger, grenrør og strålerør. | Sugeutstyret må passe pumpen, og koblinger og overganger må passe hele vannveien. Kontroller levert vann og trykk ved forbrukeren. |
| Mellomlagring av vann | Selvreisende vannkar eller annen egnet beholder. | Volum, plassering, fylling, uttak og rengjøring. Et kar for bruk på bakken er ikke automatisk egnet for helikopterløft; dette må framgå av utstyrets dokumentasjon. |
| Transport i terrenget | ATV, egnet henger og annen tilgjengelig transport. | Førere, opplæring, last, lastsikring, terreng og kjøretøyets begrensninger. Planlegg også transport av selve ATV-en til innsatsstedet. |
| Ledelse og samband | Avtalte radioer, kart, posisjonsutstyr og ladeløsninger. | Riktige talegrupper, forståelig stedsangivelse, batterier og en løsning for områder med dårlig dekning. |
| Langvarig drift | Drivstoff, reservedeler, mat, drikke og avløsningsplan. | Hvem som bestiller, henter og bringer forsyningene helt fram til laget. |
Arbeidsgiver må vurdere nødvendig sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyret og sørge for dokumentert opplæring der bruken krever særlig forsiktighet. Opplæringen må omfatte det aktuelle utstyret og bygge på bruksanvisningen. Et bestemt antall kurstimer fra én eldre lokal tropp er ingen generell kvalifikasjon for alle ATV-er, motorsager eller pumper.
Ved delt materiell med for eksempel et interkommunalt utvalg mot akutt forurensning må eierskap, utlån, prioritering ved samtidige hendelser og ansvar for skader være avklart. Bestem hvem som får materiellet tilbake i beredskap etter bruk. Fellesfinansiering hjelper lite hvis ingen har ansvar for kontroll, drivstoff eller manglende slanger.
Fire regionale hengere: et konkret eksempel på en samlet leveranse
Årsmeldingen fra Bergen brannvesen for 2025 beskrev fire utstyrshengere som del av Vest brann og rednings regionale skogbrannstøtte. Ordningen samlet lettere pumper og slanger med håndverktøy, vannlagring og støtteutstyr. Planlagt regional plassering var Bergen, Bjørnafjorden, Stord og Odda. Dette er en beskrivelse av satsingen i 2025, ikke en oppdatert garanti for hvor hver henger står eller hvor raskt den kan leveres nå.
Utstyrslisten gir et nyttig bilde av de forskjellige oppgavene:
- Vannveien: bærbare skogbrannpumper, lette slanger, strålerør og vannspredere.
- Arbeid i brennstoffet: blant annet motorsag, ryddesag, løvblåser, flerbruksverktøy og lyngbrannsmekkere.
- Dypere brann og mellomlagring: slokkespyd for jord og torv, samt selvreisende kar på 900 og 3 000 liter.
- Utholdenhet: ryggsekker, generator, lysmast, enkel forpleining, vannkoker, myggmiddel og solkrem.
En slik pakke bør bestilles med informasjon om oppgaven og det som allerede finnes: trengs mer slange, pumping, etterslokking i torv eller støtte til et arbeidslag langt fra bilen? En full henger og en operativ funksjon er ikke det samme. Førere, transport til møtestedet, videre bæring og mannskap som behersker utstyret, må følge bestillingen.
Karets oppgitte volum er heller ikke en vannføring. Planen må fortsatt vise hvordan vannet fylles på og leveres videre. Håndverktøy og pumper har på sin side nytte først når de er i drift på riktig sted. Prøv derfor leveransen sammen med regional lederstøtte og øvrige avtalte ressurser, og kontroller dagens bestillingsvei før sesongen.
Øv hele leveransen før skogbrannsesongen
Prøv en sammenhengende oppgave fra varsling til operativt arbeidslag: Hent tilhengeren med faktisk trekkvogn og fører, finn vannkilden, etabler pumpe og utlegg, prøv alle overganger og kontroller ytelsen ved strålerøret. Legg transporten i representativt terreng og øv innmelding til ledelsen. Da blir feil i lasting, nøkler, koblinger og batterier synlige før innsatsen.
Øv først ferdighetene som deltakerne mangler, og deretter samarbeidet mellom funksjonene. Ta med skifte av mannskaper, mat- og drivstofflevering og tilbakeføring av materiellet. Etter bruk må slanger, pumper, kjøretøy og håndverktøy kontrolleres, rengjøres og kompletteres. Defekt utstyr skal merkes og følges opp, ikke bare legges tilbake på lager.
Etter øvelse eller innsats bør evalueringen følge samme kjede: varsling, oppmøte, transport, ordre, vannleveranse, samband, forpleining og sikkerhet. Knytt hvert vesentlig forbedringspunkt til en ansvarlig og en konkret oppfølging før neste innkalling.
Skogsdrift i tørre perioder: bruk samrådet til å forberede innsatsen
Retningslinjene for skogsdrift og skjøtsel beskriver hvordan entreprenør, maskinfører og oppdragsgiver skal vurdere brannfaren og tilpasse driften. De bygger på samarbeid mellom skognæringen og brannmiljøet. De gir også brannvesenet et praktisk grunnlag for dialog før et tilløp oppstår. Tiltakene trappes opp med faren; tidligere forholdsregler gjelder fortsatt når nivået øker.
Risikovurderingen må samle indeks og farevarsel med tørke, nylig nedbør, værutsikter, skogtype, vegetasjon, skogbunn og terreng. Ta med adkomst, vannkilder, vind, aktuelle begrensningslinjer og nærhet til bebyggelse og offentlig infrastruktur. Avklar mobildekningen og en fungerende alternativ varslingsmulighet der den mangler.
Grunnberedskap ved driften
Maskinfører og entreprenør skal etter retningslinjene ha gjennomført skogbrannkurs i løpet av de siste tre årene. Dette er del av bransjens forebyggende opplegg. Kurset gir ikke i seg selv kvalifikasjon som brannkonstabel eller kompetanse til alle oppgaver i en skogbranntropp.
For skogsmaskiner i drift beskrives en påmontert beredskapspakke med skogbrannstryker, fylt vanndunk på 25 liter, spredekanne og spade eller hakke. Ved manuell hogst og skjøtsel skal stryker, fylt 25-liters dunk og spredekanne være tilgjengelig på stedet når lokale forhold tilsier skogbrannfare. Kontroller at vannet og utstyret faktisk følger driften når arbeidsstedet flyttes.
Drivstoffhåndtering og maskinvedlikehold må få særskilt oppmerksomhet. Entreprenør og tømmerkjøper skal planlegge for områder med lavest fare. Retningslinjenes regler om røyking og bålbrenning må formidles på et språk arbeidstakerne forstår. For brannvesenet er tidlig og presis melding om også små tilløp viktig. Et forsøk på egen slokking må ikke forsinke varslingen.
Tiltak som må vurderes før arbeidet fortsetter
- Kjøring uten belter eller kjettinger der dette er aktuelt og forsvarlig.
- Flytting av driften til fuktigere områder og granskog, og bort fra tørr, blokkrik furumark.
- Unngåelse av sør- og vestvendte lier med mye tørt materiale i bunnen.
- Utkjøring tett etter hogsten, på grønt bar.
- Tidsbegrenset kjøring, eventuelt natt eller morgen, sammen med vakthold under og etter drift.
- Vanning av utkjøringsveier, forhåndskontakt med brannvesenet og alternativt samband ved manglende mobildekning.
- Flytting eller stans når tiltakene ikke gir tilstrekkelig kontroll.
Ingen av enkelttiltakene gjør videre drift automatisk forsvarlig. Valget må passe maskinen, terrenget og den samlede risikoen, også for dem som skal arbeide om natten.
Rødt og mørkerødt nivå i driftsretningslinjene
Ved rødt nivå skal entreprenør eller maskinfører gjennomføre dokumentert samråd med tømmerkjøper eller oppdragsgiver om risiko og sikringstiltak. Avtal når vurderingen skal fornyes ut fra utviklingen framover.
Ved mørkerødt nivå skal brannvesenet forespørres om det vil delta i samrådet eller ha kopi av samrådsskjemaet. Grunnlaget må da også vise kontaktpersoner, mobildekning, nøyaktig driftssted, tilgjengelige personer og maskiner, adkomst og vann. Samråd er en avklaring av driften og beredskapen; deltakelse fra brannvesenet skal ikke omtales som en generell godkjenning av all aktivitet.
Markberedning, manuell avvirkning og ungskogpleie gjennomføres normalt ikke ved mørkerødt nivå. Eventuell gjennomføring forutsetter særlige sikringstiltak etter dialog med brannvesenet. Ekstra tiltak som skal vurderes, er flyttbar vannkilde på omtrent 1 000 liter der vann mangler, enkle pumper og slanger og avtalt hjelp til påfylling. En tank alene gir ikke en fungerende slokkemulighet uten tilgang, uttak og betjening.
Fargene her beskriver opptrappingen i driftsretningslinjene. De må holdes adskilt fra meteorologenes farevarsler og eventuelle rettslige forbud. Avklar gjeldende lokale bestemmelser i tillegg.
Flere samtidige skogbranner: prøv kapasiteten samlet
En lokal skogbrannplan kan fungere godt så lenge nabobrannvesenet, lederstøtten og luftressursene er ledige. En lang tørkeperiode kan gjøre nettopp disse forutsetningene usikre: Nabokommunene har også branner, lederne er allerede opptatt, og helikopteret må prioriteres mellom flere anmodninger. Ressurser på en liste er dermed ikke nødvendigvis ressurser som kan leveres samtidig.
DSBs nasjonale beredskapsanalyse fra 2019 undersøkte dette gjennom tenkte, samtidige storbranner. Den skilte mellom hendelser som lignet tidligere erfaringer, større og mer langvarige hendelser og et ytterligere eskalert forløp med svært rask utvikling. Dette var analysescenarioer, ikke tre faktiske branner eller en nasjonal inndeling i operative alarmnivåer. Analysens nivå 2 var et valgt ambisjonsnivå for vurderingen, ikke et forskriftsfestet dimensjoneringskrav til hvert brannvesen.
Det nyttige spørsmålet lokalt er derfor ikke om kommunen oppfyller et bestemt arealtall fra rapporten. Spør om organisasjonen kan håndtere en hendelse som fortsetter å vokse samtidig som de vanlige forsterkningene blir forsinket eller uteblir. Rapportens vurdering av kapasiteten i 2019 er heller ikke en måling av dagens beredskap.
Flere hjelpere krever flere som kan lede
Mange tilgjengelige personer kan løse bæring, vanntransport, forsyning og annet arbeid. De kan likevel ha svært forskjellig opplæring, verneutstyr og erfaring med brann. Flere hjelpere ved oppmøtestedet gir ikke automatisk flere selvstendige slokkelag.
Når erfarne brannfolk må lede og følge opp nye lag, blir de samtidig mindre tilgjengelige til andre fagoppgaver. Den samme personen kan ikke uten videre regnes som både sektorleder, pumpeoperatør og tilgjengelig avløser. Dette er en viktig forskjell mellom antall personer og antall operative funksjoner.
Prøv derfor bemanningen med oppgaver og navn, ikke bare en totalsum. Hvem mottar forsterkningene? Hvem vurderer oppgaver og sikkerhet før de går ut? Hvem leder hvert område, følger utviklingen og planlegger neste arbeidsperiode? Hvem kan overta disse funksjonene når første ledergruppe skal hvile? Tilpass organisasjonen til det lederen faktisk kan følge opp i terrenget; én fast lederbrøk løser ikke forskjellene mellom enkle støtteoppgaver og krevende arbeid ved brannkanten.
| Det ressursoversikten sier | Det planen i tillegg må vise |
|---|---|
| Mange personer er innkalt. | Hvem som har bekreftet, når de møter, og hvilke lag som kan settes i arbeid med leder, vern og samband. |
| Flere pumper er tilgjengelige. | Hvem som betjener dem, hvordan de kommer fram, og om slanger, drivstoff og vannkilde gir ønsket leveranse. |
| Ledelsesstøtte er etterspurt. | Når støtten kan bidra, hvilke oppgaver den skal overta, og hvordan lokal ledelse fungerer i mellomtiden. |
| Et stort antall er registrert på innsatsen. | Hvem som faktisk arbeider nå, hvem som hviler, og når neste lag kan avløse. |
| Bistand kan hentes fra naboområdet. | Hva naboområdet kan avse når egen risiko og samtidige hendelser er tatt med. |
Den største brannen er ikke eneste prioriteringsgrunnlag
Analysen løftet fram verdien av å få kontroll mens en brann fortsatt er liten. Ved mange hendelser kan en begrenset tidlig innsats ved en ny brann hindre at den blir enda en stor ressurskrevende hendelse. Samtidig kan den etablerte storbrannen true liv, bebyggelse og viktig infrastruktur.
Dette er et prioriteringsproblem, ikke en regel om å flytte alle ressursene til små branner. Gi overordnet ledelse og 110 et bilde av truede verdier, forventet utvikling, hva ressursen kan oppnå og hva som skjer hvis den flyttes. Meld også når oppgaven er endret: Et lag som fortsatt står registrert som bundet til aktiv slokking, kan i praksis ha gått over til kontroll eller støttearbeid. Omvendt er en brann uten synlige flammer ikke nødvendigvis klar for nedtrapping.
Planlegg dessuten beredskap for nye hendelser utenfor brannområdet. Dersom samme personell og materiell er ført opp både som avløsning og som ledig beredskap, må denne dobbeltføringen avklares før begge oppgavene oppstår.
Skogbrannen kan slå ut støttefunksjonene den trenger
En stor terrengbrann kan samtidig skade kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon, stenge vei og jernbane og utløse evakuering. Det påvirker ikke bare befolkningen: Lag kan miste samband, leveranser må kjøre om, og planlagt oppmøtested eller hvilested kan bli ubrukelig. Flere av disse konsekvensene kan ha samme årsak og oppstå omtrent samtidig.
Kartlegg derfor avhengighetene sammen med infrastruktureierne og kommunens beredskapsorganisasjon. Et kartpunkt bør vise mer enn «mast» eller «trafo»: Hvilke tjenester berøres, hvilke reserveforbindelser finnes, og hvordan påvirkes innsatsen dersom punktet faller ut? Reservestrøm har begrenset varighet, men et gammelt timetall fra én rapport er ingen garanti for dagens anlegg. Prøv den avtalte reserveløsningen for samband og avklar hva laget gjør dersom forbindelsen ikke kan opprettholdes.
Øv beslutningene når ressursene ikke strekker til
En praktisk videreføring av analysen er en øvelse med flere brannsteder og knapphet som utvikler seg underveis. La én nabostyrke melde at den ikke kan komme, forsink luftstøtten, legg inn bortfall av en forbindelse og krev avløsning samtidig. Dette er et øvingsopplegg, ikke en beskrivelse av en bestemt hendelse.
Vurder om ledelsen klarer å:
- Opprettholde én forståelig oversikt over brannsteder, truede verdier og tilgjengelige funksjoner.
- Velge gjennomførbare mål og formidle hvilke oppgaver som må vente eller endres.
- Ta imot forsterkninger uten å miste ledelsen av lagene som allerede er ute.
- Samordne evakuering, stengte veier, kommunale tjenester og forsyninger med slokkeplanen.
- Avløse både arbeidslag og ledelsesfunksjoner før utholdenheten svikter.
Bruk dagens rammer: Brann- og redningsvesenforskriften § 12 krever enhetlig ledelsessystem og overordnet vaktberedskap som kan lede samtidig innsats på flere hendelsessteder. 110s utalarmering og videre ressurspådrag må bygge på gjeldende instrukser, fullmakter og faktisk ressurstilgang. Helikopteranmodning og lederstøtte følger dagens rekvireringsordning.
Rapporten fra 2019 foreslo også endringer i regional og nasjonal organisering. Et forslag i en eldre analyse er ikke dokumentasjon på at en bestemt ny kommandolinje er innført. Avklar ansvar og fullmakter gjennom gjeldende planverk og avtaler. Se brannROS og beredskapsanalyse for hvordan avdekkede kapasitetsgap må følges opp.
Helikopter og bakkemannskaper
Vurder helikopter tidlig når skogbrannen er kritisk eller har stort spredningspotensial. Brannsjefen eller den som rekvirerer, samarbeider med regional 110-sentral om DSBs gjeldende skjema og begrunnelse før anmodningen går til Hovedredningssentralen. Lederstøtte skal kobles på når skogbrannhelikopter settes inn. Den støtter vurderinger, men overtar ikke lokal innsatsledelse. Planlegg samtidig nok bakkemannskaper, eventuell bistand fra Sivilforsvaret, avløsning og et kartfestet bilde av hvor mannskaper og helikopter skal arbeide. Avklar mål, samband og sikkerhet ved dropp, landing og transport. Helikopteret kan slå ned flammer, rekognosere og frakte personell eller materiell, men bakkemannskapene må følge opp slokkingen. Regn ikke med helikopter til etterslokking. Kapasitet, tilgjengelighet og rekvireringsdetaljer må kontrolleres mot DSBs gjeldende ordning for sesongen.
Gjør anmodningen beslutningsklar
Gi 110 fylke, kommune, stedsnavn og koordinater, sammen med vurderingen av mulig spredning og trussel mot liv, bebyggelse og infrastruktur. Sentralen bistår med rekvireringsskjemaet og sender anmodningen til HRS. Varsle lederstøtte via 110 Sør-Vest tidlig i rekvireringen; støtten skal være koblet på når helikopteret settes i innsats. 110 Sør-Vest tildeler også nasjonal skogbranntalegruppe. Følg gjeldende sambandsplan.
I DSBs rekvisisjonsskjema for 2026 skal kartreferansen oppgis i WGS84 desimalgrader, med breddegrad og lengdegrad. Formateksempel: N 59.12345 E 10.12345. Skjemaet ber om kartreferanse til KO eller oppmøteplass. Oppgi uttrykkelig hvilket punkt koordinaten gjelder; brannsted, KO og landingsplass kan være forskjellige steder. Desimalgrader og grader med desimalminutter er forskjellige formater. Kontroller derfor både format og punkt før opplysningen formidles videre, og bruk det gjeldende skjemaet for mottakere og kontaktopplysninger.
Lederstøtte kan også brukes uten helikopter. Be om støtte til vurderinger og planlegging før egen ledelseskapasitet blir knapp. Ansvaret blir fortsatt hos lokal innsatsledelse.
Avklar tilgjengelig flytid og begrensninger knyttet til dagslys og flyging. Prioriter mellom rekognosering, slokking og ressursflytting, og før bakkestyrker og planlagt luftinnsats på samme kart. Tidlig anmodning gir et bedre planleggingsgrunnlag enn å vente til den synlige brannen allerede har vokst.
Statlig dekning av helikopterstøtten forutsetter rekvirering gjennom HRS etter ordningen. Direkte bestilling utenom denne framgangsmåten må ikke behandles som automatisk statsfinansiert bistand. Ved bistand fra Sivilforsvaret skal behovet både avklares med distriktet og skriftliggjøres i gjeldende bistandsskjema.
De nasjonale skogbranntalegruppene er særlig viktige fordi helikopterets AGA-nett og basestasjonene for bakkebruk har forskjellige geografiske avgrensninger. Ikke forutsett at en lokalt fungerende gruppe gir riktig forbindelse med luftressursen. Avklar også om første kontakt med lederstøtte skal tas på Nødnett eller telefon.
110 må formidle kontaktopplysninger og avtalt talegruppe videre. Ved behov kan sentralen koble sammen talegrupper. Kontroller at innsatsledelse, lederstøtte og helikopter faktisk har fått kontakt. En tildelt gruppe alene bekrefter ikke at forbindelsen virker. Ha en oppdatert oversikt klar til lederstøtten: hvor det brenner, det innledende hendelsesforløpet, innkalte ressurser, skadeomfang og videre skadepotensial. Det gir grunnlag for råd som passer situasjonen på stedet.
HRS prioriterer mellom samtidige branner
En anmodning er ikke en garanti om tildeling. HRS Nord-Norge disponerer ressursene og må kunne prioritere mellom hendelser. DSBs instruks rangerer hensynene slik:
- Liv og helse.
- Bebyggelse og viktig infrastruktur, som kraftnett og trafikkårer.
- Produktiv skog, med størst spredningsfare først.
- Busk, kratt, lyng og annen ikke-produktiv utmark.
Beskriv konsekvensene brannen kan få, også før de har oppstått. Kategorien «lyngbrann» sier for eksempel lite alene dersom brannen er på vei mot et boligområde. Meld endringer gjennom 110 slik at prioriteringen bygger på et oppdatert bilde.
Oppgi både brannsted og aktuell landingsplass med stedsangivelse og lengde-/breddegrad. Avklar kartreferansen slik at samme posisjon forstås av alle. Ikke la landingsplassen bli stående som om den var selve brannstedet.
Kapasitet og transport må passe planen på bakken
DSB beskriver vanndropp på omtrent 1 000–2 000 liter per hiv. Avklar kapasiteten til helikopteret som faktisk kommer. Et oppgitt volum per hiv er ikke det samme som en sammenhengende vannleveranse ved brannkanten; planen må også ta høyde for flyging og fylling.
Helikopter kan fly ut personell og materiell, men returflyging av utplassert materiell kan normalt ikke påregnes. Bestem derfor hvordan pumper, slanger og annet utstyr skal hentes tilbake, og hvem som har transportansvaret. Unngå å gjøre avslutningen av innsatsen avhengig av en flyging som ikke er avtalt.
Den statlige grunnberedskapen er normalt fra 15. april til 15. august. DSB kan endre plassering og forsterke beredskapen etter behov. Kalenderen alene bekrefter verken tilgjengelig maskin eller ankomsttid.
Vurder samtidig Sivilforsvarets mobile forsterkningsenheter ved behov for større pumpekapasitet, transport utenfor vei eller telt, lys, varme, samband og strøm. Avklar hva som kan leveres og når. Luftstøtte og støttefunksjoner må bestilles som deler av samme innsatsplan.
Bruk luftstøtten sammen med laget
Avtal kort kontakt med flyger før landing, og gi relevante tilbakemeldinger om innsatsen. Helikopteret kan også fylle egnede vannkar for slokking fra bakken. Avklar på forhånd hvor vannet skal brukes, hvordan laget kommer til og hvilken oppfølging som trengs når flygingen opphører.
Vent på flygerens klarsignal før tilnærming, ombordstigning og avstigning. Følg besetningens anviste vei. DSBs bakkeinstruks beskriver skrått forfra ved tilnærming og skrått forover når man går fra helikopteret. Dette erstatter ikke sikkerhetsorienteringen for den aktuelle maskinen og landingsplassen. Bær lange gjenstander vannrett nær helikopteret, og hold personell og løst utstyr under kontroll. Passasjerer skal være fastspent; flytevest brukes etter flygerens anvisning.
Få gjennomgått nødutganger, evakuering og flyteutstyr før transporten. Framgangsmåten må passe maskinen og situasjonen. Et kort oppslag er ikke en komplett nødprosedyre for et helikopter som havarerer i vann.
Avklar bistand over kommunegrenser og kostnadsfordeling før sesongen. Etter hendelsen skal skogbrannen rapporteres i BRIS. Ta vare på opplysninger om ressursbruk og hendelsesforløp til evaluering og eventuell særskilt rapportering til DSB.
For særskilte bygningsbranner gjelder egne forutsetninger for helikopterinnsats, blant annet evakuering, takåpninger, avsperring og samband. Annen bruk enn brannslokking må klareres med DSB.
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.