Trykktap i slanger

Når vann strømmer gjennom en slange, går noe av trykket tapt på grunn av friksjon. Tapet øker med lengden og vannføringen. En større innvendig diameter gir mindre tap ved samme vannføring. Ruhet, slitasje, knekk og armatur påvirker også resultatet. Ved ellers like forhold gir dobbel slangelengde dobbelt friksjonstap. Dobbel vannføring gir som praktisk tilnærming omtrent firedobbelt tap.

Når vannet skal oppover, går trykk med til å overvinne høydeforskjellen. Ved fall får vi et tilsvarende trykktillegg. En høydeforskjell på 10 meter tilsvarer omtrent 1 bar. Det er den loddrette høydeforskjellen som teller her, ikke slangelengden langs bakken.

Nødvendig utgangstrykk fra pumpen er strålerørets arbeidstrykk pluss tapet i slanger og armatur, pluss høydeforskjellen oppover eller minus høydeforskjellen nedover. Bruk tapstall for den aktuelle slangen ved den aktuelle vannføringen. Kontroller samtidig at pumpe og slangeutlegg tåler og kan levere det beregnede trykket og vannmengden.

En felles fødeslange må føre summen av vannet til alle grenene. Etter et grenrør beregnes trykktapet langs hver vei fram til sitt strålerør. Tapene i to parallelle grenslanger skal ikke legges etter hverandre som om vannet passerer begge. Den mest krevende veien må kunne få tilstrekkelig trykk.

Anta et strålerørstrykk på 5 bar, et dokumentert tap på 1,7 bar i grenslangen og 2 bar i fødeslangen ved valgt vannføring. Strålerøret ligger 10 meter over pumpen, som krever omtrent 1 bar til. Summen blir da omtrent 9,7 bar. Eventuelle tap i armatur kommer i tillegg dersom de ikke allerede er med i grunnlaget. Tallene viser regnemåten; de er ikke faste tapstall for alle slanger.