Pyrolyse og forbrenningsformer

Pyrolyse er kjemisk nedbrytning av et stoff ved oppvarming. Prosessen endrer stoffets kjemiske sammensetning og kan foregå uten oksygen. Fordamping er en faseovergang der stoffet går fra væske til gass uten en slik kjemisk nedbrytning.

Ved oppvarming av faste brennbare materialer kan pyrolyse frigjøre brennbare gasser. Gassene kan deretter brenne når de blandes med luft og antennes. Hvilke gasser som dannes, avhenger blant annet av materialet og oppvarmingen.

I en flammebrann brenner gasser. Gassene kan komme fra fordamping av en væske eller fra pyrolyse av et fast materiale.

Ulmebrann er langsom forbrenning i et fast materiale uten flamme. Glødebrann er flammeløs forbrenning med synlig glød. Begge kan fortsette i porøse materialer og skjulte hulrom etter at synlige flammer er borte. Varmen kan drive videre nedbrytning av materialet og produsere røyk og giftige gasser. Når området får mer luft eller varmen når annet brennbart materiale, kan flammer oppstå igjen. Ved etterslokking må laget derfor åpne og kontrollere der varme og røyk fortsatt utvikles, og ikke avslutte fordi overflaten ser mørk og flammeløs ut.

I en forblandet flamme er brennbar gass og luft blandet før antennelse. I en diffusjonsflamme møtes brennstoff og luft i området der forbrenningen foregår; et stearinlys og mange vanlige branner er eksempler. Fast stoff må ofte varmes opp og avgi brennbar gass før det kan gi flamme. Derfor kan stråling mot en fjern overflate øke gassdannelsen før det finnes synlige flammer der. Skillet hjelper når laget vurderer om faren ligger i en allerede blandet gassmengde, eller i fortsatt oppvarming og avgassing fra materialer.