Brannsikkerhet for personer som trenger hjelp

Se på hva personen faktisk kan gjøre ved brann: oppdage røyk eller alarm, forstå hva som skjer, varsle, bruke slokkeutstyr og komme seg ut. Hørsel, syn, bevegelse, kognisjon, rus eller sykdom kan påvirke flere ledd samtidig. Ikke la alder eller diagnose alene avgjøre vurderingen. Gå gjennom boligens varsling, mulige antennelseskilder, rømningsvei og hvor raskt personen kan få hjelp. Tiltak som fungerer for én person eller én bolig, er ikke nødvendigvis riktige for en annen.

Brann- og redningsvesenet bidrar med kunnskap om brannfare, varsling, rømningsmuligheter og tekniske tiltak. Hjemmetjeneste, boligforvaltning og andre kommunale tjenester kan kjenne hverdagen, hjelpebehovet og hvilke tiltak som kan følges opp. Avklar hvem som gjør kartleggingen, hvem som beslutter og gjennomfører tiltak, og hvordan endringer meldes videre. En enkelt bekymringsmelding er ikke et system: arbeidet bør være forankret, ha rutiner og evalueres når behov eller bosituasjon endrer seg. Del personopplysninger etter gjeldende regler og lokale rutiner.

Begynn med den konkrete svikten tiltaket skal rette opp. Hvis alarmen ikke oppfattes, hjelper det lite at varsleren finnes; vurder om varsling må tilpasses personen og om noen må kunne reagere på den. Hvis personen ikke kan rømme uten hjelp, må planen avklare hvem som kan hjelpe, hvordan vedkommende varsles og om rømningsveien er brukbar. Forebyggende hjemmebesøk og samarbeid med tjenestene som allerede er i boligen gjør det mulig å oppdage endringer tidlig. Dokumenter hva som faktisk er avtalt og følg opp at tiltaket virker.

Ved et hjemmebesøk bør samtalen om brannfare kobles til det som faktisk skjer i boligen. Spør hvor og når personen lager mat og røyker, om matlaging eller røyking skjer når personen er trøtt eller trenger hjelp, og om det finnes tegn på svimerker eller overbelastede skjøteledninger. Undersøk om røykvarsleren oppfattes i rommene personen bruker, særlig under søvn, og om personen kan nå og bruke slokkeutstyret. Gå den faktiske veien ut fra oppholds- og soverom: Er den framkommelig med personens ganghjelpemiddel, og finnes noen som kan hjelpe dersom personen ikke kommer ut selv? En brosjyre kan gi gode samtalepunkter, men tiltaket må tilpasses funksjonsevne og bolig. Avklar med hjemmetjeneste, eier og den det gjelder hvem som følger opp konkrete feil og om løsningen må prøves i praksis.