Konstruksjonskollaps og tomme bygg under brann
Byggets tilstand, brannpåvirkning og bæresystem må inn i vurderingen før laget går inn. Oppslaget går gjennom tegn på svekkelse og opplysninger som fortsatt kan mangle i et tomt bygg.
Betong og mur under brann
Betong og mur er ubrennbare materialer og tilfører ikke brannenergi. Det betyr likevel ikke at enhver betongkonstruksjon er trygg å oppholde seg under eller bak gjennom hele brannen. Brannmotstanden gjelder en bestemt bygningsdel med dokumentert oppbygning og funksjon. Tykkelse, armeringens overdekning, last, forbindelser og gjennomføringer har betydning. Ved sterk oppvarming kan betong sprekke eller skalle av; da kan armeringen komme nærmere varmen og bæreevnen påvirkes. Se derfor etter synlige skader, nedfall, deformasjon, åpne fuger og svekkede forbindelser. Vurder disse tegnene sammen med brannens varighet og belastning, og hold mannskap unna områder der stabiliteten er usikker. Et brannskille virker heller ikke dersom dører eller gjennomføringer svikter, selv om selve veggen består.
Konstruksjonskollaps: innsatsveien kan forsvinne
Kollapsfare omfatter både sammenbrudd av hele bygget og lokal svikt i gulv, tak, vegg eller andre bygningsdeler. En lokal svikt kan få store følger hvis laget faller gjennom et dekke, blir fastklemt eller mister forbindelsen tilbake til utgangen. Farevurderingen må derfor omfatte hvor laget arbeider, hva som bærer området og hva som kan falle ned over retrettveien.
En amerikansk gjennomgang fra 2003 undersøkte dødsulykker ved brannpåvirket konstruksjonskollaps. Det mest detaljerte materialet gjaldt 1994–2002: 63 omkomne ved 47 branner. Eksplosjonsutløste kollapser og World Trade Center var holdt utenfor. Studien beskrev registrerte dødsulykker. Den undersøkte ikke alle branner, alle kollapser eller alle vellykkede innsatser.
| Registrert forhold | Betydning når erfaringene brukes |
|---|---|
| 41 av 63 omkomne arbeidet med brannangrep eller framføring av slange. | Kollapsvurderingen må følge framrykking og slokking, ikke utsettes til etter nedslag. Tallene sier ikke hvor stor risikoen var per gjennomført angrep. |
| 33 av 63 omkomne var registrert ved boligeiendommer. | Også boliginnsats må omfatte konstruksjon og retrett. Materialet fastslår ikke at norske boliger har samme risiko som de amerikanske byggene. |
| Ulykkene rammet flere aldersgrupper, erfaringsnivåer og grader. | Lang tjenestetid og kjent oppgave erstatter ikke en ny vurdering av det aktuelle bygget. |
Fastklemming og nedfall gir forskjellige problemer
Rapporten skilte i hovedsak mellom mannskaper som ble fanget inne, og mannskaper som ble truffet av bygningsdeler. For dem som ble fanget, kunne luftmangel og brannskader bli dødsårsaken selv om de ikke var omkommet direkte av sammenstøtet. Svikt kan altså først ta fra laget muligheten til å komme ut, og deretter gjøre røyk, varme og begrenset pusteluft avgjørende.
Dette er relevant både for vurderingen av innvendig innsats og plasseringen av støttefunksjoner utenfor. Et område som er utenfor røyken, er ikke nødvendigvis utenfor rekkevidden til en fallende vegg, fasadedel eller skorstein. Sikring av området må bygge på det konkrete bygget og mulig sviktmåte. Rapporten gir ingen universell avstand som passer alle konstruksjoner.
Bruk konstruksjonen i den løpende risikovurderingen
Følgende spørsmål er en praktisk måte å bruke ulykkeslæringen på sammen med objektkunnskap og lokale instrukser:
- Hva ligger under laget? Avklar om innsatsveien går over kjellerbrann, hulrom eller en brannpåvirket del av bæresystemet. Skillet mellom brannrom og arbeidsplass må også vurderes som en bærende konstruksjon.
- Hva ligger over laget og utgangen? Ta med tak, himling, fasade, skorstein og bygningsdeler som kan skade personell eller sperre veien ut.
- Hva er faktisk kjent om bæresystemet? Skill opplysninger fra tegninger eller objektkjent personell fra det som bare antas ut fra fasaden. Ombygging og skjulte konstruksjoner kan gjøre planforståelsen usikker.
- Hva har endret seg siden første vurdering? Nye skader, nedfall, deformasjoner, endret brannutbredelse eller tap av oversikt må meldes og vurderes mot videre opphold og retrett.
- Hvordan får vi laget ut hvis den planlagte veien svikter? Drøft tilkomst, plassering og tilgjengelige ressurser før hendelsen binder dem. En slange som viser veien tilbake, dokumenterer ikke at gulvet eller taket langs veien fortsatt bærer.
Synlige skader er viktig informasjon, men fravær av tydelige tegn bekrefter ikke bæreevnen. Kollaps kan komme uten et varsel som laget rekker å bruke. En dokumentert brannmotstand må heller ikke gjøres om til en klokke som viser hvor lenge mannskapene kan bli inne. Se brannmotstand og klassifisering.
Tallene forklarer ikke årsaken alene
Studien fant endringer mellom eldre perioder, blant annet en større andel omkomne ved boligeiendommer og en større andel som ble fanget inne. Men kategorier måtte tilpasses mellom datakildene, og materialet manglet blant annet et sammenligningsgrunnlag for hvor mange innsatser som var gjennomført. Andel blant omkomne er noe annet enn sannsynlighet for å omkomme ved en bestemt oppgave.
Rapporten forklarer derfor ikke om utviklingen skyldtes konstruksjoner, brannforløp, innsatsvalg eller andre forhold. Den gir heller ingen norsk rangering av årstid, klokkeslett eller byggtype. Bruk funnene til å stille bedre spørsmål om eget objekt, ikke til å fastsette en generell minuttsgrense eller peke ut én årsak som undersøkelsen ikke dokumenterte.
Øvingsoppgave: Tegn en tenkt innsatsvei i et lokalt bygg og marker bæresystem, mulige brannrom under veien og bygningsdeler over den. La laget beskrive hva som ville endre planen, hvem som følger med utenfra og hvordan en melding om mulig svikt omsettes til handling. Ta også med fasen etter nedslag og før andre får gå inn. Se forberedelse og oversikt på skadestedet.
Tomme bygg: personstatus og bygningstilstand må avklares hver for seg
«Tomt bygg» kan bety flere ting: en virksomhet som er stengt for natten, et hus mellom to leietakere, en byggeplass eller et forlatt bygg som ikke lenger vedlikeholdes. Opplysningen sier ikke alene om det finnes personer inne, hvilke verdier som kan reddes eller om konstruksjonen tåler den planlagte innsatsen.
En amerikansk ulykkesgjennomgang fra 2010 tok for seg nettopp slike forhold. Fire hendelser med fem omkomne brannfolk viste betydningen av å koble personopplysninger, konstruksjon, brannens utvikling og tilgjengelige ressurser. Dokumentet gir læring fra konkrete ulykker. Det fastsetter ikke norsk bemanning, merking av bygg eller taktisk prosedyre.
Meld hva «tomt» bygger på
| Opplysning | Hva som fortsatt må avklares |
|---|---|
| Virksomheten er stengt akkurat nå | Om ansatte, vakthold, renholdere eller andre likevel kan være til stede. |
| Bygget er uten vanlig leietaker eller bruk | Om det foregår arbeid, midlertidig opphold eller annen aktivitet. |
| Bygget er forlatt eller nedlagt | Hvilket vedlikehold som har opphørt, hva som er fjernet og om noen bruker det likevel. |
| Det er meldt evakuert | Hvem som har oversikten, hvilket område opplysningen gjelder og hvordan dette er kontrollert. |
Låste dører, tildekkede vinduer, tidspunkt og fravær av parkerte biler kan være holdepunkt. De er ikke i seg selv bekreftelse på at bygget er uten mennesker. Be om konkrete opplysninger fra eier, driftspersonell, naboer og personer som har kommet ut. Meld «eier opplyser ingen ansatte på jobb; øvrig personstatus uavklart» når det er det man faktisk vet.
Samtidig må redningsvurderingen bygge på brannsted, mulige skjermede områder og realistisk tilkomst. Store flammer fra én del av bygget beskriver ikke alle rom. Se lukket innerdør og mulighet for skjermede rom.
Et gammelt skall kan skjule nye innsatsfarer
I et forlatt, skadet eller ombygd bygg kan bærende deler være svekket før den aktuelle brannen begynner. Tidligere brann, forfall og demontering kan ha endret gulv, tak, vegger og forbindelser. Fjernede trapper, rekkverk, dører eller innvendige konstruksjoner kan gi både fallfare og andre røyk- og spredningsveier enn plantegningen viser.
Fasaden gir ikke nødvendigvis oversikt over hva som står igjen inne. Åpne sjakter, hull i dekker og sperrede vinduer kan gjøre både orientering og retrett vanskeligere. Takutstyr, skilt, skorsteiner, gesimser og fasadedeler må vurderes som mulige nedfallsfarer for mannskaper utenfor. Vanlig bruk av strøm eller vann på adressen sier heller ikke hvilke tekniske funksjoner som fortsatt virker.
Kjente forhold bør inn i tilgjengelige objektopplysninger før alarmen går. Beskriv den konkrete faren, hvor den er, dato og hvem som har bekreftet den. Sørg for at informasjonen når 110, første enhet og relevante bistandsstyrker. En gammel melding om «tidligere brann» er mindre nyttig enn en opplysning om et bestemt skadet dekke eller en manglende trapp. Forandringer må oppdateres når de blir kjent.
Oppgaven må stå i forhold til det som kan oppnås
Innsatsledelsen må vurdere forventet utbytte mot risikoen, og om ressursene faktisk kan gjennomføre oppgaven. Vurderingen omfatter mer enn antall mannskaper ved døren: vannforsyning, samband, oversikt over lagene, håndtering av åpninger, retrett og mulighet for å bistå et lag i nød må fungere sammen.
Ingen bekreftede personer inne er ikke alene et svar på alle innsatsvalg. Begrensning av spredning og beskyttelse av nabobygg kan fortsatt være viktige oppgaver. Men en plan som opprinnelig bygde på mulig livredding, må vurderes på nytt når personstatus, brannutbredelse eller konstruksjon viser noe annet. Tilsvarende må man ikke la en oppgave fortsette bare fordi laget allerede har kommet langt inn.
Meld hva planen skal oppnå og hvilke observasjoner som vil endre den. Om vannpåføring ikke når brannen, spredningen øker eller innsatsveien svekkes, må dette tilbake til ledelsen som beslutningsgrunnlag. «Vi fortsetter litt til» er ingen ny risikovurdering.
En ordre om å gå ut må ende i et egnet område
To av ulykkene i gjennomgangen gjaldt utvendig svikt i fasade eller murverk. I begge var tilbaketrekning besluttet eller i ferd med å bli gjennomført. Likevel ble personell rammet ved eller foran bygningen. Læringen er at utgangsdøren ikke nødvendigvis er slutten på retretten.
Ved overgang til utvendig innsats må plasseringen av mannskaper, biler, slanger, høyderedskap og støttefunksjoner vurderes mot mulig kollaps og andre farer. Området må være kjent og følges opp, slik at personell ikke blir stående ved fasaden for å samle utstyr eller vente på ny beskjed. Sonen kan endre seg når brannen sprer seg til en annen del av bygget.
Bruk innøvde meldinger og tilbaketrekningssignaler etter lokal prosedyre. Kontroller at beskjeden er mottatt, at lagene er gjort rede for og at de faktisk har nådd avtalt område. En radiomelding om endret strategi er ikke alene bekreftelse på at alle er ute av fareområdet. Amerikanske avstandsregler fra rapporten er ikke en generell norsk soneberegning; mulig sviktmåte og eksponering må vurderes for objektet.
Tap av mannskapsoversikt kan starte en ny risikokjede
I en annen av hendelsene ble en savnet brannkonstabel oppdaget ved kontroll av mannskapsoversikten. Under den påfølgende redningsinnsatsen kom også et annet mannskap i nød. Dette er en konkret grunn til å holde løpende oversikt over lag, oppgave, arbeidsområde og retrett, og til å ha planlagt hvordan nødmeldinger og unnsetning håndteres.
En redningsinnsats for egne mannskaper må organiseres mens den nye risikoen vurderes. Meldinger om siste kjente sted, aktuell vei inn, luft, brannspredning og hvem som allerede søker, må samles. Hendelsen gir ingen grunn til å improvisere en amerikansk lagmodell som norsk krav. Den viser behovet for en innøvd løsning som passer egne og tilkommende ressurser.
Før noen går inn igjen
Etterslokking, kontroll og verdiberging kan kreve en ny vurdering selv om første angrep er avsluttet. Avklar hva som har endret seg i konstruksjonen, hvor brann fortsatt kan finnes, hvilken tilkomst som kan brukes og hvilke ressurser som trengs. Lavere synlig brannaktivitet gjør ikke et skadet gulv eller tak bæredyktig igjen.
Bordøvelse: Bruk et lokalt bygg som står tomt eller er under ombygging. La første melding være «ingen bor der». Legg deretter inn en opplysning om arbeid i bygget, et skadet dekke eller sviktende slokkeeffekt. Be laget beskrive hva som må avklares, hva som endrer oppgaven og hvor personellet skal være etter en tilbaketrekning. Avslutt med vilkårene for eventuell ny innsats, ikke bare med meldingen om at alle har gått ut.