Brann og slokkingNivå: Konstabel

Branner og eksplosjoner i avfallsanlegg

Et avfallsanlegg kan ha brann i en haug, antennelig damp i en bunker eller gass i en tank som virker tom. Se hva hendelsene ved Returkraft, Vest Tank, Revac og Bamble viste om innsats og miljøoppfølging.

På denne siden

Returkraft 2021: brennbar damp i en avfallsbunker

Eksplosjonen ved Returkraft i Kristiansand 24. juni 2021 startet da sveisegnister antente en tung sky av brennbar damp i avfallsbunkeren. Sju personer ble sendt til sykehus, to med alvorlige brannskader. Hendelsen viser hvordan mottak, avfallshåndtering, ventilasjon og vedlikehold kan påvirke samme risikoområde samtidig.

Bunkeren mellomlagret avfall før innmating til forbrenningsovnen. Avfall ble levert gjennom tømmeluker fra en hall over bunkeren. Samtidig arbeidet to sveisere i et stillas over åpne luker ned mot bunkeren. Gnister falt dermed inn i et annet område enn selve arbeidsstedet.

En rekke gnistregn ga ingen antennelse før forholdene endret seg

Kameraopptak viste flere tilfeller der sveisegnister falt ned uten å antenne noe. Senere antente en gnist dampskyen. Granskingen vurderte det som sannsynlig at skyen hadde dannet seg forholdsvis kort tid før eksplosjonen. Den drøftet også om blandingen ved gnistenes treffpunkt eller gnistenes tennevne kunne ha variert.

Dette gir et konkret læringspunkt ved arbeid i et anlegg som fortsatt mottar materiale: At arbeidet har pågått uten brann, viser ikke at atmosfæren forblir den samme. En ny levering, tømming eller flytting av avfall kan endre hvor damp frigjøres og blandes med luft. Vurderingen må dekke både tennkilden og områdene den kan påvirke gjennom åpninger, luker og forbindelser.

Forskrift om utførelse av arbeid § 5-1 krever at brann- og eksplosjonsrisiko vurderes når varme- eller gnistdannende utstyr brukes på arbeidsplasser som ikke er beregnet for varmt arbeid. For brannvesenets befaring og samøving er det nyttig å undersøke hvordan virksomheten håndterer samtidige aktiviteter, og hvem som kan stanse mottak eller vedlikeholdsarbeid når forutsetningene endres.

Den siste tankbilleveransen pekte seg ut, men var ikke eneste mulige bidrag

Flere avfallsleveranser kom inn før eksplosjonen. Granskingen vurderte tankbilen som fortsatt tømte oljeholdig slam, som den mest sannsynlige hovedkilden til dampskyen. Brennende væske rant fra bilen etter eksplosjonen, og damp ved åpne tankluker brant også. Bidrag fra andre leveranser kunne ikke utelukkes, blant annet fordi dokumentasjonen av enkelte laster var mangelfull.

Slammet inneholdt hovedsakelig vann, men også sediment og en oljeaktig toppfase. Dette er nærmere forklart under flammepunkt og lagdelte væsker. For innsatsen er siste leveranser og faktisk tømmeaktivitet like viktige opplysninger som navnet på avfallsfraksjonen.

Avfallets form påvirket hvor dampen samlet seg

Radarmålinger fra avfallskranen viste at avfallet lå lavere nær tømmelukene enn lenger inne i bunkeren. Granskingen vurderte at tung damp kunne samle seg i denne fordypningen. Væske spredt utover avfallet fikk dessuten stor fordampningsflate. Temperatur i avfallet, luftstrømmer og tømmeaktivitet påvirket både fordampning og blanding med luft.

Det fantes ingen lagret termografisk registrering fra rett før hendelsen. Temperaturbilder fra året før ble brukt som bakgrunn for mulige forhold, ikke som måling av avfallet på eksplosjonsdagen. En gammel temperaturregistrering eller en generell temperatur i avtrekksluften er ikke en sikker beskrivelse av forholdene inne i den aktuelle avfallshaugen.

Ved innsatsforberedelse bør man derfor forstå hvordan avfallskran, tipping, kvern og ventilasjon kan endre forholdene. En befaring med nesten tom bunker viser ikke nødvendigvis de lave områdene og skjermingene som oppstår ved en annen fylling. Bruk virksomhetens prosesskunnskap og aktuelle opplysninger før tiltak som flytter avfall eller endrer luftstrømmen.

Kontrollrom og egne slokkefunksjoner ble rammet samtidig

Observasjonsvinduet mot bunkeren ble slått inn i kontrollrommet. Returkraft har selv beskrevet at skaden satte kontrollrommet og dermed anleggets brannslokkingsutstyr ut av spill. Dette vanskeliggjorde slokkingen, og det tok flere døgn å få kontroll på bunkerbrannen. At et fast slokkeanlegg er installert, betyr derfor ikke at betjening og funksjon er tilgjengelig etter en eksplosjon.

To kameraer i tømmeområdet falt ut allerede i løpet av det første minuttet. Andre bilder var tilgjengelige lenger. Ved en øvelse kan en prøve hva ledelsen fortsatt får vite hvis skjermer, betjening eller kameraer svikter: Hvem kan bekrefte personstatus? Hvilke anleggsfunksjoner virker? Hvordan kan utvikling og vannpåføring observeres fra en forsvarlig posisjon?

Porter og takluker ble en del av skadebildet

Fire lukkede porter ble slått ut. Enkelte portdeler traff en fjellvegg på motsatt side av plassen. Takluker og innfestinger ble skadet, deler av taket ble revet opp, og veggpaneler løsnet. Granskingen beskriver kast over flere titalls meter. Dette er hendelsesobservasjoner, ikke en tilstrekkelig avsperringsavstand ved en ny eksplosjonsfare.

Taklukene var laget for røykventilasjon ved brann. Skadene tydet på at eksplosjonen rev dem opp før de rakk å åpne gjennom brannstyringen. En slik røykventilasjonsluke skal derfor ikke uten dokumentasjon regnes som et prosjektert eksplosjonsvern. Oppslåtte luker og løsnet innfesting kan også gi fare for fallende eller utslyngte deler.

Granskerne anslo overtrykk ut fra både skadde og intakte bygningsdeler. Flere vurderinger lå i størrelsesorden noen titalls til omkring hundre millibar. Dette var etterberegninger med usikre forutsetninger om blant annet innfestinger og rommenes trykkforløp. De gir ingen generell tabell for når et vindu, en port eller et helt bygg tåler å brukes under innsats.

Regneeksempel: Et jevnt overtrykk på 0,1 bar over en flate på 8 m² gir en kraft på 80 kN, omtrent som tyngden av åtte tonn. Beregningen illustrerer hvorfor et tilsynelatende beskjedent trykktall kan gi store krefter over en port eller et vindu. Den beregner ikke den faktiske belastningen på en bestemt skadd bygningsdel; varighet, bevegelse og innfesting har også betydning.

Vest Tank 2007: avfallskjemi, kullfilter og eksplosjon i en nesten tom tank

Like før klokken ti 24. mai 2007 eksploderte tank T3 ved Vest Tank i Sløvåg i Gulen. Hendelsen utviklet seg raskt til flere eksplosjoner og omfattende brann i tankgården. Ingen omkom. Gexcons tekniske gransking, utført for politiet, Kripos og DSB, undersøkte de direkte fysiske og kjemiske årsakene. Den var ikke en full gjennomgang av organisatorisk ansvar eller langvarige helse- og miljøvirkninger.

For brannvesenet er dette et eksempel på at «oljeholdig vann», «slam» og «nøytralisering» ikke er tilstrekkelige beskrivelser av en prosess. Væske, bunnfall, damprom og tilknyttet renseutstyr kan ha forskjellige farer. Når avfallet bearbeides, kan egenskapene endres underveis.

Hva hadde vært i tanken?

Anlegget hadde renset et bensinrelatert petroleumsprodukt, kalt *coker gasoline*, ved å blande det med natriumhydroksidløsning, altså lut. Formålet var å redusere innholdet av svovelholdige forbindelser, særlig merkaptaner. Disse kalles også tioler og er organiske forbindelser med en svovelholdig –SH-gruppe.

Etter blanding og separasjon ble det rensede petroleumsproduktet pumpet tilbake, mens lut og avfallsstoffer samlet seg nederst. Etter hvert lå det så mye bunnfall i tankene at videre behandling ble vanskelig. I T3 skulle dette løses opp og pH senkes ved tilsetting av saltsyre. Prosessen var prøvd i liten skala før den ble satt i gang i den store tanken.

T3 rommet omtrent 4 000 m³. Ved ulykken inneholdt den rundt 270 m³ avfall, tilsatt vann og saltsyreløsning, altså bare omkring sju prosent av tankvolumet. Resten var et stort damprom. En tank med lite gjenværende væske kan derfor fortsatt ha plass til en betydelig brennbar atmosfære. «Nesten tom» er ikke det samme som rengjort, gassfri eller inertisert.

Syretilsetningen kunne frigjøre mer enn varme

En ren nøytralisering mellom saltsyre og natriumhydroksid danner salt og vann og utvikler varme. Men tanken inneholdt en sammensatt avfallsblanding. Granskingen vurderte særlig to bidrag til en brennbar atmosfære:

  • Når pH sank, kunne merkaptaner frigjøres fra løsningen. Hydrogensulfid kunne også være et bidrag dersom slike forbindelser var til stede.
  • Et oljeaktig overflatelag kunne avgi brennbar damp. Rester av det opprinnelige produktet og organiske forbindelser i det tilsatte avfallsvannet kunne bidra.

Den nøyaktige sammensetningen og bidraget fra hver mekanisme var usikkert. Rapporten vurderte merkaptanforbindelser som et sannsynlig viktig brensel, men det var ingen samtidig måling som fastsatte hele blandingen før eksplosjonen.

Et overslag for varme fra selve syre–base-reaksjonen ga omtrent ni graders temperaturøkning dersom varmen ble jevnt fordelt uten tap. Dette var en beregning med forenklede forutsetninger, ikke målt tanktemperatur. Lokale temperaturer, andre reaksjoner og frigjøring av gass kunne ikke beskrives av dette ene tallet. At en prosess ikke ser ut til å koke, utelukker dermed ikke at den utvikler brennbar atmosfære.

Et tynt væskelag kan gi mye damp

Rapporten brukte pentan som et forenklet sammenligningsstoff. Beregningen viste at rundt 150 kg fordampet pentan kunne gi en homogen blanding ved nedre flammegrense i det omtrent 3 730 m³ store damprommet. Fordelt som væske over hele tankbunnen tilsvarte dette et lag på omtrent én millimeter.

Dette var et beregnet eksempel, ikke en måling av pentaninnholdet eller et funn av et jevnt millimetertykt lag i T3. Forutsetningene om full fordampning og jevn blanding er vesentlige. Eksemplet forklarer likevel hvorfor en liten oljeandel i et stort volum vann eller slam kan være relevant: Andelen i hele væskelasten sier ikke alene hva som finnes i luften over den.

Væskeprøver som ikke lot seg tenne med åpen flamme, hadde tidligere bidratt til en antakelse om at restvæsken var ubrennbar. En slik prøve fastsetter verken hele tankens innhold eller dampatmosfæren etter nye tilsetninger. Den er ikke en egnet erstatning for karakterisering og en dokumentert sikkerhetsvurdering.

Luktfilteret ble vurdert som sannsynlig tennkilde

T3 hadde et filter med aktivt kull på tanktoppen for å redusere luktutslipp. Gass fra tanken gikk gjennom en fleksibel slange til filteret. Kullet var skiftet kort tid før syrebehandlingen.

Adsorpsjon betyr at stoffer bindes til overflaten av filtermaterialet. Prosessen kan utvikle varme. I denne hendelsen vurderte granskerne at opptak av organiske damper og tilhørende reaksjoner hadde ført til selvoppvarming og glødebrann i filtermassen. Undersøkelsen viste blant annet askelignende materiale, brente kullpartikler og varmepåvirkning på stålduk og metallplate.

Den sannsynlige forklaringen var at glødende kull eller varme metallflater antente en brennbar blanding ved filterinnløpet. Flammen kunne deretter forplante seg gjennom slangen tilbake til tanken. Dette var granskernes rekonstruerte hendelsesforløp. At filteret hadde vært varmt og brent, dokumenterer ikke i seg selv hvert trinn eller et nøyaktig antennelsestidspunkt.

For befaringen betyr dette at også utstyr uten motor, varmeelement eller elektrisk gnist må vurderes som mulig varmekilde. Et kullfilter er heller ikke uten videre en flammesperre. Etterspør hvilken beskyttelse som faktisk er prosjektert mellom et mulig varmt filter og tankens damprom, hvordan temperaturen overvåkes og hvordan avvik håndteres etter anleggets og leverandørens prosedyrer.

Hvit utslippståke ble oppfattet som damp

Vitner hadde sett hvit røyk eller damp fra filteret før ulykken. Fordi den raskt forsvant i luften, ble den antatt å være damp. Syretilførselen ble stanset en periode og deretter gjenopptatt. Lukten hadde også variert gjennom morgenen.

Disse observasjonene var viktige for etterundersøkelsen, men bestemmer ikke gassammensetning eller temperatur. Ved innsats må endring fra normal drift beskrives presist: Hvor kommer utslippet fra, når begynte det, hva ble endret, hvilke tiltak ble utført og hvilken virkning ble kontrollert? «Bare damp» eller «lukten er blitt svakere» er ikke en fullstendig fareavklaring.

Modeller forklarte muligheter, ikke en sikker klokke

Granskerne brukte strømningsberegninger for å undersøke hvordan brennbar gass kunne bygge seg opp i tanken. Modellen viste at konsentrasjonen kunne variere mye med høyden. En brennbar blanding kunne først finnes nær væsken og senere nå tanktoppen og filteret. Forutsetninger om stoff, temperatur og avgivelsesrate styrte resultatet.

Beregningene av utslipp utenfor tanken tydet samtidig på begrensede brennbare skyer nær de undersøkte utslippsstedene. Dette bidro til at antennelse utenfor tank og filter ble vurdert som lite sannsynlig. Resultatet friskmelder ikke utsiden av en annen tank ved andre vindforhold, lekkasjer eller prosesser. Det vurderte heller ikke alle mulige giftvirkninger i omgivelsene.

Elektrostatisk utladning ble undersøkt gjennom væskeprøver og prosessopplysninger, men ble vurdert som en mindre sannsynlig tennkilde i T3. Det er en vurdering av denne prosessen, ikke en generell begrunnelse for å utelate jording, egnet utstyr eller andre tiltak ved håndtering av brannfarlige væsker.

Se gassmåling om valg av sensor, målepunkt og begrensninger. En måling ute ved bakken fastsetter ikke atmosfæren i et tilkoblet damprom eller filter.

Første eksplosjon ødela mer enn én tank

T3 revnet, tankveggen ble løftet og deler ble kastet av gårde. Filteret ble senere funnet omtrent 90 meter fra den opprinnelige plasseringen. Dette er en observert kastelengde, ikke en anbefalt avsperringsavstand. Tank T4 og den mindre tanken C1 eksploderte også. To andre, tomme tanker kollapset. Alle fem tankene i den rammede tankgården ble ødelagt.

Brannen spredte seg raskt i tankgården og rammet også kjøretøy og kontorbygning utenfor. Ringmuren fikk skader. Innsatsplanen må derfor ta høyde for at en første eksplosjon kan endre både innhold, oppsamling, tilkomst og hvilke sikkerhetsfunksjoner som fortsatt virker. En tegnet ringmur er ingen garanti for at all væske blir værende innenfor den etter en eksplosjon.

Hva bør brannvesenet ta med til neste tankbefaring?

Fra Vest Tank til spørsmål ved et lokalt prosessanlegg
TemaKonkret avklaring med virksomhetens fagpersonell
Lagring eller behandlingHva skjer faktisk i tanken: blanding, pH-endring, oppvarming, rengjøring eller annen reaksjon?
Aktuelt innholdHvilke stoffer og restprodukter finnes nå, inkludert bunnfall, toppfase og siste tilsetninger?
GassveienHvor går damp, avlufting og returgass, og hvilke tanker, filtre eller beholdere er koblet sammen?
OvervåkingHva måles, hvor sitter sensorene, og hvilke avvik utløser alarm eller en sikker stans?
Vern og betjeningHvordan kan personell trekke seg unna mens prosessen bringes til en dokumentert sikker tilstand?
Videre hendelsesutviklingHvilke nabotanker, kjøretøy, bygg og oppsamlingssystemer kan rammes av varme, trykk eller deler?

Gexcons anbefalinger omfattet blant annet flammesperre, temperaturovervåking av filter, bedre plassering av filteret, mindre prosessvolumer og mindre behov for personell nær tanken. De er forbedringsforslag fra denne granskingen, ikke en ferdig prosjekteringsoppskrift eller et pålegg om samme løsning ved alle anlegg.

Dagens norske veiledning om prosessanlegg legger til grunn at risikovurderingen må dekke faktisk drift og vedlikehold og oppdateres når forutsetningene endres. Ved befaring bør en derfor etterspørre vurderingen av den aktuelle prosessen, ikke bare dokumentasjon fra da tanken ble etablert som lager. For brann og 110 er den viktigste operative leveransen en oppdatert beskrivelse av farer, kontaktpersoner, sikre betjeningsmuligheter og hva som kan utvikle seg videre.

Erfaringer fra fire norske branner

RISEs gjennomgang gir praktiske læringspunkter fra konkrete hendelser. Eksemplene beskriver hendelsene slik de var undersøkt i rapporten, ikke dagens tilstand ved anleggene.

  • Revac 2014: Ved brann i utendørs EE-avfall ble vannforbruket anslått til rundt 1,8 millioner liter. Avrenning gikk gjennom et kumsystem med sandfang og utskiller og videre til vassdrag. Miljøundersøkelsene viste alvorlig påvirkning med metaller og oksygensvinn. Læringspunktet er å kontrollere hele vannveien og rensefunksjonen før et stort vannvolum tilføres.
  • Revac 2018: Brann i en avfallshaug inne i en hall utfordret tilgang, vannforsyning og miljøberedskap. Den detaljerte gjennomgangen følger nedenfor.
  • Haraldrud 2018: Brann i sammenpressede papirballer krevde lang innsats, maskinell håndtering og tillegg til vannledningsnettets kapasitet. Det estimerte vannforbruket var omtrent 2 000 m³. Et kjent uttak er ikke nødvendigvis en tilstrekkelig forsyning for hele hendelsen.
  • Galsomelen 2018: Begrenset vannforsyning og omfattende bistandsbehov viste betydningen av tidlig ressursbestilling. Utlån av lufthavnens brannbil påvirket flytrafikken. Bistand kan løse en oppgave på brannstedet og samtidig redusere beredskap et annet sted; dette må inngå i ressursvurderingen.

Revac 2018: vannmengde hjelper først når vannet når brannen

Brannen hos Revac på Linnestad 27.–29. mai 2018 krevde sammenhengende innsats i over to døgn. Den begynte i en binge med oppkvernet EE-avfall inne i en stor hall. Haugen ble anslått til 4–5 meters høyde og 80–100 tonn ved brannstart. Dette var anslag for den aktuelle hendelsen, ikke grenser for trygg lagring. Evalueringen undersøkte brannvesenets forebygging, beredskap og innsats. Den fastslo ikke brannårsaken.

Brannvesenet fikk ansatte ut av røykfylt område, hindret spredning til tilstøtende bygninger og gjennomførte omfattende miljøtiltak. Samtidig viste hendelsen hvordan brannbelastning, dårlig tilgang, sårbar vannforsyning og svekket bæresystem kunne virke sammen.

Kamera og utløst slokkeanlegg ga ikke ferdig personoversikt

Anlegget hadde aspirasjonsdeteksjon, kamera og et soneinndelt delugeanlegg. I dette anlegget måtte aktuell slokkesone aktiveres manuelt på stedet eller via app. At det kom automatisk brannalarm, betydde dermed ikke at vannet automatisk var satt på. Daglig leder aktiverte slokkingen fra telefon mens han var i utlandet.

Flere ansatte forsøkte å slokke uten egnet vern, og én prøvde gjentatte ganger å gå inn igjen. Første lag måtte hente ut personer før den videre slokkingen kunne organiseres. Under ankomstfasen var det dessuten fortsatt usikkerhet om alle på området var gjort rede for.

Avklar derfor separat hvem som er inne, hvem som er ute, hva slokkeanlegget faktisk gjør, og hvem som kan betjene det. En lokalkjent som viser vannuttak, er ikke nødvendigvis den som har full oversikt over industrivernet, appstyringen eller alle ansatte. Sikring mot at noen går inn igjen må ha en tydelig ansvarlig.

En stor haug var ingen egnet arbeidsplattform

De første røykdykkerlagene brukte varmekamera for å finne brannen i tett røyk. Slokking fra bakken ga liten effekt, og lag gikk opp på avfallshaugen for å komme til. Senere ble det klart at brannen også var under stedet de sto. Laget vurderte risikoen som for høy og trakk seg ut.

Det praktiske læringspunktet er å vurdere både tilgang til den varme kjernen og underlaget mannskapene skal arbeide på. Dårlig sikt kan skjule hulrom, brennende masse og bevegelig avfall. At overflaten kan tråkkes på, viser ikke at den er stabil eller at retretten blir stående åpen.

Evalueringen anbefalte å undersøke om en bærbar vannkanon kunne gitt større tidlig slokkekapasitet enn de håndholdte utleggene. Den nevnte omtrent 1 250 l/min som mulig kapasitet for et aktuelt rør. Dette var et vurdert alternativ, ikke en målt effekt i denne brannen eller en nødvendig vannføring for alle avfallshauger. Forsyning, trykk, oppstilling, sikt og hvilken del av haugen strålen når, må undersøkes samlet.

Skum ble vurdert, men ikke valgt. Evalueringen fant ikke grunnlag for å kritisere vannvalget. Luft kunne komme til gjennom den porøse massen, og et dekke på utsiden ville ikke nødvendigvis nå eller avskjære hele den indre brannen. Hendelsen beviser derfor verken at skum ville ha løst problemet eller at skum alltid er uegnet ved avfallsbrann.

Kartlegg forbindelsen mellom slokkeanlegg og vannuttak

Den kommunale vannforsyningen til industriområdet hadde begrenset kapasitet. Et bistandslag fylte tankbilen fra et uttak i et sprinklerrom. Uttaket var koblet til det kommunale nettet, mens en annen del av innsatsledelsen hadde oppfattet at det fikk vann fra sedimentasjonsbassenget.

Dette ga mulig konkurranse med byggets faste slokkeanlegg. Evalueringen kunne ikke fastslå hvor mye uttaket påvirket slokkingen. Opplysninger om liten vannlevering fra anlegget forelå også fra før tilkoblingen. Det ville derfor være feil å si at bistandslaget beviselig satte slokkeanlegget ut av funksjon.

Senere ble flere soner forsøkt åpnet manuelt uten tydelig vannlevering. En tredje sone ble åpnet, selv om anlegget etter opplysningene var dimensjonert for maksimalt to samtidige soner. Heller ikke virkningen av dette kunne avklares sikkert i evalueringen.

Ved befaring må man følge rørene og betjeningen, ikke bare registrere at «sprinkler finnes». Finn tilførsel, kapasitet, tillatte samtidige soner, lokale og fjernstyrte utløsninger og hvilke uttak som deler forsyning. Under innsatsen må endret betjening meldes med hvilken ventil eller sone som er endret og hvilken virkning som faktisk er kontrollert. En indikator for åpen ventil er ikke bevis på tilstrekkelig vannføring.

Bassengpumpen hadde en sårbar strømforsyning

Vann fra sedimentasjonsbassenget ble brukt og resirkulert under innsatsen. Strømtilførselen til pumpene gikk gjennom den brannutsatte bygningsmassen. Da den falt bort, ble tankbiler og alternative pumper brukt mens et innleid aggregat og elektrikere ble skaffet. Det tok omtrent halvannen time før aggregatløsningen var i drift.

Et basseng med nok vann er altså ikke en komplett forsyning hvis strøm, pumpe, kabel eller adgang kan falle bort i samme brann. Innsatsplanen bør vise hva den faste pumpen er avhengig av, hvilken reserveforsyning som finnes og hvem som kan etablere den. Kontroller også faktisk leveranse fra den midlertidige løsningen. Et aggregat på vei er ennå ingen fungerende vannforsyning.

Uttrekk måtte følges av en annen leveringsmåte

Hallen hadde uisolert stålbæring og forspente DT-elementer av betong i taket. Etter økende usikkerhet om bæreevnen ble røykdykkerne trukket ut. Et takelement falt ned, og senere ble alt mannskap trukket tilbake fra utsatte arbeidsstillinger etter nye vurderinger fra konstruksjonsfaglig personell.

Brannvesenet måtte da levere vann gjennom porter og andre åpninger, blant annet fra høyderedskap. Hallens dybde gjorde det vanskelig å nå brannen. Forsøk på å lage åpning i taket lot seg ikke gjennomføre som tenkt fordi taket besto av armerte betongelementer. Dette er en konkret grunn til å kjenne konstruksjonen før man velger metode og forventet tidsbruk.

En fjernstyrt beltegående slokkeenhet, LUF 60, ble tilbudt og vurdert, men ikke satt inn. Evalueringen mente slikt utstyr kunne vært nyttig, men kunne ikke konkludere med at det ville endret utfallet. En robot fjerner ikke automatisk problemet med vannforsyning, tilgang eller manglende brannskiller. Se slokkeroboter og fjernstyrt innsats.

Riving og senere maskinell håndtering ga tilgang til restene av haugen. Dette krevde vurdering av ras, maskinførerens eksponering og lagrede farlige stoffer. Det er ikke en generell oppskrift på å rive en hall under brann; behovet for slokking må samordnes med konstruksjonskunnskap, sikkert arbeidsområde og ansvar for gjennomføringen.

Sikkerhetsbeskjeden må nå også nye og parallelle oppdrag

Evalueringen beskrev at personell fikk oppdrag om å kontrollere slokkeanlegget i en annen seksjon uten å ha fått med seg den øvrige beslutningen om uttrekk og rasfare. De vurderte selv stedet som trygt, men eksemplet viser at en felles stoppbeskjed kan bli brutt av en parallell oppdragslinje.

Ved uttrekk: meld hvilke områder og oppgaver beslutningen omfatter, bekreft at lagene er ute, og avklar hvem som kan godkjenne eventuell ny adgang. Gjør samme sikkerhetsorientering ved avløsning og mottak av bistand. Oppdatert risiko må følge oppdraget helt ut til dem som skal utføre det.

Samtidig skiftet vinden flere ganger. Hvile- og logistikkstedet måtte flyttes. Utvendig innsats og håndtering av resirkulert, forurenset vann kunne også gi eksponering. Flytt arbeid og opphold bort fra forurensningen der det er mulig. Valg av åndedrettsvern må bygge på kjent atmosfære og utstyrets egnethet. Et partikkelfilter er ikke et generelt vern mot branngass eller oksygenmangel.

Under hendelsen ble dessuten en løs trykkluftflaske utilsiktet åpnet etter at noen tråkket på ventilen. Flasken beveget seg ukontrollert og flere fikk øresus. Plass til flasker, gangveier, sikring og håndtering av både fulle og tomme flasker må inngå i logistikken. Følg flaskesystemets betjenings- og sikringsanvisninger.

Se kontrollen av slokkevannet ved Revac og hva hendelsen betyr for objektplanen.

Bamble 2024: en ukes brann ga langvarig miljøoppfølging

Ved dekkgjenvinningsanlegget på Skjerkøya i Bamble ble det 20. november 2024 varslet om slokkevann til grunn og sjø og røykutslipp til luft. Brannen var omfattende og ble ifølge Kystverkets hendelsesrapport slokket etter omtrent en uke. Lokalt brannvesen og virksomheten samarbeidet om slokkingen, hovedsakelig med vann og mindre mengder skum.

Rapporten viser også slokking fra sjø og absorberende lenser. Den beskriver videre kartlegging av grunn, sjø, bunnsedimenter og luft. Da rapporten ble utgitt i mars 2025, var miljøkonsekvensene fortsatt uavklarte og oppfølgingen pågikk. Hendelsen var ikke en statlig aksjon, selv om Kystverket fulgte den opp og ga pålegg til ansvarlig forurenser.

Det konkrete læringspunktet er at brannslokking og miljøoppfølging har forskjellige avslutninger. Ved en slik innsats må informasjon om avrenning, slokkemidler, berørte arealer og flytting av masser kunne følge saken videre. Ingen av disse observasjonene alene erstatter målinger av miljøpåvirkning. Vannmengden i denne hendelsen skal heller ikke brukes som en generell dimensjoneringsnorm for andre avfallsbranner.

Se norske forurensningshendelser og hva registreringene forteller for sporing av utslipp, usikkerhet og oppfølging av sårbare områder.

Til oversikten om brann i avfallsanlegg og farlig avfall.

Ser du noe som ikke stemmer?

Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.