Forurenset slokkevann: avrenning, oppsamling og prøver
Finn veien vannet tar fra brannstedet til sluk, grunn og resipient. Se hva innsatsledelsen og IUA kan avklare om oppsamling, prøver og håndtering mens slokkingen pågår.
Slokkevann fra store branner krever en egen plan
En brann i farlig avfall kan gi utslipp samtidig til luft, grunn og vann. Vannet kan føre løste forbindelser og partikler fra brannen videre gjennom anleggets avløp. Dette kan ramme vassdrag og andre sårbare steder utenfor den synlige røyken. Et slokket brannsted kan derfor fortsatt ha en aktiv spredningsvei.
Undersøk sammen med virksomheten hvor vannet går og hvilken oppsamling som finnes. Følg nivå og ledig kapasitet gjennom innsatsen, og ta med andre vanntilførsler som regn, faste slokkeanlegg og flere samtidige utlegg. Avklar med aktuell miljøberedskap og vann- og avløpsansvarlig hvilke tiltak som passer stoffene og avløpssystemet.
Meld behov for kapasitet og fagstøtte tidlig. IUA og Kystverkets beredskapsordninger kan være relevante ut fra hendelsen. En oppgave må ha en ansvarlig som følger den mens slokking og redning pågår. Oppsamlet vann må også få en avklart vei videre; flytting til en tilfeldig tank er ikke en fullført avfallsløsning.
Helse- og miljøoppfølging fortsetter etter akuttfasen
Avklar hvem som undersøker brannrester, nedfall og mulig spredning. Kommunens helsefunksjon og relevante miljømyndigheter kan trenge informasjon om røykretning, varighet, berørte områder og bekymringsmeldinger. Brannvesenet bidrar med sine dokumenterte observasjoner og tiltak, uten å konkludere med langtidsvirkninger som ikke er undersøkt.
Forurensning i grunnen kan også flyttes videre, blant annet via grunnvann og ledningstraseer. Det er derfor for enkelt å betrakte all jordforurensning som stedbunden. Skill i overleveringen mellom kontrollert område, kjent forurensning og områder som fortsatt trenger undersøkelse. Se også brann i avfallsanlegg.
Revac 2018: ventilen var kontrollert, men vannet lekket likevel
Ved avfallsbrannen hos Revac 27.–29. mai 2018 ble vern av vassdraget tatt inn som et tydelig mål tidlig i innsatsen. Erfaringen fra en alvorlig forurensning etter brannen i 2014 var kjent. En leder fikk særskilt ansvar for miljøoppgaven, og virksomhetens kjentmann, kommunen og Fylkesmannens miljøfaglige personell bidro. Fylkesmannen heter i dag Statsforvalteren; beskrivelsen gjelder organiseringen i 2018.
Anlegget hadde tett dekke, avløpssystem og sedimentasjonsbasseng. Utløpet skulle stenges, og stengingen ble kontrollert flere ganger. Likevel ble det senere kjent brannlukt i bekken nedstrøms. Nærmere kontroll viste at en ventil sto litt åpen. Den endelige stengingen ble først bekreftet om kvelden.
Dette viser hvorfor bekreftet ventilbetjening og bekreftet stans i spredningen er to forskjellige kontroller. Følg vannets faktiske vei, også utenfor gjerdet. Registrer hvem som har stengt hvilken ventil, hva som er kontrollert nedstrøms og når neste kontroll skal skje. Eierens opplysning om et lukket system er et utgangspunkt som må prøves mot observasjonene.
Kjentmannen hadde dessuten først stengt både innløp og utløp til bassenget. Innløpet ble senere åpnet fordi vann samlet seg på anlegget. En instruks om å «stenge bassenget» er derfor for upresis. Avklar om tiltaket skal holde vannet inne i bassenget, hindre tilførsel eller føre det til en annen kontrollert oppsamling, og hva som skjer på arealet oppstrøms.
Resirkulering krever oversikt over alle vanntilførsler
Vann ble pumpet fra bassenget til slokking og samlet opp igjen. Samtidig kom vann inn fra tankbiler og kommunalt nett. Først senere på dagen ble det besluttet at slokkingen bare skulle bruke bassengvann. Fram til da var ikke alle lederne kjent med hvilke uttak som hadde kommunal tilførsel.
Få derfor fram et enkelt vannregnskap: vann som sirkulerer, nytt vann inn, vann som fordamper og vann som eventuelt går ut. Det er ikke tilstrekkelig at hovedpumpen resirkulerer hvis en annen sektor samtidig fyller opp systemet fra en ekstern kilde. Brannslokking, beskyttelse av truede bygg og miljøtiltak må fortsatt vurderes samlet; redusert vanntilførsel er ingen automatisk ordre om å redusere nødvendig livreddende innsats.
Mandag steg vannstanden samtidig som regn var varslet. Sugebiler ble rekvirert for å senke nivået og skape reservevolum. Vannet ble fraktet til særskilt mottak. Tiltaket illustrerer at kapasitet må bestilles før overløp oppstår. Vurder forventet tilførsel og ledig volum, transporttid, tilgang på biler og mottakets kapasitet gjennom neste arbeidsperiode.
Befaring og prøver utfyller hverandre
Miljøfaglig personell gikk gjentatte runder langs basseng og bekk. Etter tegn til utslipp ble midlertidige sand- og grusfiltre etablert nedstrøms og senere utbedret. Vannprøver ble tatt med bistand fra kommunens miljørettede helsevern; tilgang på riktige prøveflasker hadde vært en praktisk mangel.
Lukt og sot var nyttige tegn på mulig spredning, men sier ikke alene hvilke stoffer eller konsentrasjoner som finnes. Sandfang kan begrense partikkeltransport uten å fjerne alle oppløste forbindelser. Oppgaven er derfor både å følge utslippet og få egnet prøvetaking og tolkning fra fagpersonell. Avklar prøvested, tidspunkt, beholdere, merking, analyse og hvem som skal bruke svaret.
Evalueringen vurderte at innsatsen samlet begrenset miljøskadene godt. Det må ikke omskrives til at systemet aldri lekket eller at det ble dokumentert null miljøpåvirkning. Ved avslutning ble miljøoppfølging overført til eier. En slik overlevering må angi gjenværende vann, kontrollpunkter, utførte tiltak og behov som fortsatt ikke er avklart.
Se Revac-brannens vannforsyning og tilgang til avfallshaugen for sammenhengen med slokkeinnsatsen.
Sola 2020: følg både skumforbruket og vannets vei
Etter parkeringshusbrannen på Sola vurderte RISE miljøoppfølgingen sammen med analyser som COWI hadde gjennomført for Avinor. Parkeringsanleggets avløp gikk til en rensepark med sedimentering og oljeutskilling, og videre gjennom ett utslippspunkt til sjø. Denne kjente vannveien gjorde det mulig å følge utslippet, men anlegget var ikke et bevis på at alle forurensninger ble holdt tilbake.
Det ble observert oljefilm om kvelden. Sugebil ble bestilt til neste morgen, men da var bare en tynn film synlig i sedimenteringskammeret. Samtidig var det kommet mye nedbør og vannstanden var høy. Erfaringen gir grunn til å vurdere oppsamling og tilgjengelig sugekapasitet tidlig, mens stoffet fortsatt kan samles opp. En planlagt aksjon neste dag må følges opp mot det som faktisk finnes igjen og hvor vannet har gått.
Avinor oppga bruk av omtrent 3 900 liter av ett skumkonsentrat og 760 liter av et annet. RBR oppga å ha hatt med omtrent 200 liter, men brukt mengde fra deres biler var ikke avklart i materialet. Medbrakt beholdning, forbruk av konsentrat, ferdigblandet skumløsning og vann er forskjellige størrelser. Det er derfor ikke grunnlag for å summere alt dette til ett sikkert tall for samlet skumforbruk.
En praktisk logg bør følge produkt, bil eller annen kilde, etterfylling og anslått eller målt forbruk. Merk usikre tall som anslag. Ta med om midlene ble brukt hver for seg eller samtidig, og gjør opplysningene tilgjengelige for den som skal vurdere prøver og videre miljøtiltak.
PFAS, oksygenforbruk og batterimetaller må tolkes hver for seg
Analysene fant PFAS i vannprøvene, selv om de brukte skumtypene ikke ble vurdert å ha tilført vesentlige mengder PFAS. Eldre forurensning i grunn og infrastruktur som ble mobilisert av store vannmengder, var en mulig forklaring. Et funn etter brannen beviser dermed ikke alene at stoffet kom fra konsentratet som ble brukt under innsatsen. Prøvested, tidspunkt og bakgrunnsforurensning må inngå i vurderingen.
Slokkeskum kan dessuten påvirke vannmiljøet gjennom oksygenforbruk og direkte giftvirkning. BOF beskriver biologisk oksygenforbruk, mens KOF beskriver kjemisk oksygenforbruk i en definert analyse. Begrepene sier noe annet enn PFAS-innhold. At et produkt er biologisk nedbrytbart, betyr ikke at et stort utslipp er uten virkning mens nedbrytningen pågår.
For Sola vurderte miljøoppfølgingen lokale giftvirkninger, men ingen generell negativ effekt på livet i sjøen i Solavika. Dette var en hendelsesspesifikk vurdering av utslipp og mottakende vannmiljø. Den kan ikke overføres til en liten bekk, et lukket basseng eller en annen innsats med andre midler og mengder.
Vannprøvene ble også undersøkt for metaller knyttet til elbilbatterier. Manglende påvisning av litium og lave koboltnivåer ga ikke et endelig svar på batterienes tilstand. Se avgrensningen i gjennomgangen av parkeringshusbrannen.
Røykens kjemiske sammensetning ble ikke analysert i denne evalueringen. Opplysninger om røykretning, nabovarsling og registrerte helsehenvendelser skal derfor ikke omskrives til en fullstendig vurdering av innholdet i røyken. Ved overlevering må det framgå hva som faktisk er undersøkt, og hvilke spørsmål miljø- og helseoppfølgingen fortsatt må avklare.