Akutt forurensning

Beredskapen mot akutt forurensning omfatter private, kommunale og statlige ressurser. Kommunene samarbeider gjennom interkommunale utvalg mot akutt forurensning, IUA. Utstyr, kompetanse og planer må bygge på risikoen i området. Kystverket har oppgaver knyttet til større hendelser og kan overta ledelsen av en aksjon.

Når 110-sentralen mottar melding om akutt forurensning eller fare for dette, innhent sted, mulig stoff, anslått mengde, utslippskilde, spredningsvei og hva som er truet. Meld videre og alarmer ressurser etter lokale rutiner og gjeldende varslingsplan; involver IUA, Kystverket og andre aktører ut fra hendelsen. Del usikkerhet tydelig, og oppdater informasjonen når mannskapene får nye funn. Vent ikke på full stoffidentifikasjon før en relevant akutt hendelse håndteres.

Finn utslippskilden og avklar hvilket stoff og hvilken mengde som er involvert. Vurder om lekkasjen kan stanses med tilgjengelig kompetanse og tettemateriell uten at mannskapene utsettes for uakseptabel fare. Hvis kilden ikke kan stanses raskt, kan innsatsen rettes mot å hindre videre spredning: kartlegg fallretning og lavpunkter, sluk og avløp, kjellere, grøfter, brønner, bekker, drikkevannskilder og sårbare områder nedstrøms. Avklar med vann- og avløpsansvarlig hvor et sluk eller en ledning faktisk ender. Oppdemming, tetting, sorbenter og oppsamling må passe stoffets egenskaper; et tiltak som virker for olje, kan være uegnet for et etsende, brennbart eller vannreaktivt stoff. Dokumenter hvor væske og forurenset slokke- eller rensevann har tatt veien, og be tidlig om IUA eller annen fagstøtte når hendelsen overstiger egen kapasitet.

Stoffets egenskaper og stedet det havner avgjør skadevirkningene. Giftighet, løselighet, tetthet, temperatur og strømforhold har betydning. Vannverk, renseanlegg, oppdrett og andre utsatte brukere kan trenge rask varsling. At et stoff kan brytes ned, betyr ikke at utslippet er ufarlig eller kan overlates til seg selv.

Innsatsledelsen må følge risiko for mannskapene mens aksjonen utvikler seg: stoffegenskaper, luftforurensning, brann- og eksplosjonsfare, trafikk, vær, underlag og fysisk belastning. Velg verneutstyr og arbeidsmetode etter den faktiske eksponeringen. Etabler tydelige arbeidsområder, ren/uren håndtering, hygiene, hvile og forpleining når varighet og omfang krever det. Gi alle lag oppdatert informasjon om risiko, oppgave og retrett. Registrer skader, eksponering og avvik, og bruk funnene når tiltakene justeres. Filtermaske kan bare velges når atmosfæren og filterets egnethet er kjent; den er ingen generell løsning i ukjent eller oksygenfattig atmosfære.

Forurensningsloven § 38 bruker tre vilkår: Forurensningen må være av betydning, inntre plutselig og ikke være tillatt etter loven. Det kan gjelde et raskt utslipp til luft, vann eller grunn, for eksempel etter transportulykke, tankbrudd eller feil ved lasting og lossing. For 110-sentral og første enhet er det viktig å få fram hvor utslippet er, hva som kan spre seg, hvilke mennesker og miljøverdier som er truet, og om faren fortsatt øker. Formell avklaring av ansvar og aksjonsnivå kan skje parallelt med nødvendige første tiltak.

Et utslipp kan forsvinne ned i grunnen uten at faren er borte. Grøfter rundt kabler, rør og andre ledninger kan lede væske videre i sand, grus eller pukk, også i en annen retning enn overflatens fall. Kartlegg derfor nærliggende ledningstraseer, kummer, sluk og mulige utløp sammen med eierne av infrastrukturen. Noter hvor stoffet sist ble observert og hvor det kan dukke opp igjen. Kontroller om drikkevann, vassdrag, kjellere eller andre sårbare punkter kan bli berørt. Hvor langt stoffet faktisk har nådd, må avklares med observasjoner, kart og ved behov faglig prøvetaking; en ren overflate er ikke bevis på at grunnen er upåvirket.

Når lekkasjen er stanset og den umiddelbare spredningen er begrenset, må videre arbeid få en tydelig ansvarlig. Overlever hvor utslippet gikk, hvilke områder og sluk som kan være påvirket, hva som ble samlet opp, og hvor forurenset væske, utstyr eller masse er plassert. Oppgi også usikkerhet og steder som ikke er kontrollert. Videre undersøkelser, håndtering av forurenset masse, opprydding og kontroll planlegges sammen med forurenser, IUA og relevant forurensningsmyndighet etter hendelsen. Ikke erklær et område rent bare fordi synlig væske er fjernet.