Radiologisk hendelse til sjøs

Radiologiske hendelser til sjøs kan gjelde et atomdrevet fartøy, radioaktiv last eller en kilde som brukes offshore. En brann, kollisjon eller eksplosjon betyr ikke automatisk at radioaktivt stoff er sluppet ut. Innsatsen må skille mellom en skadet, men innelukket kilde, ytre bestråling og faktisk spredning av radioaktivt materiale. Dette avgjøres med opplysninger om kilde og skade, målinger og råd fra strålevernfaglig myndighet.

Hovedredningssentralen koordinerer den maritime redningsaksjonen i sitt område. En leder på skadestedet kan få ansvar for å samordne innsatsen der, mens fartøyets skipsfører fortsatt leder eget fartøy og kjenner dets systemer. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) må kobles inn tidlig for vurdering av strålekilde, målinger, spredning og beskyttelsestiltak. Brannvesenets oppgaver og innsatsområde må avklares i denne kjeden; ikke la to parallelle aksjoner utvikle ulike risikobilder.

I første melding trengs fartøyets navn, posisjon, type, antall om bord, skadde og savnede, hendelsesforløp, utvikling, vær og hva skipsføreren allerede gjør. Spør særskilt om det finnes radioaktiv last eller reaktor: type og plassering, skade på beholder eller reaktor, mulig utslipp og tilgjengelige målinger. Opplysninger fra fartøyet kan suppleres med rederi, lastdokumenter, havn og sjøtrafikksentral. Skill bekreftede opplysninger fra antakelser i situasjonsrapporten.

Risikovurderingen må oppdateres når brann, skade, vind, strøm, røyk, målinger eller opplysninger om kilden endrer seg. Lag også en plan for hva enhetene gjør dersom spredningen øker eller mottaksstedet ikke kan brukes. En beregnet spredningsmodell hjelper planleggingen, men må sammenholdes med faktiske målinger. Ukjent kilde eller manglende måledata tilsier en mer forsiktig avgrensning inntil situasjonen er avklart.

Innsatsområde, sikker arbeidsplass og kontrollert overgang mellom dem bestemmes ut fra kilde, mulig utslipp, vind og målinger. Sonene kan måtte flyttes eller endres i størrelse underveis. Mål både for å kartlegge ytre doserate og for å oppdage forurensning; dette er forskjellige spørsmål. Personell uten nødvendig opplæring, måleutstyr og beskyttelse skal ikke sendes inn i et område der radiologisk fare er uavklart. Konkrete grenseverdier og oppholdstid fastsettes for hendelsen sammen med DSA og innsatsledelsen.

Kortere tid ved kilden, større avstand og egnet skjerming reduserer ytre bestråling. Ved mulig radioaktiv forurensning kan tett vernebekledning og egnet åndedrettsvern hindre opptak og gjøre rensing enklere, men klærne skjermer ikke mot gjennomtrengende gammastråling. Enheter som skal inn i risikoområdet trenger måle- og doseoppfølging som passer oppgaven. Kontroller måleinstrumentene også visuelt når støy kan overdøve alarmen. Vernevalg må samtidig dekke vanlige maritime farer som røyk, varme, fall og drukning.

Fartøyets mannskap kan ha best mulighet til å begrense hendelsen før hjelp kommer fram. Avklar med skipsfører og Hovedredningssentralen om folk bør bli i en beskyttet del av fartøyet, evakueres kontrollert, eller tas opp fra livredningsutstyr utenfor faresonen. Redningsenheter trenger ikke alltid gå helt inntil skadestedet for å redde mennesker. Valget avhenger av brann- og synkefare, målinger, vær, tidsbruk, tilgjengelige ressurser og risikoen ved å vente.

Planlegg hvor evakuerte og innsatspersonell skal tas imot, registreres, undersøkes og eventuelt renses før de går videre til fartøy, helikopter, ambulanse eller sykehus. Fjern forurensede ytterklær kontrollert og bruk målinger for å avgjøre videre rensing; utstyr og transportmidler kan også trenge kontroll. Hold forurenset og ren side adskilt og planlegg håndtering av klær og rensevann. Mistanke om forurensning må ikke forsinke livreddende behandling.

Loggfør hvilke enheter som var hvor, måleresultater, antatt eller registrert dose, personell- og pasientflyt, og hva som er sendt videre til helsevesen og DSA. Når livredningen er avsluttet, må det være tydelig hvem som overtar den videre radiologiske håndteringen, kontrollen av fartøy og utstyr og oppfølgingen av involverte. Samtrening bør prøve både sambandslinjer, deling av usikker informasjon og overgangen fra redning til radiologisk håndtering.