Dosegrenser og dosestyring for innsatspersonell
Strålevernforskriftens grenser for redningsarbeid, Helsedirektoratets styringsgrenser, frivillighet over 50 mSv, planlegging av dose og hvorfor svenske og internasjonale tall ikke gjelder i Norge.
Hvorfor dosegrenser er et ledelsesansvar
De fleste branner og ulykker med radioaktive kilder gir svært lave doser til mannskapene. Helsedirektoratet skriver at det ved de fleste objekter er lite sannsynlig at innsatspersonell får mer enn 1 mSv under en vanlig redningsinnsats. Unntakene er innsats nær en skadet reaktor eller nær kraftige enkeltkilder, og det finnes få av dem i Norge. Når unntaket inntreffer, må innsatsleder likevel kunne ta beslutninger om dose raskt, og helst ha tenkt gjennom dem på forhånd.
Norsk regelverk
Strålevernforskriften § 32 setter dosegrensen for arbeidstakere til 20 mSv effektiv dose per år. Grensen for øyelinsen er 20 mSv per år, og for hud og for hender og føtter 500 mSv per år. For foster hos en gravid arbeidstaker er grensen 1 mSv for resten av svangerskapet. For allmennheten er grensen 1 mSv per år (§ 6).
Etter strålevernforskriften § 7 skal redningsarbeid i nødssituasjoner så langt som mulig utføres innenfor dosegrensene for arbeidstakere. Arbeid som kan gi effektiv dose over 50 mSv, skal bare utføres av frivillige som er tilstrekkelig informert om strålerisikoen. Gravide skal ikke delta. Å overskride grensen kan bare aksepteres for å redde liv, unngå alvorlig helseskade eller hindre en omfattende oppskalering av ulykken. Effektive doser over 500 mSv skal så langt som mulig unngås.
Forskriften skiller altså mellom tre nivåer: arbeid innenfor de vanlige grensene, frivillig innsats over 50 mSv med et tydelig formål, og et tak på 500 mSv som så langt som mulig skal unngås. Helsedirektoratets retningslinje fra 2017 viser til paragrafnumrene i den tidligere forskriften. Dosegrensene for arbeidstakere står nå i § 32.
Helsedirektoratets praktiske styringsgrenser
Helsedirektoratets CBRNE-retningslinje sier at personell skal byttes før de når 1 mSv effektiv dose i en vanlig driftssituasjon, og før 10 mSv ved ressursmangel. I nødssituasjoner kreves frivillighet over 50 mSv, og doser over 500 mSv skal så langt som mulig unngås. Ved de fleste objekter er det ifølge retningslinjen lite sannsynlig at innsatspersonell får mer enn 1 mSv under vanlig redningsinnsats.
Helsedirektoratet anbefaler at elektroniske persondosimetre hos brann, redning og politi som arbeider inn mot hot zone, har alarmgrense 1 på 100 µSv/t (doserate) og alarmgrense 2 på 10 mSv (akkumulert effektiv dose). Alarmgrense 1 markerer i retningslinjen grensen mellom hot zone og warm zone. Alarmgrense 2 er signal om tilbaketrekking eller mannskapsbytte; 10 mSv er halvparten av årsgrensen for yrkeseksponerte og omtrent det samme som en CT-undersøkelse.
| Effektiv dose | Hva det betyr for innsatsen | Grunnlag |
|---|---|---|
| 1 mSv | Bytt personell før dette ved vanlig drift | Helsedirektoratet 2017 |
| 10 mSv | Alarmgrense 2; bytt personell før dette ved ressursmangel | Helsedirektoratet 2017 |
| 20 mSv per år | Vanlig dosegrense for arbeidstakere | Strålevernforskriften § 32 |
| Over 50 mSv | Bare frivillige som er informert; bare for å redde liv, unngå alvorlig helseskade eller hindre oppskalering | Strålevernforskriften § 7 |
| Over 500 mSv | Skal så langt som mulig unngås | Strålevernforskriften § 7 |
Hva dosene betyr for helsen
Stråledoser på 0–10 mSv er vanligvis uten helsemessig betydning. Ved doser under 100 mSv er helseskade ikke påvist med sikkerhet. Over 100 mSv øker sannsynligheten for sykdom senere i livet, først og fremst kreft og hjerte- og lungesykdom, men den er fortsatt svært liten; fosterskade kan oppstå over 100 mSv. Doser over 500–1000 mSv kan gi akutt strålesyndrom.
IAEA gir et eksempel på informasjonen frivillige skal få: 100 mSv gir ingen kortsiktige virkninger, men gir en liten økning, omtrent 0,5 prosent, i risikoen for å dø av kreft. Ved 500–1000 mSv kan det komme oppkast på kort sikt, og risikoen for å dø av kreft øker fra omtrent 25 til omtrent 30 prosent. En dose på 3000 mSv kan være livstruende.
Frivillighet må avklares før alarmen går
Å be om frivillige midt i en innsats skaper lojalitetspress. Den svenske læreboken fra MSB anbefaler at hver enkelt tar stilling til frivillighet før en innsats, nettopp for å unngå en lojalitetskonflikt med arbeidsgiver og kolleger. Det er et godt råd også i Norge:
- Ta opp frivillighet og strålerisiko i opplæring og øvelser, ikke først på skadestedet.
- Gravide skal ikke delta. Avklar på forhånd hvordan dette ivaretas, slik at det ikke blir et spørsmål på skadestedet.
- Gi de frivillige konkret informasjon om oppgaven, forventet doserate, tid og risiko.
- Loggfør hvem som sa ja, hva de ble informert om og hvem som besluttet.
Dosimeteret viser ikke hele dosen
Persondosimetre måler ytre bestråling. Dose fra radioaktivt stoff som pustes inn eller svelges, kommer i tillegg. Fukushima viser hvor stor denne delen kan bli: den høyeste dosen til en arbeider var 678 mSv, og 590 mSv av dette kom fra intern forurensning, blant annet fordi åndedrettsvernet ble brukt feil. Dosegrensene forutsetter derfor at åndedrettsvern og forurensningskontroll fungerer.
Under ulykken på Fukushima Daiichi i 2011 ble brannbiler og brannvannsledninger brukt til å pumpe ferskvann og sjøvann inn i reaktorene. Eksplosjonen i reaktor 3 skadet slanger og brannbiler. Dosegrensen for innsatspersonell ble midlertidig hevet til 250 mSv, men 100 mSv forble grensen for brannvesenets mannskaper ved livreddende innsats. Seks arbeidere fikk mer enn 250 mSv; den høyeste dosen var 678 mSv, hvorav 590 mSv kom fra intern forurensning blant annet på grunn av feil bruk av åndedrettsvern.
Planlegg dosen før laget går inn
- Beskriv oppgaven: hva skal gjøres, og er den livreddende?
- Få en doserate: målt, eller et anslag fra fagstøtte.
- Beregn forventet dose for oppgaven, med tid for å gå inn og ut.
- Velg nivå: under 1 mSv, opp til 10 mSv ved ressursmangel, eller frivillig innsats over 50 mSv.
- Sett vendepunkt: tid, dosimeterverdi eller doserate som utløser retrett.
- Registrer navn, dosimeterverdier og oppgaver ved uttrekk.
Et vendepunkt er en verdi som er avtalt på forhånd, slik at ingen må ta stilling til det i strålefeltet. IAEA bruker samme prinsipp, men med høyere tall enn de norske, se tabellen nedenfor.
Der kildene spriker
Kildene bruker ulike tall, og bare de norske gjelder for norske mannskaper. Tabellen viser hvorfor du må vite hvilken kilde et tall kommer fra.
| Kilde | Tall | Status for norsk innsats |
|---|---|---|
| Strålevernforskriften § 7 | Frivillighet over 50 mSv; unngå over 500 mSv | Gjeldende norsk regel |
| Helsedirektoratet 2017 | Bytt før 1 mSv, eller før 10 mSv ved ressursmangel | Norsk faglig retningslinje |
| IAEA 2006, tabell 5 | Vendedose («turn back dose») 1000 mSv for livreddende tiltak, 500 mSv for å hindre alvorlig helseskade eller katastrofale forhold (blant annet brann), 50 mSv for å unngå stor kollektiv dose | Internasjonal veiledning; høyere enn norske grenser |
| MSB (Sverige) 2012 | Frivillige når årsgrensen 50 mSv kan overskrides; over 100 mSv bare livreddende | Svensk regel på det tidspunktet, ikke norsk |
| StrålevernHefte 14 | 0,5 Sv ved akutt livreddende innsats, ellers under 0,1 Sv | Eldre norsk hefte; erstattet av gjeldende forskrift |
| Japan, Fukushima 2011 | Midlertidig 250 mSv for innsatspersonell, 100 mSv for brannvesenet ved livredning | Nasjonal krisebeslutning i Japan |
Les videre
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.